Gjøvik kirke - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 26. apr. 2025 kl. 22:01

2025-04-26T22:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 22:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''Gjøvik kirke''' ([[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]]) het opprinnelig ''Hunn- og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]], bygget i 1822, kom utenfor byens murer da [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens innbyggere, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal\|Vardal kommune]] satte for bruk av kirka.		'''Gjøvik kirke''' ([[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]]) het opprinnelig ''Hunn- og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]], bygget i 1822, kom utenfor byens murer da [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens innbyggere, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal\|Vardal kommune]] satte for bruk av kirka.

	Problemet med den åttekantede kirken var at det høye kirkerommet var vanskelig å varme opp, et problem de delte med ~~vardøling~~.		Problemet med den åttekantede kirken var at det høye kirkerommet var vanskelig å varme opp, et problem de delte med vardølingene.

	Overrettssakfører Martin Engelhardt Hoff gikk i spissen for å få en kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirken i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Hoff gikk personlig konkurs, men da hans svigerfar, garver og bryggerieier Forseth, døde 1. desember 1880, ble han igjen velstående. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en egnet tomt til den nye kirken, med forutsetning om lik eiendomsrett for både Vardal og Gjøvik. Politikerne tok gladelig imot tilbudet.		Overrettssakfører Martin Engelhardt Hoff gikk i spissen for å få en kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirken i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Hoff gikk personlig konkurs, men da hans svigerfar, garver og bryggerieier Forseth, døde 1. desember 1880, ble han igjen velstående. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en egnet tomt til den nye kirken, med forutsetning om lik eiendomsrett for både Vardal og Gjøvik. Politikerne tok gladelig imot tilbudet.

Simen1995: rikting skrivemåte per https://naob.no/ordbok/vard%C3%B8l

2025-04-26T22:01:30Z

rikting skrivemåte per https://naob.no/ordbok/vard%C3%B8l

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 22:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''Gjøvik kirke''' ([[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]]) het opprinnelig ''Hunn- og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]], bygget i 1822, kom utenfor byens murer da [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens innbyggere, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal\|Vardal kommune]] satte for bruk av kirka.		'''Gjøvik kirke''' ([[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]]) het opprinnelig ''Hunn- og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]], bygget i 1822, kom utenfor byens murer da [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens innbyggere, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal\|Vardal kommune]] satte for bruk av kirka.

	Problemet med den åttekantede kirken var at det høye kirkerommet var vanskelig å varme opp, et problem de delte med ~~vardalingene~~.		Problemet med den åttekantede kirken var at det høye kirkerommet var vanskelig å varme opp, et problem de delte med vardøling.

	Overrettssakfører Martin Engelhardt Hoff gikk i spissen for å få en kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirken i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Hoff gikk personlig konkurs, men da hans svigerfar, garver og bryggerieier Forseth, døde 1. desember 1880, ble han igjen velstående. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en egnet tomt til den nye kirken, med forutsetning om lik eiendomsrett for både Vardal og Gjøvik. Politikerne tok gladelig imot tilbudet.		Overrettssakfører Martin Engelhardt Hoff gikk i spissen for å få en kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirken i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Hoff gikk personlig konkurs, men da hans svigerfar, garver og bryggerieier Forseth, døde 1. desember 1880, ble han igjen velstående. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en egnet tomt til den nye kirken, med forutsetning om lik eiendomsrett for både Vardal og Gjøvik. Politikerne tok gladelig imot tilbudet.

Simen1995: formatering, grammatikk, div.

2025-04-26T21:59:30Z

formatering, grammatikk, div.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 21:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}		{{Thumb\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}
	'''[[Gjøvik kirke]]''', [[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]], het opprinnelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]] ~~bygd~~ 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik ~~kommune~~\|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens ~~befolkning~~, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden [[Hunn kirke]] lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede ~~kirka~~ var at ~~den~~ var vanskelig å ~~få varmet~~ opp ~~det høye kirkerommet. Men det var~~ et problem de delte med ~~vardølene~~. Overrettssakfører [[Martin Engelhardt Hoff~~]] var den som~~ gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at ~~kirka~~ i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. ~~Selv~~ gikk ~~han~~ konkurs~~. Men så døde Hoffs~~ svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880~~. Hoff~~ ble igjen ~~en velholden mann~~. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en ~~passende~~ tomt til ~~en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at~~ både Vardal og Gjøvik ~~skulle ha lik eiendomsrett over den~~. Politikerne tok ~~med glede i mot~~ tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet~~. Den lå~~ på en haug ~~som var~~ bevokst av gran og furu. ~~Nedover~~ mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Kirken ble tegnet som en [[langkirke]] i ~~[[Nygotikk\|~~nygotisk stil]] i tre. Altertavlen fra 1883 ble bestilt ~~fra~~ og malt av [[Asta Nørregaard]] (~~1853-1933~~), den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å utsmykke en altertavle.		'''Gjøvik kirke''' ([[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]]) het opprinnelig ''Hunn- og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]], bygget i 1822, kom utenfor byens murer da [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens innbyggere, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal\|Vardal kommune]] satte for bruk av kirka.

