Gjøvik støperi - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-10-09T12:55:47Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 12:55
Linje 26:		Linje 26:
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.
			{{artikkelkoord\|60.7921381\|N\|10.6911674\|Ø}}

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2024-12-27T13:21:03Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 13:21
Linje 3:		Linje 3:

	== Etableringa ==		== Etableringa ==

	{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis [[verksmester]] og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis [[verksmester]] og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>
Linje 10:		Linje 9:

	== Felleskjøpet og ødegaardismen ==		== Felleskjøpet og ødegaardismen ==
			{{thumb\|Ballangruds maskinforretning - no-nb digifoto 20160121 00023 NB NS 000196A.jpg\|Støyperiet hadde utsalg i [[Oslo]].\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen.		I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

2024-10-17T12:13:38Z

Robot: Erstatter mal: Granvin 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:13
Linje 23:		Linje 23:

	*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}		*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*{{~~Granvin 1914~~}}, s. 20.		*[[Johan Granvin\|Granvin, Johan]]: ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', Kristiania 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120512001}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 10:24

2024-10-08T10:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 10:24
Linje 5:		Linje 5:

	{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis [[verksmester]] og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:38Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}		*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*{{Granvin 1914}}, s. 20.		*{{Granvin 1914}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:30Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 4:		Linje 4:
	== Etableringa ==		== Etableringa ==

	{{~~thumb høyre~~\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:39:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:39
Linje 27:		Linje 27:
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]

PaulVIF: /* Etableringa */

2020-07-22T16:41:34Z

Etableringa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 16:41
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2019-05-22T09:42:00Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*{{Granvin 1914}}, s. 20.		*{{Granvin 1914}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]
	[[Kategori:Opphør i 2002]]		[[Kategori:Opphør i 2002]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-02-03T10:11:16Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 10:11
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Granvin~~, Johan]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv~~ 1914'', s. 20.]		*{{Granvin 1914}}, s. 20.
	*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.		*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57.
	*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.		*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 10:24
Linje 5:		Linje 5:

	{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{Thumb\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis [[verksmester]] og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2020 kl. 16:41
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}		{{thumb høyre\|Gjovik stoperi rk 2012.jpg\|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].\|Erlend Bjørtvedt (2012)}}
	Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>		Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen\|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude>

	[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].		[[Formere\|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS\|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]].