Gjøvik tennisklubb - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord., hjemmeside

2025-11-10T08:27:31Z

koord., hjemmeside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 08:27
Linje 40:		Linje 40:
	*Knut Øyvind Topp. «Briskebyen 1940», i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 95.		*Knut Øyvind Topp. «Briskebyen 1940», i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 95.

			== Eksterne lenker ==
			*[https://gjoviktennisklubb.no/ Klubbens hjemmeside.]
			{{artikkelkoord\|60.798001\|N\|10.6696581\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Tennisklubber]]		[[Kategori:Tennisklubber]]

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenker

2025-06-02T07:04:46Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjovik tennisklubb.JPG\|Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gjovik tennisklubb.JPG\|Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på [[Gjøvik idrettsplass]].}}
	'''[[Gjøvik tennisklubb]]''' (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni [[1905]]. Klubben hadde opprinnelig navnet ''Gjøvik Lawn Tennisklubb''. Stifterne var Anders Furu, [[Marie Topp]], Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. </onlyinclude>		'''[[Gjøvik tennisklubb]]''' (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni [[1905]]. Klubben hadde opprinnelig navnet ''Gjøvik Lawn Tennisklubb''. Stifterne var Anders Furu, [[Marie Topp]], Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også [[Gjøvik]]-klubbens første styre. </onlyinclude>

	== Tennisens bakgunn: Den engelske sporten ==		== Tennisens bakgunn: Den engelske sporten ==

Simen1995: /* De lokale røttene: Mustad-fabrikken */ link

2025-05-31T17:33:54Z

De lokale røttene: Mustad-fabrikken: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:33
Linje 10:		Linje 10:
	Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen og divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.		Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen og divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.

	Tennissporten på Gjøvik kan samtidig ha fått inspirasjon fra de eldre klubbene i de to andre mjøsbyene, [[Hamar]] og [[Lillehammer]]. [[Lillehammer Lawn Tennisklubb]] ble stiftet alt i 1893, mens Hamar fikk sin klubb i 1903.		Tennissporten på Gjøvik kan samtidig ha fått inspirasjon fra de eldre klubbene i de to andre [[mjøsbyene]], [[Hamar]] og [[Lillehammer]]. [[Lillehammer Lawn Tennisklubb]] ble stiftet alt i 1893, mens Hamar fikk sin klubb i 1903.

	== Tennisen på Gjøvik før 1920: En klasseoverskridende sport? ==		== Tennisen på Gjøvik før 1920: En klasseoverskridende sport? ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:52:13Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:52
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Tennisklubber]]		[[Kategori:Tennisklubber]]

	[[~~kategori~~:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T08:50:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:50
Linje 42:		Linje 42:
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Tennisklubber]]		[[Kategori:Tennisklubber]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[kategori:Gjøvik kommune]]		[[kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Ola Alsvik: Korrektur og annet småtteri

2021-08-20T09:01:34Z

Korrektur og annet småtteri

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:08
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Korrektur

2018-09-12T11:48:17Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2018 kl. 11:48
Linje 6:		Linje 6:

	== De lokale røttene: Mustad-fabrikken ==		== De lokale røttene: Mustad-fabrikken ==
	<onlyinclude>Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad-fabrikken]]. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-årene en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i [[1889]]. Videre satte ~~den~~ engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.</onlyinclude> Anglemakeren [[Henry Haynes]] giftet seg imidlertid i [[Vardal]] og bosatte seg der. Det er mulig at Haynes kan ha spilt tennis og slik introdusert gjøvikenserne for sporten.		<onlyinclude>Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad-fabrikken]]. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-årene en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i [[1889]]. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.</onlyinclude> Anglemakeren [[Henry Haynes]] giftet seg imidlertid i [[Vardal]] og bosatte seg der. Det er mulig at Haynes kan ha spilt tennis og slik introdusert gjøvikenserne for sporten.

	Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen, litt divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.		Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen, litt divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.

Kallrustad: /* Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp */

2015-11-11T10:31:16Z

Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 10:31
Linje 22:		Linje 22:

	== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==		== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==
	{{thumb\|tennisspillere_gjovik.JPG\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet.}}		{{thumb\|tennisspillere_gjovik.JPG\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet}}
	Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tiden rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.		Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tiden rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.

Kallrustad: bildefiks

2015-11-11T10:31:07Z

bildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 10:31
Linje 22:		Linje 22:

	== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==		== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==
	~~[[Bilde:~~tennisspillere_gjovik.JPG~~\|thumb\|300px~~\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet.]]Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tiden rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.		{{thumb\|tennisspillere_gjovik.JPG\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet.}}
			Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tiden rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.

	I mellomkrigsårene var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeidermiljøet ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]].		I mellomkrigsårene var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeidermiljøet ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2021 kl. 09:01
Linje 6:		Linje 6:

	== De lokale røttene: Mustad-fabrikken ==		== De lokale røttene: Mustad-fabrikken ==
	<onlyinclude>Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad-fabrikken]]. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-~~årene~~ en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i [[1889]]. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.</onlyinclude> Anglemakeren [[Henry Haynes]] giftet seg imidlertid i [[Vardal]] og bosatte seg der. Det er mulig at Haynes kan ha spilt tennis og slik introdusert gjøvikenserne for sporten.		<onlyinclude>Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved [[O. Mustad & Søn\|Mustad-fabrikken]]. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i [[1889]]. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.</onlyinclude> Anglemakeren [[Henry Haynes]] giftet seg imidlertid i [[Vardal]] og bosatte seg der. Det er mulig at Haynes kan ha spilt tennis og slik introdusert gjøvikenserne for sporten.

	Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen~~, litt~~ divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.		Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen og divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården [[Heimdal (Gjøvik)\|Heimdal]] i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]]. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.

	Tennissporten på Gjøvik kan samtidig ha fått inspirasjon fra de eldre klubbene i de to andre mjøsbyene, [[Hamar]] og [[Lillehammer]]. [[Lillehammer Lawn Tennisklubb]] ble stiftet alt i 1893, mens Hamar fikk sin klubb i 1903.		Tennissporten på Gjøvik kan samtidig ha fått inspirasjon fra de eldre klubbene i de to andre mjøsbyene, [[Hamar]] og [[Lillehammer]]. [[Lillehammer Lawn Tennisklubb]] ble stiftet alt i 1893, mens Hamar fikk sin klubb i 1903.
Linje 14:		Linje 14:
	== Tennisen på Gjøvik før 1920: En klasseoverskridende sport? ==		== Tennisen på Gjøvik før 1920: En klasseoverskridende sport? ==
	[[Bilde:tennis_gjovik.JPG\|thumb\|300px\|left\|[[Fengselssletta]], hjemmebanen til Bakken IF. Bildet er fra 1929: Fra venstre står Rolf Petersen, Harald Pedersen og Willy Antzen. Legg merke til de mørke klærne!]]		[[Bilde:tennis_gjovik.JPG\|thumb\|300px\|left\|[[Fengselssletta]], hjemmebanen til Bakken IF. Bildet er fra 1929: Fra venstre står Rolf Petersen, Harald Pedersen og Willy Antzen. Legg merke til de mørke klærne!]]
	Sporten var primært forankert i engelske overklassemiljøer, i det bedre borgerskap i byene og i den engelske gentry eller lavadelen. Denne sosiale og kulturelle ~~forankringen~~ ble også avpeilet da tennisen ble introdusert i Norge. Det var i stor grad byenes bedre borgerskap, funksjonærer og akademikere som introduserte sporten. De første klubbene – [[Christiansands Lawn-tennis]] og [[Christiania Lawn-tennis club]] – ble stiftet i [[1888]]. [[Norges tennisforbund]] ble etablert i 25. juni 1909, ~~opprinnelig~~ under navnet [[Norges Lawn Tennis Forbund]]. Opprinnelig var det 11 klubber i forbundet, men visstnok hadde initiativtakerne til ~~sammenslutningen~~ kontakt med nesten 30 lokale klubber eller miljøer som på en eller annen måte hadde tennis på sitt program.		Sporten var primært forankert i engelske overklassemiljøer, i det bedre borgerskap i byene og i den engelske gentry eller lavadelen. Denne sosiale og kulturelle forankringa ble også avpeilet da tennisen ble introdusert i Norge. Det var i stor grad byenes bedre borgerskap, funksjonærer og akademikere som introduserte sporten. De første klubbene – [[Christiansands Lawn-tennis]] og [[Christiania Lawn-tennis club]] – ble stiftet i [[1888]]. [[Norges tennisforbund]] ble etablert i 25. juni 1909, først under navnet [[Norges Lawn Tennis Forbund]]. Opprinnelig var det 11 klubber i forbundet, men visstnok hadde initiativtakerne til sammenslutninga kontakt med nesten 30 lokale klubber eller miljøer som på en eller annen måte hadde tennis på sitt program.

	Det framstår som om tennisen på Gjøvik allerede fra starten hadde en annen sosial forankring enn den som dominerte ellers i landet. Kanskje det kan ha vært tilknytningen til de engelske arbeiderne ved Mustad som gjorde at sporten alt fra introduksjonen på 1880- og 90-tallet fikk et visst innpass i arbeidermiljøet ved bedriften. Samtidig er det åpenbart at medlemmene av det første styret i vesentlig grad var rekruttert blant byens tynne funksjonær- og akademikerstand. Med andre ord tegner den første tennisen i Gjøvik et tvetydig bilde.		Det framstår som om tennisen på Gjøvik allerede fra starten hadde en annen sosial forankring enn den som dominerte ellers i landet. Kanskje det kan ha vært tilknytningen til de engelske arbeiderne ved Mustad som gjorde at sporten alt fra introduksjonen på 1880- og 90-tallet fikk et visst innpass i arbeidermiljøet ved bedriften. Samtidig er det åpenbart at medlemmene av det første styret i vesentlig grad var rekruttert blant byens tynne funksjonær- og akademikerstand. Med andre ord tegner den første tennisen i Gjøvik et tvetydig sosio-økonomisk bilde.

	== Stjerner og bredde ==		== Stjerner og bredde ==
	Etter ~~etableringen~~ i 1905 gjennomlevde tennisen i Gjøvik noen blomstringsår med mange deltakere og et forholdsvis stort miljø. Eieren av [[Gjøvik gård]], [[Alf Mjøen]], undertegnet ca. 1907 kontrakt om leie av baner på ~~gårdens~~ grunn. Banen ble da ~~flytta~~ fra [[Tongjordet]]. Men virkelig fart i sakene ble det da tre baner ble anlagt på [[Gjøvik stadion\|idrettsplassen]] i 1911. Den store ~~stjernen~~ i miljøet var [[Fridtjof Skonnord]], sønn av isenkramhandler O. H. Skonnord, som opprinnelig var fra [[Snertingdal]] og drev forretning i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 7 i Gjøvik. Fridtjof Skonnord utmerket seg også i andre idretter, som turn og fotball, der han representerte klubben Gjøvik/Lyn. Skonnord ble kretsmester i tennis i ~~årene~~ mellom 1907 og 1910. I 1912 emigrerte imidlertid Skonnord til Amerika, og det ser ut som om tennismiljøet gjennomlevde en krisetid under første verdenskrig. Faktisk ser det ut som om sporten nærmest døde ut.		Etter etableringa i 1905 gjennomlevde tennisen i Gjøvik noen blomstringsår med mange deltakere og et forholdsvis stort miljø. Eieren av [[Gjøvik gård]], [[Alf Mjøen]], undertegnet ca. 1907 kontrakt om leie av baner på gardens grunn. Banen ble da flyttet fra [[Tongjordet]]. Men virkelig fart i sakene ble det da tre baner ble anlagt på [[Gjøvik stadion\|idrettsplassen]] i 1911. Den store stjerna i miljøet var [[Fridtjof Skonnord]], sønn av isenkramhandler O. H. Skonnord, som opprinnelig var fra [[Snertingdal]] og drev forretning i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 7 i Gjøvik. Fridtjof Skonnord utmerket seg også i andre idretter, som turn og fotball, der han representerte klubben Gjøvik/Lyn. Skonnord ble kretsmester i tennis i åra mellom 1907 og 1910. I 1912 emigrerte imidlertid Skonnord til Amerika, og det ser ut som om tennismiljøet gjennomlevde ei krisetid under første verdenskrig. Faktisk ser det ut som om sporten nærmest døde ut.

	== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==		== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp ==
	{{thumb\|tennisspillere_gjovik.JPG\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb\|tennisspillere_gjovik.JPG\|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.\|Mjøsmuseet}}
	Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til ~~tiden~~ rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.		Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tida rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.

	I ~~mellomkrigsårene~~ var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med ~~arbeidermiljøet~~ ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]].		I mellomkrigsåra var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeiderkollektivet ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]].

	Under og rett etter krigen brukte medlemmene Skattum-familiens tennisbaner på [[Sommerro (Gjøvik)\|Sommerro]], litt sør for Gjøvik sentrum. Der var det til og med rød grus!		Under og rett etter krigen brukte medlemmene Skattum-familiens tennisbaner på [[Sommerro (Gjøvik)\|Sommerro]], litt sør for Gjøvik sentrum. Der var det til og med rød grus!