Gjellum (Asker gnr 78) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:43:51Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:43
Linje 58:		Linje 58:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.791428987990656\|N\|10.45995940898439\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.791428987990656\|N\|10.45995940898439\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:25:43Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:25
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 78		\| gnr = 78
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 15. nov. 2023 kl. 12:52

2023-11-15T12:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 12:52
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[~~Kristiania~~ Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[Christiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:47:04Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:47
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 78		\| gnr = 78
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:41

2019-02-14T07:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:41
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[~~M.E.~~ Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:40

2019-02-14T07:40:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:40
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:39

2019-02-14T07:39:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:39
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

Kallrustad på 12. sep. 2017 kl. 07:54

2017-09-12T07:54:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 07:54
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var jællåmm. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

Cnyborg på 27. jun. 2016 kl. 08:25

2016-06-27T08:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 08:25
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Gjellum		\| navn = Gjellum
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0375 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Tunet på Søndre Gjellum. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = Gilheimr		\| altnavn = Gilheimr
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 27. jun. 2016 kl. 08:24

2016-06-27T08:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	Gjellum, gårdsnr. 78 i Asker. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var jællåmm. En jernøks fra vikingtid er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter ~~Svartedauden~~. Gården strakte seg opprinnelig fra Gui i nord og langs ~~Skitheggas~~ vestside til grensen mot Kjekstad i Røyken. Den hadde en betydelig skog i Kjekstadmarka. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Gjellum
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Gilheimr
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 78
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var jællåmm. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I Gjellumvannet var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med Vinnulstad og senere med Eid om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte Heggedal i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto M. E. ~~Nords~~ isselskap, deretter Kristiania Kul- og Vedbolag for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved Heggedal stasjon, kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Nesøygodset eide 50 %, Oslo bispesete 25 % og Norges kanslerembete 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

	I 1826 hadde gården 300 dekar innmark, 4 hester, 14 storfe og 16 småfe.		I 1826 hadde gården 300 dekar innmark, 4 hester, 14 storfe og 16 småfe.
Linje 9:		Linje 31:
	== Søndre (Nedre) Gjellum ==		== Søndre (Nedre) Gjellum ==

	Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 78/1, lå på nedsiden av Røykenveien. Andreas Olsen fikk dette bruket ved delingen i 1852. I 1878 delte han det videre mellom sønnene Bernt (bruksnr. 78/1) og Ole (nytt bruksnr. 78/7). Bernts del ble etter noen transaksjoner solgt til hans nevø Christian Olsen, eier av bruksnr. 78/12. Han solgte bruksnr. 78/1 og 12 i 1918 til Alf Whist, Heggedal tekstilfabrikk og kjøpte selv Vestre Sebjørnsrud. Whist hadde allerede kjøpt Oles del, bruksnr. 78/7 i 1916 og dermed var store deler av Gjellum igjen samlet på en hånd og ble drevet ved forpakter. Både Gjellum, Heggedal, Sætre og del av Berkås som Whist hadde eid, ble overtatt av Asker kommune i 1947 i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen. Gjellum ble utparsellert til boliger i 1950-årene. Asker kommune kjøpte skoletomt på Søndre Gjellum der Heggedal skole ble åpnet i 1906. Gårdsbygningene er revet.		Tidligere gårdsbruk, [[Søndre Gjellum (Asker gnr 78/1)\|bruksnr. 78/1]], lå på nedsiden av [[Røykenveien (Asker)\|Røykenveien]]. Andreas Olsen fikk dette bruket ved delingen i 1852. I 1878 delte han det videre mellom sønnene Bernt (bruksnr. 78/1) og Ole (nytt bruksnr. 78/7). Bernts del ble etter noen transaksjoner solgt til hans nevø Christian Olsen, eier av bruksnr. 78/12. Han solgte bruksnr. 78/1 og 12 i 1918 til [[Alf Whist]], [[Heggedal tekstilfabrikk]] og kjøpte selv [[Vestre Sebjørnsrud (gård i Asker)\|Vestre Sebjørnsrud]]. Whist hadde allerede kjøpt Oles del, bruksnr. 78/7 i 1916 og dermed var store deler av Gjellum igjen samlet på en hånd og ble drevet ved forpakter. Både Gjellum, Heggedal, Sætre og del av Berkås som Whist hadde eid, ble overtatt av Asker kommune i 1947 i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]] etter krigen. Gjellum ble utparsellert til boliger i 1950-årene. Asker kommune kjøpte skoletomt på Søndre Gjellum der Heggedal skole ble åpnet i 1906. Gårdsbygningene er revet.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 7 småfe og 1 gris. I 1939 148 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 7 småfe og 1 gris. I 1939 148 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.
Linje 15:		Linje 37:
	== Nordre (Øvre) Gjellum ==		== Nordre (Øvre) Gjellum ==

	Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 78/2, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1852. Dette bruket som lå på oversiden av Røykenveien fikk Ole Olsen ved delingen i 1852. Hans sønner delte det videre mellom seg i 1890 slik at Erik Olsen fikk bruksnr. 78/2 og Christian Olsen nytt bruksnr. 78/12. Asker kommune kjøpte bruksnr. 78/2 i 1924. Da fikk Sportsklubben Djerv (nå Heggedal IL) tomt til idrettsanlegg, og resten av bruket ble utpasellert på 1930-tallet. Forsamlingslokalet Gjellum er det gamle våningshuset på bruket.		Tidligere gårdsbruk, [[Nordre Gjellum (Asker gnr 78/2)\|bruksnr. 78/2]], utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1852. Dette bruket som lå på oversiden av Røykenveien fikk Ole Olsen ved delingen i 1852. Hans sønner delte det videre mellom seg i 1890 slik at Erik Olsen fikk bruksnr. 78/2 og Christian Olsen nytt bruksnr. 78/12. Asker kommune kjøpte bruksnr. 78/2 i 1924. Da fikk [[Sportsklubben Djerv]] (nå [[Heggedal IL]]) tomt til idrettsanlegg, og resten av bruket ble utpasellert på 1930-tallet. Forsamlingslokalet Gjellum er det gamle våningshuset på bruket.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 4 småfe, 2 griser.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 4 småfe, 2 griser.
Linje 21:		Linje 43:
	== Østre Underland ==		== Østre Underland ==

	Bruksnr. 78/3 og 9, Hallenåsen 1, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1828 til Thomas Eriksen. Hans etterslekt hadde bruket til 1999. I Østre Underland inngår eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9. Den ble opprinnelig utskilt i 1813 fra bruksnr. 78/1 til Lars Eriksen, sønn på Gjellum, og drevet sammen med hans gård Rød i Røyken. Johannes Underland drev Østre Underland 1942–74. Karen Solveig Nordby og Jan Hauge har vært eiere siden 1999.		[[Østre Underland (Asker gnr 78/3 og 9)\|Bruksnr. 78/3 og 9]], [[Hallenåsen (Asker)\|Hallenåsen]] 1, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1828 til Thomas Eriksen. Hans etterslekt hadde bruket til 1999. I Østre Underland inngår eiendommen [[Myrene (Asker gnr 78/9)\|Myrene]], bruksnr. 78/9. Den ble opprinnelig utskilt i 1813 fra bruksnr. 78/1 til Lars Eriksen, sønn på Gjellum, og drevet sammen med hans gård [[Rød (Røyken)\|Rød]] i Røyken. Johannes Underland drev Østre Underland 1942–74. Karen Solveig Nordby og Jan Hauge har vært eiere siden 1999.


	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris. 1939: 55 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris. 1939: 55 dekar dyrket jord, 1 hest, 5 storfe.
Linje 28:		Linje 49:
	== Vestre Underland ==		== Vestre Underland ==

	Bruksnr. 78/4, Hallenåsen 2, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1828 til Hans Olsen. Fra 1857 hadde Erik Rasmussen og Maren Kirstine Andreasdatter bruket, og deres etterkommere har eid det siden. Erik Underland har vært eier siden 1998.		[[Vestre Underland (Asker gnr 78/4)\|Bruksnr. 78/4]], Hallenåsen 2, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1828 til Hans Olsen. Fra 1857 hadde Erik Rasmussen og Maren Kirstine Andreasdatter bruket, og deres etterkommere har eid det siden. Erik Underland har vært eier siden 1998.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 3 hester, 2 storfe.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 3 hester, 2 storfe.
Linje 34:		Linje 55:
	== Husmannsplasser under Gjellum ==		== Husmannsplasser under Gjellum ==

	Øverland (1762), Underland (1825), Madsløkka/Øverlandsløkka (1835), Gjellumhagen (1865).		[[Øverland under Gjellum\|Øverland]] (1762), [[Underland under Gjellum\|Underland]] (1825), [[Madsløkka under Gjellum\|Madsløkka]]/Øverlandsløkka (1835), [[Gjellumhagen under Gjellum\|Gjellumhagen]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 12:52
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[~~Kristiania~~ Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[Christiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:41
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[~~M.E.~~ Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:40
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:39
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.		'''[[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune\|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)\|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)\|Kjekstad]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700.

	I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.		I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)\|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)\|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[M.E. Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

	Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.		Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme\|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler\|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.