			Problemet med den åttekantede kirken var at det høye kirkerommet var vanskelig å varme opp, et problem de delte med vardalingene.

			Overrettssakfører Martin Engelhardt Hoff gikk i spissen for å få en kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirken i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Hoff gikk personlig konkurs, men da hans svigerfar, garver og bryggerieier Forseth, døde 1. desember 1880, ble han igjen velstående. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en egnet tomt til den nye kirken, med forutsetning om lik eiendomsrett for både Vardal og Gjøvik. Politikerne tok gladelig imot tilbudet.

			Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]], øst for det gamle poståpneriet, på en haug bevokst med gran og furu. Ned mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert, var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Kirken ble tegnet som en [[langkirke]] i nygotisk stil i tre. [[Altertavle\|Altertavlen]] fra 1883 ble bestilt av – og malt av – [[Asta Nørregaard]] (1853–1933), den første kvinnelige maler i Norge som fikk oppdrag med å utsmykke en altertavle.

	===Grunnsteinnedleggelse===		===Grunnsteinnedleggelse===

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:51:17Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}		{{Thumb\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}
	'''[[Gjøvik kirke]]''', [[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]], het opprinnelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]] bygd 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden [[Hunn kirke]] lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene. Overrettssakfører [[Martin Engelhardt Hoff]] var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Kirken ble tegnet som en [[langkirke]] i [[Nygotikk\|nygotisk stil]] i tre. Altertavlen fra 1883 ble bestilt fra og malt av [[Asta Nørregaard]] (1853-1933), den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å utsmykke en altertavle.		'''[[Gjøvik kirke]]''', [[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]], het opprinnelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]] bygd 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden [[Hunn kirke]] lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene. Overrettssakfører [[Martin Engelhardt Hoff]] var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Kirken ble tegnet som en [[langkirke]] i [[Nygotikk\|nygotisk stil]] i tre. Altertavlen fra 1883 ble bestilt fra og malt av [[Asta Nørregaard]] (1853-1933), den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å utsmykke en altertavle.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:06:38Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:06
Linje 19:		Linje 19:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{kartverket\|1250294}}

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-31T21:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 21:15
Linje 19:		Linje 19:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kartverket\|1250294}}		* {{kartverket\|1250294}}


	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79799\|N\|10.68735\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79799\|N\|10.68735\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-01-24T09:49:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 09:49
Linje 22:		Linje 22:
	* {{kartverket\|1250294}}		* {{kartverket\|1250294}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
	{{artikkelkoord\|60.79799\|N\|10.68735\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79799\|N\|10.68735\|Ø}}

PaulVIF: litt arkitektur

2021-01-31T10:18:18Z

litt arkitektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}		{{thumb høyre\|Gjøvik kirke 2008.jpg\|Gjøvik kirke i 2008.\|Jensens}}
	'''[[Gjøvik kirke]]''', [[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]], het opprinnelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]] bygd 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden [[Hunn kirke]] lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene. Overrettssakfører [[Martin Engelhardt Hoff]] var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]].		'''[[Gjøvik kirke]]''', [[Kirkegata (Gjøvik)\|Kirkegata 9]], het opprinnelig ''Hunn og Gjøvik kirke''. Foranledningen var at [[Hunn kirke]] bygd 1822 kom utenfor byens murer da [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]] ble egen by i [[1861]]. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden [[Hunn kirke]] lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene [[Vardal kommune]] satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene. Overrettssakfører [[Martin Engelhardt Hoff]] var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i [[Klokkerskogen]] øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot [[Mjøsa]] og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Kirken ble tegnet som en [[langkirke]] i [[Nygotikk\|nygotisk stil]] i tre. Altertavlen fra 1883 ble bestilt fra og malt av [[Asta Nørregaard]] (1853-1933), den første kvinnelige maler i Norge som fikk i oppdrag å utsmykke en altertavle.

	===Grunnsteinnedleggelse===		===Grunnsteinnedleggelse===

Kallrustad: bilde

2015-12-02T12:16:01Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 12:16
Linje 9:		Linje 9:

	=== Innvielsen av Hunn og Gjøvik kirke ===		=== Innvielsen av Hunn og Gjøvik kirke ===
			{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00027 NB MIT FNR 14033.jpg\|Gjøvik kirke i 1954.\|Jac. Brun}}
	Biskop [[Halvor Folkestad]] innviet kirka på allehelgensdag onsdag 1. november 1882.<ref> Gjøviks Blad 7. nov. 1882</ref> Tidlig om morgenen strømmet folk til i gatene. Mange kom og fra de tilgrensede byene. Klokka 10 ankom prosesjonen kirka. Men før det hadde de som hadde fått adgangstegn til å overvære innvielsen funnet sine plasser. Foruten biskop Folkestad og Vardals sokeprest Peter Gustav Blom, fire prester fra nærområdet. Prost Blom talte ut fra Johannes 8:31«Joh 8,31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler». Biskopen talte om sannheten og friheten, og om menneskets frigjørelse fra syndens trelldom.Under gudstjenesten deltok et stort blandakor. Gudstjenesten sluttet kl 13.30, og kl 15 samlet 100 innbudte gjester seg til middag og kaffe på [[Viktoria hotell]]. Overretssakfører Martin Engelhardt Hoff og hustru Julie bekostet ca 60.000 av utgiftene til byggingen av kirka og inventaret.		Biskop [[Halvor Folkestad]] innviet kirka på allehelgensdag onsdag 1. november 1882.<ref> Gjøviks Blad 7. nov. 1882</ref> Tidlig om morgenen strømmet folk til i gatene. Mange kom og fra de tilgrensede byene. Klokka 10 ankom prosesjonen kirka. Men før det hadde de som hadde fått adgangstegn til å overvære innvielsen funnet sine plasser. Foruten biskop Folkestad og Vardals sokeprest Peter Gustav Blom, fire prester fra nærområdet. Prost Blom talte ut fra Johannes 8:31«Joh 8,31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler». Biskopen talte om sannheten og friheten, og om menneskets frigjørelse fra syndens trelldom.Under gudstjenesten deltok et stort blandakor. Gudstjenesten sluttet kl 13.30, og kl 15 samlet 100 innbudte gjester seg til middag og kaffe på [[Viktoria hotell]]. Overretssakfører Martin Engelhardt Hoff og hustru Julie bekostet ca 60.000 av utgiftene til byggingen av kirka og inventaret.

Kallrustad: /* Grunnsteinnedleggelse */

2015-03-04T10:38:55Z

Grunnsteinnedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:38
Linje 3:		Linje 3:

	===Grunnsteinnedleggelse===		===Grunnsteinnedleggelse===
	Grunnsteinnedleggelsen skjedde den 31. juli [[1881]]. Mange hadde samlet seg og overvar det hele. Da prosesjonen med blant andre flere av begge kommunenes representanter deltok, var kommet på plass, talte prost [[Peter Blom\|Peter Gustav Blom]] over 1. Peter 2: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme». Prost Blom la et dokument ned i en kobberhylse som fortalte at Martin Engelhardt Hoff og frue skjenket denne kirke da Halvor Olsen Folkestad<ref>Den første biskop i Hamar i moderne tid</ref> var biskop i Hamar stift. Hylsa ble så lagt i grunnmuren. Ordfører i Vardal, Jørgensen- Veum og ordfører i Gjøvik, [[Haagen Skattum]], murte deretter igjen grunnsteinen. Høytideligheten ble omkranset av salmene Vår Gud han er så fast en borg» og «Kirken er et gammelt hus»		Grunnsteinnedleggelsen skjedde den 31. juli [[1881]]. Mange hadde samlet seg og overvar det hele. Da prosesjonen med blant andre flere av begge kommunenes representanter deltok, var kommet på plass, talte prost [[Peter Blom\|Peter Gustav Blom]] over 1. Peter 2: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme». Prost Blom la et dokument ned i en kobberhylse som fortalte at Martin Engelhardt Hoff og frue skjenket denne kirke da [[Halvor Folkestad\|Halvor Olsen Folkestad]]<ref>Den første biskop i Hamar i moderne tid</ref> var biskop i Hamar stift. Hylsa ble så lagt i grunnmuren. Ordfører i Vardal, Jørgensen-Veum, og ordfører i Gjøvik, [[Haagen Skattum]], murte deretter igjen grunnsteinen. Høytideligheten ble omkranset av salmene Vår Gud han er så fast en borg» og «Kirken er et gammelt hus»

	=== Byggeperioden ===		=== Byggeperioden ===