Gjøvik gård - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 29. aug. 2025 kl. 09:02

2025-08-29T09:02:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 09:02
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	~~}}{{Artikkelkoord\|60.7932855\|N\|10.6922424\|Ø~~}}		}}
	'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med [[Mjøsmuseet]]. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for [[Gjøvikmarken]], siden 1962. Både bygningene og parken ble fredet i 2008 ut fra ønsket om å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstida i Norge.		'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med [[Mjøsmuseet]]. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for [[Gjøvikmarken]], siden 1962. Både bygningene og parken ble fredet i 2008 ut fra ønsket om å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstida i Norge.

Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|60.7932855\|N\|10.6922424\|Ø}}

Eivind Moskvil: Koord

2025-08-29T09:01:29Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 09:01
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}{{Artikkelkoord\|60.7932855\|N\|10.6922424\|Ø}}

	'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med [[Mjøsmuseet]]. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for [[Gjøvikmarken]], siden 1962. Både bygningene og parken ble fredet i 2008 ut fra ønsket om å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstida i Norge.		'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61/1). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)\|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er eid av Gjøvik kommune og forvaltes i samarbeid med [[Mjøsmuseet]]. Eiendommen er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Parken har vært åsted for [[Gjøvikmarken]], siden 1962. Både bygningene og parken ble fredet i 2008 ut fra ønsket om å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstida i Norge.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:02Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 73:		Linje 73:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843'', Gjøvik historielag 1994. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}.		*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass : Gjøviks Glasværk 1807-1843'', Gjøvik historielag 1994. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}.
	*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.]		*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.]

Kallrustad: /* Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter */

2021-02-02T14:15:38Z

Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 14:15
Linje 32:		Linje 32:
	En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»		En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»

	Alf Mjøen var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet ~~"Gjøvik~~ gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf ~~Mjøen"~~. Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.		Alf Mjøen var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet «Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen». Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.

	== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst ==		== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst ==

Heidi Froknestad: /* Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst */

2021-02-02T10:43:16Z

Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:43
Linje 53:		Linje 53:

	''Alf''»</blockquote>		''Alf''»</blockquote>




	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Heidi Froknestad: /* Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter */

2021-02-02T10:42:38Z

Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:42
Linje 28:		Linje 28:
	Statsagronom [[Niels Hansen (1824-1904)\|Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894.		Statsagronom [[Niels Hansen (1824-1904)\|Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894.

	Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter~~, og etter hvert utleieleiligheter~~. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.		Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Etter hvert ble det mange utleieenheter også, så på Gjøvik gård har det bodd mange mennesker gjennom tida.

	En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»		En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»

Heidi Froknestad: /* Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter */

2021-02-02T10:38:08Z

Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:38
Linje 26:		Linje 26:
	Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.		Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.

	Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894.		Statsagronom [[Niels Hansen (1824-1904)\|Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894.

	Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter, og etter hvert utleieleiligheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.		Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter, og etter hvert utleieleiligheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.

Heidi Froknestad på 2. feb. 2021 kl. 10:35

2021-02-02T10:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:35
Linje 26:		Linje 26:
	Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.		Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.

	Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. ~~Han~~ var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. ~~Alf~~ Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.		Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894.

			Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter, og etter hvert utleieleiligheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.

			En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»

			Alf Mjøen var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.

	== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst ==		== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst ==
Linje 49:		Linje 55:


	~~Gjøvik gård var en stor arbeidsplass~~
	Gården var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.

	Ei stund var det stort grisefjøs på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923\|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.»

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Heidi Froknestad: /* Gjøvik gård var en stor arbeidsplass */

2021-02-02T10:28:41Z

Gjøvik gård var en stor arbeidsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:28
Linje 48:		Linje 48:
	''Alf''»</blockquote>		''Alf''»</blockquote>

	== Gjøvik gård var en stor arbeidsplass==
			Gjøvik gård var en stor arbeidsplass
	Gården var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.		Gården var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer.

Heidi Froknestad: /* Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter */

2021-02-02T10:26:37Z

Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:26
Linje 22:		Linje 22:

	== Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter ==		== Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter ==
	Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.		Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432.

			Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861.

	Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.		Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen\|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde.