Gjøvik kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-03-17T09:51:24Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 09:51
Linje 32:		Linje 32:
	[[Holmen Brænderi]] er en næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.		[[Holmen Brænderi]] er en næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.

	[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.		[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.

	[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917) fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud, og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].		[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917) fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud, og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].

PaulVIF: /* Organisasjonsliv */

2024-12-13T15:55:29Z

Organisasjonsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 15:55
Linje 88:		Linje 88:
	Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].		Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].

	Gjøvik og [[~~Toten~~]] fikk i 2019 sin første [[Den katolske kirke\|katolske kirke]] siden [[reformasjonen]] da [[St. Andreas kirke (Gjøvik)\|St. Andreas kirke]] ble innviet i lokaler kjøpt av [[Frelsesarmeen]].		Gjøvik, [[Toten]] og [[Land]] fikk i 2019 sin første [[Den katolske kirke\|katolske kirke]] siden [[reformasjonen]] da [[St. Andreas kirke (Gjøvik)\|St. Andreas kirke]] ble innviet i lokaler kjøpt av [[Frelsesarmeen]].

	== Se også ==		== Se også ==

PaulVIF: /* Organisasjonsliv */

2024-12-13T15:54:33Z

Organisasjonsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 15:54
Linje 88:		Linje 88:
	Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].		Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].

	Gjøvik fikk i 2019 sin første [[Den katolske kirke\|katolske kirke]] siden [[reformasjonen]] da [[St. Andreas kirke (Gjøvik)\|St. Andreas kirke]] ble innviet i lokaler kjøpt av [[Frelsesarmeen]].		Gjøvik og [[Toten]] fikk i 2019 sin første [[Den katolske kirke\|katolske kirke]] siden [[reformasjonen]] da [[St. Andreas kirke (Gjøvik)\|St. Andreas kirke]] ble innviet i lokaler kjøpt av [[Frelsesarmeen]].

	== Se også ==		== Se også ==

PaulVIF: /* Organisasjonsliv */

2024-12-13T13:25:34Z

Organisasjonsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 13:25
Linje 87:		Linje 87:

	Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].		Gjøvik har [[Gjøvik Lions Club\|egen avdeling av Lions Club]].

			Gjøvik fikk i 2019 sin første [[Den katolske kirke\|katolske kirke]] siden [[reformasjonen]] da [[St. Andreas kirke (Gjøvik)\|St. Andreas kirke]] ble innviet i lokaler kjøpt av [[Frelsesarmeen]].

	== Se også ==		== Se også ==

Kallrustad: /* Industrihistorie */ forkorter, egne artikler er oppretta

2024-11-22T08:24:00Z

Industrihistorie: forkorter, egne artikler er oppretta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 08:24
Linje 69:		Linje 69:
	I dag (2021) har Moelven Mjøsbruket 36 ansatte og en omsetning på 270 millioner. 70% går til eksport. Kilder: <ref>Glåmdalen 04.05.1977. Samhold Velgeren 04.05.1977. OA 24.12.1977. OA 03.09.1984. Ringsaker Blad 28.06.1988. OA 17.03.2021.</ref>		I dag (2021) har Moelven Mjøsbruket 36 ansatte og en omsetning på 270 millioner. 70% går til eksport. Kilder: <ref>Glåmdalen 04.05.1977. Samhold Velgeren 04.05.1977. OA 24.12.1977. OA 03.09.1984. Ringsaker Blad 28.06.1988. OA 17.03.2021.</ref>

	[[Kjells Markiser]] var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. ~~Kjells Markiser~~ eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i [[Molde]]: [[Hunter Douglas Norge AS]]. ~~Det har fortsatt et kontor på Gjøvik og et lager på [[Biri]].~~		[[Kjells Markiser]] var et firma i Gjøvik som produserte solskjermingsutstyr, levegger og annet til terrasser, vinduer osv. Det ble stiftet i 1980 av Kjell Neråsen og eksisterer fortsatt som merkenavn i det firmaet som til slutt overtok og fortsatt eksisterer med produksjonsanlegg i [[Molde]]: [[Hunter Douglas Norge AS]].
	Det var [[Kjell Neråsen]] (1944-2017) fra [[Snertingdal]] som stiftet firmaet i 1980. Han bygde opp bedriften til å bli størst i Norge, og trolig i Skandinavia. Neråsen solgte i 1991 til [[Arne Johan Jørgensveen]] fra [[Hov]]. Han hadde på sin side solgt sin mors etter hvert landskjente bedrift, [[Berthas Bakerier AS]] i [[Fall]] i [[Søndre Land]] på slutten av 80-tallet.
	Det gikk ikke bra med Jørgensveens drift av Kjells Markiser og fra 01.01.2000 tilhørte det det nystiftede selskapet [[Hunder Douglas Norge]], et datterselskap av det verdensomspennende nederlandsbaserte [[Hunter Douglas N.V.]] <ref> OA 27.04.1996, 05.10.1999, 03.08.2015 og 24.05.2017. Internett 03.04.2023: kjellsmarkiser.no/kontakt/</ref>

