Gjemnessundbrua - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. okt. 2024 kl. 08:37

2024-10-31T08:37:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 08:37
Linje 7:		Linje 7:
	Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter, slik at ganske store skip kan gå inn og ut av [[Tingvollfjorden på Nordmøre\|Tingvollfjorden]] og [[Sunndalsfjorden]].		Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter, slik at ganske store skip kan gå inn og ut av [[Tingvollfjorden på Nordmøre\|Tingvollfjorden]] og [[Sunndalsfjorden]].

	== ~~Krykkje koloni~~ ==		== Krykkjekoloni ==
	Gjemnessundbrua har den nest største [[krykkje]]kolonien i Møre og Romsdal, og en av de største i landet. Hvert av brospennene er tett bestatt med krykkjereir. Krykkjer er kolonihekkere og bygger reir i bratte fjell (fuglefjell) på små berghyller. De små framspringene på bruspennet er utmerket rugeplass for krykkjer. Et stort problemet er fugleskitt som tærer på betongen og skader den. Betongen blir mer sårbar for saltinntrengning som gjør at armeringen ruster. Mange bruer må repareres fordi det salte sjøvannet trekker inn i betongen og får armeringsjernet til å ruste. Kolonien har vært uønsket i flere år, men krykkjene har nektet å forlate hekkeplassen. I stedet for å jage de vekk krykkjene har [[Veivesenet]] lagt til rette for at krykkjene kan bruke brua som rugeplass. Brua har blitt spylt og rengjort, og en elastisk, sprekkoverbyggende membran er lagt på betongen for å beskytte mot stoffene i fugleskitten.		Gjemnessundbrua har den nest største [[krykkje]]kolonien i Møre og Romsdal, og en av de største i landet. Hvert av brospennene er tett bestatt med krykkjereir. Krykkjer er kolonihekkere og bygger reir i bratte fjell (fuglefjell) på små berghyller. De små framspringene på bruspennet er utmerket rugeplass for krykkjer. Et stort problemet er fugleskitt som tærer på betongen og skader den. Betongen blir mer sårbar for saltinntrengning som gjør at armeringen ruster. Mange bruer må repareres fordi det salte sjøvannet trekker inn i betongen og får armeringsjernet til å ruste. Kolonien har vært uønsket i flere år, men krykkjene har nektet å forlate hekkeplassen. I stedet for å jage de vekk krykkjene har [[Veivesenet\|Vegvesenet]] lagt til rette for at krykkjene kan bruke brua som rugeplass. Brua har blitt spylt og rengjort, og en elastisk, sprekkoverbyggende membran er lagt på betongen for å beskytte mot stoffene i fugleskitten.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Gjemnessundbrua\|nb}}

	[[Kategori:Gjemnes kommune]]		[[Kategori:Gjemnes kommune]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke

2024-01-24T07:35:58Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 07:35
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjemnessundbrua2-Norway.jpg\|Gjemnessundbrua\|Halvard Hatlen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gjemnessundbrua2-Norway.jpg\|Gjemnessundbrua\|Halvard Hatlen}}

	'''Gjemnessundbrua''' krysser [[Gjemnessundet]] mellom [[Gjemnes (bygd)\|Gjemnes]], på fastlandet, og [[Bergsøya (Gjemnes)\|Bergsøya]] i [[Møre og Romsdal]]. Gjemnessundbrua ble åpnet i [[1992]] som en del av [[Krifast]] (~~Kristiansunds~~ fastlandsforbindelse). Krifast har trafikknutepunktet på Bergsøya og en del av [[E 39]]. </onlyinclude>		'''Gjemnessundbrua''' krysser [[Gjemnessundet]] mellom [[Gjemnes (bygd)\|Gjemnes]], på fastlandet, og [[Bergsøya (Gjemnes)\|Bergsøya]] i [[Møre og Romsdal]]. Gjemnessundbrua ble åpnet i [[1992]] som en del av [[Krifast]] ([[Kristiansund]]s fastlandsforbindelse). Krifast har trafikknutepunktet på Bergsøya og en del av [[E 39]]. </onlyinclude>

	== Fakta ==		== Fakta ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-02T13:56:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2016 kl. 13:56
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Gjemnes kommune]]		[[Kategori:Gjemnes kommune]]
	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-17T08:06:07Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 08:06
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Gjemnes kommune]]		[[Kategori:Gjemnes kommune]]
	[[Kategori:Bruer ~~i Møre og Romsdal~~]]		[[Kategori:Bruer]]

Halvard: lenkeretting

2009-05-28T15:33:40Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2009 kl. 15:33
Linje 5:		Linje 5:

	== Fakta ==		== Fakta ==
	Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter, slik at ganske store skip kan gå inn og ut av [[Tingvollfjorden]] og [[Sunndalsfjorden]].		Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter, slik at ganske store skip kan gå inn og ut av [[Tingvollfjorden på Nordmøre\|Tingvollfjorden]] og [[Sunndalsfjorden]].

	== Krykkje koloni ==		== Krykkje koloni ==

Halvard: bilder

2009-05-03T20:11:34Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2009 kl. 20:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Gjemnessundbrua''' krysser [[Gjemnessundet]] mellom [[Gjemnes (bygd)\|Gjemnes]], på fastlandet, og [[Bergsøya (Gjemnes)\|Bergsøya]] i [[Møre og Romsdal]]. Gjemnessundbrua ble åpnet i [[1992]] som en del av [[Krifast]] (Kristiansunds fastlandsforbindelse). Krifast har trafikknutepunktet på Bergsøya og en del av [[E 39]]. </onlyinclude>		{{thumb\|Gjemnesbrua-Norway.jpg\|Gjemnessundbrua\|Halvard Hatlen}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Gjemnessundbrua2-Norway.jpg\|Gjemnessundbrua\|Halvard Hatlen}}

			'''Gjemnessundbrua''' krysser [[Gjemnessundet]] mellom [[Gjemnes (bygd)\|Gjemnes]], på fastlandet, og [[Bergsøya (Gjemnes)\|Bergsøya]] i [[Møre og Romsdal]]. Gjemnessundbrua ble åpnet i [[1992]] som en del av [[Krifast]] (Kristiansunds fastlandsforbindelse). Krifast har trafikknutepunktet på Bergsøya og en del av [[E 39]]. </onlyinclude>

	== Fakta ==		== Fakta ==

Halvard: litt mer

2009-04-19T21:39:59Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2009 kl. 21:39
Linje 2:		Linje 2:

	== Fakta ==		== Fakta ==
	Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter.		Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter, slik at ganske store skip kan gå inn og ut av [[Tingvollfjorden]] og [[Sunndalsfjorden]].

	== Krykkje koloni ==		== Krykkje koloni ==

Halvard: Ny side: '''Gjemnessundbrua''' krysser Gjemnessundet mellom Gjemnes, på fastlandet, og Bergsøya i Møre og Romsdal. Gjemnessundbrua ...

2009-01-19T17:53:00Z

Ny side: <onlyinclude>'''Gjemnessundbrua''' krysser Gjemnessundet mellom Gjemnes, på fastlandet, og Bergsøya i Møre og Romsdal. Gjemnessundbrua ...

Ny side

<onlyinclude>'''Gjemnessundbrua''' krysser [[Gjemnessundet]] mellom [[Gjemnes (bygd)|Gjemnes]], på fastlandet, og [[Bergsøya (Gjemnes)|Bergsøya]] i [[Møre og Romsdal]]. Gjemnessundbrua ble åpnet i [[1992]] som en del av [[Krifast]] (Kristiansunds fastlandsforbindelse). Krifast har trafikknutepunktet på Bergsøya og en del av [[E 39]]. </onlyinclude>

== Fakta ==
Gjemnessundbrua er 1257 meter lang og er den lengste norske hengebruen om en måler totallengden. Det finnes bruer med lengre enkeltspenn. Brua har 21 spenn. Hovedspennet er 623 meter og seilingshøyden er 43 meter.

== Krykkje koloni ==
Gjemnessundbrua har den nest største [[krykkje]]kolonien i Møre og Romsdal, og en av de største i landet. Hvert av brospennene er tett bestatt med krykkjereir. Krykkjer er kolonihekkere og bygger reir i bratte fjell (fuglefjell) på små berghyller. De små framspringene på bruspennet er utmerket rugeplass for krykkjer. Et stort problemet er fugleskitt som tærer på betongen og skader den. Betongen blir mer sårbar for saltinntrengning som gjør at armeringen ruster. Mange bruer må repareres fordi det salte sjøvannet trekker inn i betongen og får armeringsjernet til å ruste. Kolonien har vært uønsket i flere år, men krykkjene har nektet å forlate hekkeplassen. I stedet for å jage de vekk krykkjene har [[Veivesenet]] lagt til rette for at krykkjene kan bruke brua som rugeplass. Brua har blitt spylt og rengjort, og en elastisk, sprekkoverbyggende membran er lagt på betongen for å beskytte mot stoffene i fugleskitten.

[[Kategori:Gjemnes kommune]]
[[Kategori:Bruer i Møre og Romsdal]]