Gjellebekk marmorbrudd - Sideversjonshistorikk

https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Gjellebekk_marmorbrudd Gjellebekk marmorbrudd - Sideversjonshistorikk 2026-05-10T14:27:16Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409829&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 17:31 2024-08-10T17:31:41Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 17:31</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Det kongelige mausoleum]] fra 1948 på [[Akershus slott og festning]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>trapper på [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst]] i [[Drammen]] er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Det kongelige mausoleum]] fra 1948 på [[Akershus slott og festning]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </ins>trapper på [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst]] i [[Drammen]] er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409828&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 17:13 2024-08-10T17:13:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 17:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Det kongelige mausoleum]] fra 1948 på [[Akershus slott og festning]] er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Det kongelige mausoleum]] fra 1948 på [[Akershus slott og festning<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]], trapper på [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst]] i [[Drammen</ins>]] er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409827&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 17:11 2024-08-10T17:11:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 17:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Det kongelige mausoleum]] fra 1948 på [[Akershus slott og festning]] er oppført blant annet med marmor fra Gjellebekk. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409826&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 17:08 2024-08-10T17:08:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 17:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]].</onlyinclude> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]].</onlyinclude> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]</del>]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Særlig var det stordrift i 20 årsperioden rundt 1740 til 1760, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Særlig var det stordrift i 20 årsperioden rundt 1740 til 1760, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</onlyinclude></div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409736&oldid=prev PaulVIF: /* Kilder og littertur */ 2024-08-10T11:52:08Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kilder og littertur</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l23">Linje 23:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 23:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Gjellebekkmarmor|Gjellebekkmarmor}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Gjellebekkmarmor|Gjellebekkmarmor}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://lieropplevelser.no/opplevelser/obelisken Obelisken og marmorbruddene på Gjellebekk], Lieropplevelser.no.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://lieropplevelser.no/opplevelser/obelisken Obelisken og marmorbruddene på Gjellebekk], Lieropplevelser.no.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* [https://lieropplevelser.no/wp-content/uploads/2019/05/Fredriks-Vs-Obelisk-Gjellebekk-A-3-detalj.pdf Frederik Vs obelisk], Lieropplevelser.no </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://runeberg.org/nomarmor/0310.html Vogt, Johan Herman Lie: ''Gjellebæk i Lier''] i ''Norsk marmor'', 1897. Besøkt 9. august 2024</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://runeberg.org/nomarmor/0310.html Vogt, Johan Herman Lie: ''Gjellebæk i Lier''] i ''Norsk marmor'', 1897. Besøkt 9. august 2024</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.lier.kommune.no/liers-historie/bergverksdrift_og_industri.htm Bergverksdrift og industri], [[Lier kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.lier.kommune.no/liers-historie/bergverksdrift_og_industri.htm Bergverksdrift og industri], [[Lier kommune]]</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409735&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 11:48 2024-08-10T11:48:59Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Særlig var det stordrift i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en </del>20 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">årsperiode </del>rundt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1850</del>, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</onlyinclude></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>Særlig var det stordrift i 20 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">årsperioden </ins>rundt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1740 til 1760</ins>, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</onlyinclude></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>25. juni 1749 besøkte kong [[Frederik V]] marmorbruddet, og det ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">året etter </del>reist en obelisk til minne om hendelsen. Obelisken står i et kulturmiljø som også omfatter [[Gjellebekk skanse]] og [[kullmile]]r, men har i første rekke tilknytning til marmorbruddet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>25. juni 1749 besøkte kong [[Frederik V]] marmorbruddet, og det ble reist en obelisk til minne om hendelsen. Obelisken står i et kulturmiljø som også omfatter [[Gjellebekk skanse]] og [[kullmile]]r, men har i første rekke tilknytning til marmorbruddet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den er en av [[Norges eldste monumenter|landets eldste offentlige minnesmerker]], som ikke er knyttet til gravminner eller [[epitafium]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den er en av [[Norges eldste monumenter|landets eldste offentlige minnesmerker]], som ikke er knyttet til gravminner eller [[epitafium]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den ble reist i 1749 </del>er åtte meter høyt, og er selvsagt bygd av lokal Gjellebekksmarmor. Obelisken har en kvadratisk kjegleform, som smalner mot toppen og er reist på en stor jordfast marmorblokk.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">obelisken </ins>er åtte meter høyt, og er selvsagt bygd av lokal Gjellebekksmarmor. Obelisken har en kvadratisk kjegleform, som smalner mot toppen og er reist på en stor jordfast marmorblokk.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den har kongesegl og krone på tre sider, mens den fjerde siden, mot sørvest, har følgende inskripsjon: </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den har kongesegl og krone på tre sider, mens den fjerde siden, mot sørvest, har følgende inskripsjon: </div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409732&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 11:44 2024-08-10T11:44:59Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:44</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">året før</del>, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">25. juni</ins>, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]].</onlyinclude> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]].</onlyinclude> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I 1748 </del>besøkte kong [[Frederik V]] marmorbruddet, og det ble året etter reist en obelisk til minne om hendelsen. Obelisken står i et kulturmiljø som også omfatter [[Gjellebekk skanse]] og [[kullmile]]r, men har i første rekke tilknytning til marmorbruddet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">25. juni 1749 </ins>besøkte kong [[Frederik V]] marmorbruddet, og det ble året etter reist en obelisk til minne om hendelsen. Obelisken står i et kulturmiljø som også omfatter [[Gjellebekk skanse]] og [[kullmile]]r, men har i første rekke tilknytning til marmorbruddet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den er en av [[Norges eldste monumenter|landets eldste offentlige minnesmerker]], som ikke er knyttet til gravminner eller [[epitafium]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den er en av [[Norges eldste monumenter|landets eldste offentlige minnesmerker]], som ikke er knyttet til gravminner eller [[epitafium]].</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409730&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 11:18 2024-08-10T11:18:52Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk året før, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk året før, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><onlyinclude>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]].<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><onlyinclude></ins>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Særrlig </del>var det stordrift i en 20 årsperiode rundt 1850, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><onlyinclude>Særlig </ins>var det stordrift i en 20 årsperiode rundt 1850, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse var marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409727&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 11:16 2024-08-10T11:16:04Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Særrlig var det stordrift i en 20 årsperiode rundt 1850, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Særrlig var det stordrift i en 20 årsperiode rundt 1850, ledet av [[Østerrike|østerrikske]] steinhuggermester [[Joseph Keller (1700–1763)|Joseph Keller]] (1700–1763) som for øvrig er gravlagt sammen med sin kone Christina og datter Barbara er gravlagt ved [[Tranby kirke og kirkegård|Tranby kirke]] og med en stor minneplate i kirkeveggen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">varr </del>marmorbruddene på Gjellebekk.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjellebekk_marmorbrudd&diff=2409726&oldid=prev PaulVIF på 10. aug. 2024 kl. 11:13 2024-08-10T11:13:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 11:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samme år</del>, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Obelisken Gjellebekk.jpg|Obelisken på Gjellebekk, reist 1749 etter kong [[Frederik V]]s besøk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">året før</ins>, et av landets eldste offentlige minnesmerker.|Lieropplevelser}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><onlyinclude></ins>'''[[Gjellebekk marmorbrudd]]''' ble drevet fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1960. Steinbruddet ligger like ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]], etablert i [[1715]] under [[store nordiske krig]]. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Produksjonen kom i stor skala etter at hoffsteinhogger Jacob Fortlin (1711–1761) i [[København]]] fikk ifølge privilegiebrev av 3. august 1744, 13. desember 1745 og 4. desember 1747 enerett til «for seg og arvinger i 25 år at måtte bryte bygningsstein av marmor, sandstein» osv. i [[Akershus stiftamt|Akershus stiftsamt]]. Sannsynligvis ble dette privilegium gitt med henblikk på marmorutvinning i Lier. Fortlin kom opprinnelig kom fra Bayreuth i [[Bayern]]. Han drev også muting etter marmor ved [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]] i [[Asker]].</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I perioder kunne det være opptil 1000 mann sysselsatt i bruddene. Steinen kunne være av ulik kvalitet, og mesteparten av produksjonen har gått som kalkstein til [[kalkbrenning]] og senere til sement. Produksjon ble allikevel også brukt til bygninger, liksten, støtter og ornamentering. Den ble ført over land enten til [[Bragernes]] eller til [[Leangen (Asker gnr 45)|Leangen]] i Asker, og derfra som oftest skipet til [[København]]. Produksjonen ble betydelig og bruddet leverte marmor til flere kjente bygninger i København, som Frederikskirken, også kjent som Marmorkirken.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse varr marmorbruddene på Gjellebekk.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1802 kjøpte gjestgiver Ole Pedersen Gjellebekk kjøpte gården Tranby med «tilliggende herligheter», som blant disse varr marmorbruddene på Gjellebekk.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></onlyinclude></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Obelisken ==</div></td></tr> </table>

PaulVIF