	[[Scandic Markiser]] er en produksjonsbedrift som lager og monterer solskjermingsartikler, levegger og annet for bygninger. Den ble stiftet 1. mai 1995 etter en uoverensstemmelse mellom seks tidligere ansatte i [[Kjells Markiser]] og dennes ledelse med eier [[Arne Johan Jørgensveen]].
	~~Scandic startet opp i lokalene etter tidligere [[Hed-Opp]] på [[Kirkeby]], daglig leder var [[Arild Berg]].~~
	Scandic Markiser har i dag (2023) 120 ansatte hvorav ca. 45 i Gjøvik. Bedriften flyttet inn i sitt nye bygg i [[Damstedet]] i 2016. Familien Berg solgte aksjemajoriteten i 2021 til nederlandske Verano. <ref>OA 17.01.1996, 07.09.1996, 29.01.2015 og 28.03.2023.</ref>

			[[Scandic Markiser]] er en produksjonsbedrift som lager og monterer solskjermingsartikler, levegger og annet for bygninger. Den ble stiftet 1. mai 1995 etter en uoverensstemmelse mellom ansatte i [[Kjells Markiser]] og det firmaets ledelse.

	Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]].		Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]].

Kallrustad: /* Industrihistorie */ forkorter, se mer info. i artiklene om de enkelte bedriftene

2024-11-22T07:59:18Z

Industrihistorie: forkorter, se mer info. i artiklene om de enkelte bedriftene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 07:59
Linje 55:		Linje 55:
	[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.		[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.

	[[Engers Lefsebakeri]] i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Som firma har det eksistert siden 1951, den gang drevet av Oddveig og Reidar Enger. Det var i familiens eie til 1986 da det ble solgt til AJJ Holding / Bertas Bakerier. Etter diverse endringer i eierstrukturen er det i dag (2023) et 100 % heleid datterselskap i Mustad Industrier AS. Dagens produktspekter er ulike varianter av lefser og lomper samt takkestekt pizzabunn. Direktedistribusjon av varene går til Hedmark, Oppland og deler av Akershus og Buskerud. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i sving i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.~~<ref>Engers Lefsebakeris hjemmeside www.lompe.no, div. lokalaviser 1970 – 2020.</ref>~~		[[Engers Lefsebakeri]] i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i sving i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.

	[[Gjøvik Persiennefabrikk]] var en fabrikk som lagde og monterte rullegardiner, persienner og gardinbrett~~. Den ble~~ etablert i 1959 av [[Nils Trandokken]] og var så vidt vi vet den første i Gjøvik som produserte slike varer i stor skala. Han holdt til i en leid garasje på [[Kråkjordet]], senere i et lokale i [[Gjøvik Arbeidersamfund]]. Så flyttet han produksjonen til [[Ibsens gate]] der politihuset ligger i dag (2023). ~~På det meste var det ansatt ca. 5 – 7 personer i glanstida på 60-70-tallet. Nå inngikk også markiser i produktspekteret, produsert i Trandokkens kjeller i [[Johan Castbergs gate]]. [[~~Tor Arne Rudsengen]] overtok i 1998 og flyttet produksjonen til Rotstigen-bygget i [[Ringvegen~~]]. Nå kom produkter som utvendige persienner, lameller og screens med i produktspekteret~~. Rudsengen ~~gikk av med pensjon~~ i 2015. ~~Da hadde det skjedd store omorganiseringer og oppkjøp hos konkurrentene og han valgte å legge ned. <ref>Personlige opplysninger fra Tor Arne Rudsengen</ref>~~		[[Gjøvik Persiennefabrikk]] var en fabrikk som lagde og monterte rullegardiner, persienner og gardinbrett, etablert i 1959 av Nils Trandokken. Tor Arne Rudsengen overtok i 1998 og flyttet produksjonen til Rotstigen-bygget i Ringvegen. Rudsengen la ned fabrikken i 2015.

	[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.		[[Mustad Autoline]] er et datterselskap i [[Mustad]]-konsernet, med tilhold på Gjøvik. Det ble etablert for å betjene linefiskeflåten med maskinell håndtering av liner. Kilometervis med line påsettes agn automatisk, settes i havet og trekkes inn med fangsten etterpå. De første reelle prøvene foregikk i 1971 og allerede i 1972 vistes gode erfaringer som smittet til stor interesse i markedet. Produksjonsbedriften holdt til i de gamle lokalene etter [[Gjøvik Støperi]] og fikk snart 70 ansatte.

Kallrustad: /* Se også */

2024-10-07T09:03:03Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 09:03
Linje 96:		Linje 96:
	*[[Garder i Gjøvik]]		*[[Garder i Gjøvik]]
	*[[Liste over boligbygg i regi av Gjøvik boligbyggelag]]		*[[Liste over boligbygg i regi av Gjøvik boligbyggelag]]
	*[[~~Vegnavn~~ i Gjøvik kommune]]		*[[Gater og veger i Gjøvik kommune]]

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:37:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:37
Linje 20:		Linje 20:

	== Den hvite by ved Mjøsa ==		== Den hvite by ved Mjøsa ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gjøvik sett fra Nordlia.jpg\|Den hvite by ved Mjøsa. Hvite hus kontrasteres mot blått mjøsvatn, grønne jorder og mørk skog (foto fra 2003).}}		{{Thumb\|Gjøvik sett fra Nordlia.jpg\|Den hvite by ved Mjøsa. Hvite hus kontrasteres mot blått mjøsvatn, grønne jorder og mørk skog (foto fra 2003).}}
	Et gammalt kallenavn på [[Gjøvik]] er ''Den hvite by ved Mjøsa''. Navnet ble sannsynligvis tatt i bruk først på 1900-tallet. Journalisten og lokalhistorikeren Reidar Dehn Monsen ([[Reidar Mollgard]]) tolka i [[1936]] uttrykket slik: «Et særpreg ved byen har vært den hvite farve på de fleste hus, og den har da også med rette fått navnet 'Den hvite by ved Mjøsa'».<ref>Monsen, Reidar Dehn: «Gjøvik og omegn som turiststrøk», i ''Kjenn ditt land - Gjøvik og Vardal'', 1936, s. 10, [[Kjenn Ditt Land]]</ref> Et annet oppnavn er ''Stolpestad''. Da det rundt forrige århundreskifte ble elektrisk lys på Gjøvik, prega nemlig lyssstolpene gatene.<ref>Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier'', Gjøvik 1960, s. 221.</ref> Stolpestad-navnet henta sikkert også inspirasjon fra garden [[Stolvstad]] (oftest skrevet Stolpestad) i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]].		Et gammalt kallenavn på [[Gjøvik]] er ''Den hvite by ved Mjøsa''. Navnet ble sannsynligvis tatt i bruk først på 1900-tallet. Journalisten og lokalhistorikeren Reidar Dehn Monsen ([[Reidar Mollgard]]) tolka i [[1936]] uttrykket slik: «Et særpreg ved byen har vært den hvite farve på de fleste hus, og den har da også med rette fått navnet 'Den hvite by ved Mjøsa'».<ref>Monsen, Reidar Dehn: «Gjøvik og omegn som turiststrøk», i ''Kjenn ditt land - Gjøvik og Vardal'', 1936, s. 10, [[Kjenn Ditt Land]]</ref> Et annet oppnavn er ''Stolpestad''. Da det rundt forrige århundreskifte ble elektrisk lys på Gjøvik, prega nemlig lyssstolpene gatene.<ref>Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier'', Gjøvik 1960, s. 221.</ref> Stolpestad-navnet henta sikkert også inspirasjon fra garden [[Stolvstad]] (oftest skrevet Stolpestad) i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]].

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:06:09Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:06
Linje 103:		Linje 103:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0502.html Befolkningsutviklinga i Gjøvik kommune 1951-2009 (SSB)]		*[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/0502.html Befolkningsutviklinga i Gjøvik kommune 1951-2009 (SSB)]
	* {{kartverket\|501485}}

	[[Kategori:Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Gjøvik kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69286\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79475\|N\|10.69286\|Ø}}

Kallrustad: /* Industrihistorie */ retter lenke etc.

2023-08-03T07:06:55Z

Industrihistorie: retter lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:06
Linje 34:		Linje 34:
	[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.		[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedrift som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til 1966. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Produksjonsanlegget lå i i en bygning som vendte mot Sommerfeldts gate, mens adressen var Storgaten 15, der klesbutikken til Rolf Backe lå før gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.

	[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad\|Hans ~~Christian~~ Alfstad]] ~~f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]],~~ fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].		[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917) fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud, og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].

	[[Hunton Fiber]] er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber.		[[Hunton Fiber]] er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber.