Gjerdrum bibliotek - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-30T14:59:32Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 14:59
Linje 21:		Linje 21:
	Gjerdrum herredsstyre behandlet en biblioteksak i april 1938. Styret i Gjerdrum folkeboksamling søkte om bidrag til fornyelse av biblioteket. Medlem av styret for folkeboksamlinga, Oreholtet, gjorde rede for hva som var gjort for å få oversikt over bøkene. Han ønsket et bidrag til nyanskaffelser og antydet kr 100. Representanten Laache var av samme mening. Ordfører H.S. Rogstad foreslo å bevilge kr 90, og dette ble enstemmig vedtatt.		Gjerdrum herredsstyre behandlet en biblioteksak i april 1938. Styret i Gjerdrum folkeboksamling søkte om bidrag til fornyelse av biblioteket. Medlem av styret for folkeboksamlinga, Oreholtet, gjorde rede for hva som var gjort for å få oversikt over bøkene. Han ønsket et bidrag til nyanskaffelser og antydet kr 100. Representanten Laache var av samme mening. Ordfører H.S. Rogstad foreslo å bevilge kr 90, og dette ble enstemmig vedtatt.

	I 1947 fikk folkeboksamlinga ny leder. [[Sofie Kogstad]] hadde stillingen til 1958. Under hennes ledelse økte utlånet kraftig. Hun begynte å kjøpe barnebøker, noe som ikke var blitt gjort før, og hun tok initiativ til å sende bokkasser rundt i kommunen. Jan Kielland hadde et innlegg i [[Romerikes Blad]] i november 1957. Han informerte om bibliotekuken som ble arrangert over hele landet. Gjerdrum folkeboksamling deltok i uken med foredrag og visning av bibliotek-filmen. Alle husstander i kommunen fikk ~~brosjyra~~ «Dette er biblioteket». Kielland oppfordret alle til å lese og benytte fortegnelsen over boksamlingens bøker.		I 1947 fikk folkeboksamlinga ny leder. [[Sofie Kogstad]] hadde stillingen til 1958. Under hennes ledelse økte utlånet kraftig. Hun begynte å kjøpe barnebøker, noe som ikke var blitt gjort før, og hun tok initiativ til å sende bokkasser rundt i kommunen. Jan Kielland hadde et innlegg i [[Romerikes Blad]] i november 1957. Han informerte om bibliotekuken som ble arrangert over hele landet. Gjerdrum folkeboksamling deltok i uken med foredrag og visning av bibliotek-filmen. Alle husstander i kommunen fikk brosjyren «Dette er biblioteket». Kielland oppfordret alle til å lese og benytte fortegnelsen over boksamlingens bøker.

	I 1958 fikk biblioteket disponere to rom i herredshuset. Disse rommene ble brukt av kommuneadministrasjonen på dagtid. Biblioteket hadde åpningstid på kveldstid. I 1958 økte åpningstiden fra 1 1 /2 time til 2 timer pr. uke etter påtrykk fra [[Statens bibliotektilsyn]].		I 1958 fikk biblioteket disponere to rom i herredshuset. Disse rommene ble brukt av kommuneadministrasjonen på dagtid. Biblioteket hadde åpningstid på kveldstid. I 1958 økte åpningstiden fra 1 1 /2 time til 2 timer pr. uke etter påtrykk fra [[Statens bibliotektilsyn]].
Linje 41:		Linje 41:
	I 1992 var det nedgang i utlån til voksne, men oppgang i antall besøk til biblioteket. Utlånet av barnebøker økte noe. Skolene på Ask og Veståsen hadde regelmessige besøk fra biblioteket. Barnehagen på Ask kom på høytlesning en gang i uka, og pensjonistforeningen kom en gang i måneden. Mediabestand i 1995 var 14 287. Biblioteket var dette året det dårligst bemannede bibliotek i landet, med 0,6 årsverk og 9 timer åpningstid fordelt på tre dager i uka. På denne tiden hadde fylkesbibliotekets bokbuss 6 stoppesteder i Gjerdrum.		I 1992 var det nedgang i utlån til voksne, men oppgang i antall besøk til biblioteket. Utlånet av barnebøker økte noe. Skolene på Ask og Veståsen hadde regelmessige besøk fra biblioteket. Barnehagen på Ask kom på høytlesning en gang i uka, og pensjonistforeningen kom en gang i måneden. Mediabestand i 1995 var 14 287. Biblioteket var dette året det dårligst bemannede bibliotek i landet, med 0,6 årsverk og 9 timer åpningstid fordelt på tre dager i uka. På denne tiden hadde fylkesbibliotekets bokbuss 6 stoppesteder i Gjerdrum.

	[[Anne Kathrine Eikrem]] var den første fagutdannede bibliotekaren ved Gjerdrum bibliotek, ansatt som biblioteksjef fra januar 1997. Hun stengte biblioteket en måned for opprydding i hyllene og kassering av uaktuelle bøker. Hun innførte nye åpningstider (14 timer pr. uke + første lørdag i måneden) og ville satse på brukergruppene barn, ungdom og eldre. Den første åpne lørdagen den 3. februar ble markert med salg av utgåtte bøker, servering av bok-kake og boller og underholdning. Det var også formell avskjed med Gerd Nilsen som gikk av med pensjon. Eikrem søkte om ett års permisjon fra 1. august 1997. I 1997/1998 ble det utarbeidet en bibliotekplan for perioden 1998 – 2003. Det ble i denne planen slått fast at biblioteket trengte opprustning og modernisering. Det trengtes ressurser for å nå opp til gjennomsnittlig landsnivå. Det var ~~nødvending~~ å øke personalressursen, utvide åpningstiden, styrke mediebestanden, innføre ny teknologi og nye lokaler.		[[Anne Kathrine Eikrem]] var den første fagutdannede bibliotekaren ved Gjerdrum bibliotek, ansatt som biblioteksjef fra januar 1997. Hun stengte biblioteket en måned for opprydding i hyllene og kassering av uaktuelle bøker. Hun innførte nye åpningstider (14 timer pr. uke + første lørdag i måneden) og ville satse på brukergruppene barn, ungdom og eldre. Den første åpne lørdagen den 3. februar ble markert med salg av utgåtte bøker, servering av bok-kake og boller og underholdning. Det var også formell avskjed med Gerd Nilsen som gikk av med pensjon. Eikrem søkte om ett års permisjon fra 1. august 1997. I 1997/1998 ble det utarbeidet en bibliotekplan for perioden 1998 – 2003. Det ble i denne planen slått fast at biblioteket trengte opprustning og modernisering. Det trengtes ressurser for å nå opp til gjennomsnittlig landsnivå. Det var nødvendig å øke personalressursen, utvide åpningstiden, styrke mediebestanden, innføre ny teknologi og nye lokaler.

	[[Bozena Rasmussen]] ble ansatt som biblioteksjef i 1999. Verdens bokdag 23. april ble i årene 1999–2001 markert med en politiker som praktikant i bibliotekskranken. Biblioteket tok initiativ til samarbeid med skolene om klassebesøk, som kom til nytte i forbindelse med elevenes prosjektarbeider. Ragnhild Ruud var ansatt som barnebibliotekar med ansvar for samarbeid med skolene.		[[Bozena Rasmussen]] ble ansatt som biblioteksjef i 1999. Verdens bokdag 23. april ble i årene 1999–2001 markert med en politiker som praktikant i bibliotekskranken. Biblioteket tok initiativ til samarbeid med skolene om klassebesøk, som kom til nytte i forbindelse med elevenes prosjektarbeider. Ragnhild Ruud var ansatt som barnebibliotekar med ansvar for samarbeid med skolene.

Marianne Wiig: pirk

2023-01-04T09:26:29Z

pirk

Vis endringer

Elisabethe på 3. jan. 2023 kl. 14:08

2023-01-03T14:08:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 14:08
Linje 14:		Linje 14:
	Mesteparten av boksamlingen til Lars Ask er i ettertid oppbevart i skap i Gjerdrum herredshus. En del av samlingen finnes i Gjerdrum bibliotek.		Mesteparten av boksamlingen til Lars Ask er i ettertid oppbevart i skap i Gjerdrum herredshus. En del av samlingen finnes i Gjerdrum bibliotek.

	== Gjerdrum folkeboksamling~~/folkebibliotek~~ 1914 - 1971 ==		== Gjerdrum folkeboksamling 1914 - 1971 ==
	Biblioteket fikk en ny start i «jubelåret» 1914 og inneholdt da ca 200 bind med fag- og skjønnlitteratur. Gjerdrums Avholdslag ga støtte til opprettelsen ved å bevilge kr. 200,00. Laget valgte en komité som fremmet saken. Boksamlingen ble overlevert til herredsstyret som bygdens fremtidige eiendom. Som styre ble valgt: gårdbruker Ole J. Thori, ordfører K. Th. Fladby, lærerinne [[Otilie Kristofersen]], forretningsfører O. W. Kogstad og lærer [[Ingvar Dillan]]. Boksamlingen ble åpnet for utlån i oktober 1914.		Biblioteket fikk en ny start i «jubelåret» 1914 og inneholdt da ca 200 bind med fag- og skjønnlitteratur. Gjerdrums Avholdslag ga støtte til opprettelsen ved å bevilge kr. 200,00. Laget valgte en komité som fremmet saken. Boksamlingen ble overlevert til herredsstyret som bygdens fremtidige eiendom. Som styre ble valgt: gårdbruker Ole J. Thori, ordfører K. Th. Fladby, lærerinne [[Otilie Kristofersen]], forretningsfører O. W. Kogstad og lærer [[Ingvar Dillan]]. Boksamlingen ble åpnet for utlån i oktober 1914.

Linje 32:		Linje 32:
	I 1972 hadde biblioteket åpningstid 10 timer pr. uke. Dette året mottok biblioteket en testamentarisk gave fra [[Mathilde Smedstad]] på 400 bøker. Samme år forandret biblioteket navn fra Gjerdrum folkeboksamling til Gjerdrum folkebibliotek. Bibliotekstyret ble lagt ned i 1975 som følge av de nye kulturmeldingene. Ansvaret for bibliotekdriften ble da overført til kulturstyret. I tiden 1976 – 1979 hadde Britt Sommervold eventyrtimer for førskolebarn i peisestua på kommunehuset en gang i måneden. Dette var populært tilbud. Bodil Puntervoll-Pedersen var bibliotekleder 1978 – 1980. Gerd D. Nilsen ble ansatt som bibliotekleder i halv stilling i 1980.		I 1972 hadde biblioteket åpningstid 10 timer pr. uke. Dette året mottok biblioteket en testamentarisk gave fra [[Mathilde Smedstad]] på 400 bøker. Samme år forandret biblioteket navn fra Gjerdrum folkeboksamling til Gjerdrum folkebibliotek. Bibliotekstyret ble lagt ned i 1975 som følge av de nye kulturmeldingene. Ansvaret for bibliotekdriften ble da overført til kulturstyret. I tiden 1976 – 1979 hadde Britt Sommervold eventyrtimer for førskolebarn i peisestua på kommunehuset en gang i måneden. Dette var populært tilbud. Bodil Puntervoll-Pedersen var bibliotekleder 1978 – 1980. Gerd D. Nilsen ble ansatt som bibliotekleder i halv stilling i 1980.

	I 1982 ble bibliotekets 150-årsjubileum markert med fest på kommunehuset den 6. september. Kommunestyret, formannskapet, kulturstyret, representanter fra fylkesbibliotekeet og skolevesenet var invitert. Det var prolog, musikk, diktopplesning og opplesning av jubileumsberetning. Det var også taler og hilsninger. Ordfører Magne Ommedal ga noen rosende ord til Martha Ask, som hadde vært bibliotekar 1958 - 1978. Pr. 1. januar dette året hadde biblioteket 9114 bøker, derav 1830 barnebøker. Arealet utvidet fra ca 48 m2 til 60 m2. Bokbudsjett i 1982 var på kr. 20 000. Biblioteklederen ønsket seg større plass og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra november 1983 måtte biblioteket stenge på mandager, noe som førte til nedgang i utlånet. Det var allikevel stor aktivitet: besøk av skoleklasser og barnehagegrupper og levering av bøker på sykehjemmet hver uke. Det ble lånt inn bosniske bøker fra [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo til glede for flyktningene som hadde kommet til Gjerdrum.		I 1982 ble bibliotekets 150-årsjubileum markert med fest på kommunehuset den 6. september. Kommunestyret, formannskapet, kulturstyret, tidligere ansatte, representanter fra fylkesbibliotekeet og skolevesenet var invitert. Det var prolog, musikk, diktopplesning og opplesning av jubileumsberetning. Det var også taler og hilsninger. Ordfører Magne Ommedal ga noen rosende ord til Martha Ask, som hadde vært bibliotekar 1958 - 1978. Pr. 1. januar dette året hadde biblioteket 9114 bøker, derav 1830 barnebøker. Arealet utvidet fra ca 48 m2 til 60 m2. Bokbudsjett i 1982 var på kr. 20 000. Biblioteklederen ønsket seg større plass og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra november 1983 måtte biblioteket stenge på mandager, noe som førte til nedgang i utlånet. Det var allikevel stor aktivitet: besøk av skoleklasser og barnehagegrupper og levering av bøker på sykehjemmet hver uke. Det ble lånt inn bosniske bøker fra [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo til glede for flyktningene som hadde kommet til Gjerdrum.

	Biblioteket hadde i 1985 11 122 bøker, 8 717 for voksne og 2 405 for barn. I tillegg hadde biblioteket tidsskrifter, aviser og multimedia-sett. Det var åpningstid 11,5 timer pr. uke fordelt på tre dager. I 1987-88 var Gerd D. Nilsen bestyrer for både folkebiblioteket på Ask og filial på [[Gjerdrum ungdomsskole]]. Oddhild I. Rud var ansatt på deltid. Kommunen inngikk i 1988 leieavtale med A/S Norsk mølleservice (NOPA-bygget) for nye bibliotek- lokaler på ca 165 m2 i 2. etasje. Våren 1989 flyttet biblioteket inn og fikk større, lyse og luftige lokaler med plass til hyggelige sittegrupper. Det ble innredet en barnekrok med barnemøbler, og det var plass til å ta imot skoleklasser. Rullestolheis var også på plass. Biblioteket flyttet inn med ca 12 000 bind. Det var en stor begivenhet at biblioteket den 23. august 1989 hadde besøk av barnebokforfatter [[Anne-Catharina Vestly\|Anne-Cath Vestly]].		Biblioteket hadde i 1985 11 122 bøker, 8 717 for voksne og 2 405 for barn. I tillegg hadde biblioteket tidsskrifter, aviser og multimedia-sett. Det var åpningstid 11,5 timer pr. uke fordelt på tre dager. I 1987-88 var Gerd D. Nilsen bestyrer for både folkebiblioteket på Ask og filial på [[Gjerdrum ungdomsskole]]. Oddhild I. Rud var ansatt på deltid. Kommunen inngikk i 1988 leieavtale med A/S Norsk mølleservice (NOPA-bygget) for nye bibliotek- lokaler på ca 165 m2 i 2. etasje. Våren 1989 flyttet biblioteket inn og fikk større, lyse og luftige lokaler med plass til hyggelige sittegrupper. Det ble innredet en barnekrok med barnemøbler, og det var plass til å ta imot skoleklasser. Rullestolheis var også på plass. Biblioteket flyttet inn med ca 12 000 bind. Det var en stor begivenhet at biblioteket den 23. august 1989 hadde besøk av barnebokforfatter [[Anne-Catharina Vestly\|Anne-Cath Vestly]].

Elisabethe på 3. jan. 2023 kl. 14:02

2023-01-03T14:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 14:02
Linje 14:		Linje 14:
	Mesteparten av boksamlingen til Lars Ask er i ettertid oppbevart i skap i Gjerdrum herredshus. En del av samlingen finnes i Gjerdrum bibliotek.		Mesteparten av boksamlingen til Lars Ask er i ettertid oppbevart i skap i Gjerdrum herredshus. En del av samlingen finnes i Gjerdrum bibliotek.

	== Gjerdrum folkeboksamling/folkebibliotek 1914 - ~~1990~~ ==		== Gjerdrum folkeboksamling/folkebibliotek 1914 - 1971 ==
	Biblioteket fikk en ny start i «jubelåret» 1914 og inneholdt da ca 200 bind med fag- og skjønnlitteratur. Gjerdrums Avholdslag ga støtte til opprettelsen ved å bevilge kr. 200,00. Laget valgte en komité som fremmet saken. Boksamlingen ble overlevert til herredsstyret som bygdens fremtidige eiendom. Som styre ble valgt: gårdbruker Ole J. Thori, ordfører K. Th. Fladby, lærerinne [[Otilie Kristofersen]], forretningsfører O. W. Kogstad og lærer [[Ingvar Dillan]]. Boksamlingen ble åpnet for utlån i oktober 1914.		Biblioteket fikk en ny start i «jubelåret» 1914 og inneholdt da ca 200 bind med fag- og skjønnlitteratur. Gjerdrums Avholdslag ga støtte til opprettelsen ved å bevilge kr. 200,00. Laget valgte en komité som fremmet saken. Boksamlingen ble overlevert til herredsstyret som bygdens fremtidige eiendom. Som styre ble valgt: gårdbruker Ole J. Thori, ordfører K. Th. Fladby, lærerinne [[Otilie Kristofersen]], forretningsfører O. W. Kogstad og lærer [[Ingvar Dillan]]. Boksamlingen ble åpnet for utlån i oktober 1914.

Linje 27:		Linje 27:
	[[Martha Ask]] overtok ledelsen i 1958, og hun var i stillingen i 20 år. I disse årene skjedde det mye ved biblioteket. Martha Ask drev oppsøkende virksomhet til eldre. Folk som bodde langt unna kunne bestille bøker etter tilsendt liste. Hun syklet rundt i bygda og leverte bøker til glede for mange. Lokalene ble i 1960-årene utvidet med 12 m2. I 1963 disponerte folkeboksamlingen vel 2000 bøker. Samme år ble lokalene modernisert med nye åpne reoler. Åpningstiden ble utvidet fra to timer til fire timer pr. uke fra 7. mai. Leseværelset fikk også forandringer til det bedre. Bibliotekaren bad om innkjøpsønsker fra lånerne. Første dag med ny åpningstid var det gratislotteri for de besøkende med gevinster fra forretninger i Gjerdrum. [[Sverre Kogstad]] var da formann i folkeboksamlingens styre.		[[Martha Ask]] overtok ledelsen i 1958, og hun var i stillingen i 20 år. I disse årene skjedde det mye ved biblioteket. Martha Ask drev oppsøkende virksomhet til eldre. Folk som bodde langt unna kunne bestille bøker etter tilsendt liste. Hun syklet rundt i bygda og leverte bøker til glede for mange. Lokalene ble i 1960-årene utvidet med 12 m2. I 1963 disponerte folkeboksamlingen vel 2000 bøker. Samme år ble lokalene modernisert med nye åpne reoler. Åpningstiden ble utvidet fra to timer til fire timer pr. uke fra 7. mai. Leseværelset fikk også forandringer til det bedre. Bibliotekaren bad om innkjøpsønsker fra lånerne. Første dag med ny åpningstid var det gratislotteri for de besøkende med gevinster fra forretninger i Gjerdrum. [[Sverre Kogstad]] var da formann i folkeboksamlingens styre.

	I 1964 begynte [[Bokbuss\|bokbussen]] til Akershus Sentralbibliotek å kjøre rundt til utkantstrøkene i Gjerdrum. Samme år begynte biblioteket å bringe bøker til [[Gjerdrum aldershjem]].		I 1964 begynte [[Bokbuss\|bokbussen]] til Akershus Sentralbibliotek å kjøre rundt til utkantstrøkene i Gjerdrum. Samme år begynte biblioteket å bringe bøker til [[Gjerdrum aldershjem]]. Åpningstidene ble utvidet flere ganger.

	~~Åpningstidene ble utvidet flere ganger til det ble~~ 10 timer pr. uke ~~i 1972~~. Dette året mottok biblioteket en testamentarisk gave fra [[Mathilde Smedstad]] på 400 bøker. Samme år forandret biblioteket navn fra Gjerdrum folkeboksamling til Gjerdrum folkebibliotek. Bibliotekstyret ble lagt ned i 1975 som følge av de nye kulturmeldingene. Ansvaret for bibliotekdriften ble da overført til kulturstyret. I tiden 1976 – 1979 hadde Britt Sommervold eventyrtimer for førskolebarn i peisestua på kommunehuset en gang i måneden. Dette var populært tilbud. Bodil Puntervoll-Pedersen var bibliotekleder 1978 – 1980. Gerd D. Nilsen ble ansatt som bibliotekleder i halv stilling i 1980.		==Gjerdrum folkebibliotek 1972 - 1990 ==
			I 1972 hadde biblioteket åpningstid 10 timer pr. uke. Dette året mottok biblioteket en testamentarisk gave fra [[Mathilde Smedstad]] på 400 bøker. Samme år forandret biblioteket navn fra Gjerdrum folkeboksamling til Gjerdrum folkebibliotek. Bibliotekstyret ble lagt ned i 1975 som følge av de nye kulturmeldingene. Ansvaret for bibliotekdriften ble da overført til kulturstyret. I tiden 1976 – 1979 hadde Britt Sommervold eventyrtimer for førskolebarn i peisestua på kommunehuset en gang i måneden. Dette var populært tilbud. Bodil Puntervoll-Pedersen var bibliotekleder 1978 – 1980. Gerd D. Nilsen ble ansatt som bibliotekleder i halv stilling i 1980.

	I 1982 ble bibliotekets 150-årsjubileum markert med fest på kommunehuset den 6. september. Kommunestyret, formannskapet, kulturstyret, ~~tidligere ansatte ved fylkesbiblioteket~~ var invitert. Pr. 1. januar dette året hadde biblioteket 9114 bøker, derav 1830 barnebøker. Arealet utvidet fra ca 48 m2 til 60 m2. Bokbudsjett i 1982 var på kr. 20 000. Biblioteklederen ønsket seg større plass og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra november 1983 måtte biblioteket stenge på mandager, noe som førte til nedgang i utlånet. Det var allikevel stor aktivitet: besøk av skoleklasser og barnehagegrupper og levering av bøker på sykehjemmet hver uke. Det ble lånt inn bosniske bøker fra [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo til glede for flyktningene som hadde kommet til Gjerdrum.		I 1982 ble bibliotekets 150-årsjubileum markert med fest på kommunehuset den 6. september. Kommunestyret, formannskapet, kulturstyret, representanter fra fylkesbibliotekeet og skolevesenet var invitert. Det var prolog, musikk, diktopplesning og opplesning av jubileumsberetning. Det var også taler og hilsninger. Ordfører Magne Ommedal ga noen rosende ord til Martha Ask, som hadde vært bibliotekar 1958 - 1978. Pr. 1. januar dette året hadde biblioteket 9114 bøker, derav 1830 barnebøker. Arealet utvidet fra ca 48 m2 til 60 m2. Bokbudsjett i 1982 var på kr. 20 000. Biblioteklederen ønsket seg større plass og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Fra november 1983 måtte biblioteket stenge på mandager, noe som førte til nedgang i utlånet. Det var allikevel stor aktivitet: besøk av skoleklasser og barnehagegrupper og levering av bøker på sykehjemmet hver uke. Det ble lånt inn bosniske bøker fra [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo til glede for flyktningene som hadde kommet til Gjerdrum.

	Biblioteket hadde i 1985 11 122 bøker, 8 717 for voksne og 2 405 for barn. I tillegg hadde biblioteket tidsskrifter, aviser og multimedia-sett. Det var åpningstid 11,5 timer pr. uke fordelt på tre dager. I 1987-88 var Gerd D. Nilsen bestyrer for både folkebiblioteket på Ask og filial på [[Gjerdrum ungdomsskole]]. Oddhild I. Rud var ansatt på deltid. Kommunen inngikk i 1988 leieavtale med A/S Norsk mølleservice (NOPA-bygget) for nye bibliotek- lokaler på ca 165 m2 i 2. etasje. Våren 1989 flyttet biblioteket inn og fikk større, lyse og luftige lokaler med plass til hyggelige sittegrupper. Det ble innredet en barnekrok med barnemøbler, og det var plass til å ta imot skoleklasser. Rullestolheis var også på plass. Biblioteket flyttet inn med ca 12 000 bind. Det var en stor begivenhet at biblioteket den 23. august 1989 hadde besøk av barnebokforfatter [[Anne-Catharina Vestly\|Anne-Cath Vestly]].		Biblioteket hadde i 1985 11 122 bøker, 8 717 for voksne og 2 405 for barn. I tillegg hadde biblioteket tidsskrifter, aviser og multimedia-sett. Det var åpningstid 11,5 timer pr. uke fordelt på tre dager. I 1987-88 var Gerd D. Nilsen bestyrer for både folkebiblioteket på Ask og filial på [[Gjerdrum ungdomsskole]]. Oddhild I. Rud var ansatt på deltid. Kommunen inngikk i 1988 leieavtale med A/S Norsk mølleservice (NOPA-bygget) for nye bibliotek- lokaler på ca 165 m2 i 2. etasje. Våren 1989 flyttet biblioteket inn og fikk større, lyse og luftige lokaler med plass til hyggelige sittegrupper. Det ble innredet en barnekrok med barnemøbler, og det var plass til å ta imot skoleklasser. Rullestolheis var også på plass. Biblioteket flyttet inn med ca 12 000 bind. Det var en stor begivenhet at biblioteket den 23. august 1989 hadde besøk av barnebokforfatter [[Anne-Catharina Vestly\|Anne-Cath Vestly]].
Linje 51:		Linje 52:

	Da Gjerdrum ble rammet av et stort leirskred 30. desember 2020, måtte biblioteket holde stengt i nesten tre uker. De ansatte fikk andre oppgaver i katastrofesituasjonen. Fra januar 18. januar 2021 tilbød biblioteket deltakelse i lesegruppe på nett for voksne i Gjerdrum. I februar 2021 fikk biblioteket kr. 80 000 kroner i gave fra Sparebankstiftelsen til å lage eventyrhule under trappa i biblioteket.		Da Gjerdrum ble rammet av et stort leirskred 30. desember 2020, måtte biblioteket holde stengt i nesten tre uker. De ansatte fikk andre oppgaver i katastrofesituasjonen. Fra januar 18. januar 2021 tilbød biblioteket deltakelse i lesegruppe på nett for voksne i Gjerdrum. I februar 2021 fikk biblioteket kr. 80 000 kroner i gave fra Sparebankstiftelsen til å lage eventyrhule under trappa i biblioteket.

			Under korona-pandemien 2020 -2022 var biblioteket stengt i perioder.

	'''Ansatte 2021:'''		'''Ansatte 2021:'''
Linje 71:		Linje 74:
	* Christophersen, Tom: ''Gjerdrum 1840-1940''.		* Christophersen, Tom: ''Gjerdrum 1840-1940''.
	* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973		* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973
			Eidsvold Blad 09.09.1982
	* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok		* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok
	* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.		* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.

PaulVIF: /* Kilder */

2022-05-10T06:29:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:29
Linje 72:		Linje 72:
	* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973		* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973
	* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok		* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok
	* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.		* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.
	* ''Norges kommunekalender 1995''		* ''Norges kommunekalender 1995''
	* ''Norges kulturkalender 1987/88''		* ''Norges kulturkalender 1987/88''

PaulVIF: /* Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 */

2022-05-10T06:26:16Z

Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:26
Linje 4:		Linje 4:
	== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==		== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==
	{{thumb\|Boksamlingen til Lars Ask.jpg\|Skap med boksamlingen til Lars Ask, som står i Gjerdrum herredshus. Lars Ask ga samlingen til Gjerdrum allmuebibliotek i 1852.\|Elisabeth Engø.}}		{{thumb\|Boksamlingen til Lars Ask.jpg\|Skap med boksamlingen til Lars Ask, som står i Gjerdrum herredshus. Lars Ask ga samlingen til Gjerdrum allmuebibliotek i 1852.\|Elisabeth Engø.}}
	Gjerdrum præstegjelds sogneselskab ble stiftet 17. januar 1832 på gården Gjerdrum av 87 personer i bygda. Sogneprest [[Theodor Christian ~~Krog~~ Ingier]] ble valgt til formann. Selskapet bevilget 12 spesidaler til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek. [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsen]] var betalende medlem av leseforeningen. Allerede 20. februar 1832 sendte [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Selskapet for Norges Vel]] 42 bøker til allmuebiblioteket i Gjerdrum. Samlingen hadde både allmennyttige bøker og skrifter med viktig kunnskap om planteproduksjon og husdyravl. Den 18. april 1832 vedtok selskapet regler for biblioteket. Årsberetningen for 1832 viste at samlingen omfattet 82 bøker. Fra 1833 ble det utlånt bøker hver tredje søndag ved Gjerdrums hovedkirke.		Gjerdrum præstegjelds sogneselskab ble stiftet 17. januar 1832 på gården Gjerdrum av 87 personer i bygda. Sogneprest [[Theodor Christian Krohg Ingier]] ble valgt til formann. Selskapet bevilget 12 spesidaler til innkjøp av bøker og bygde opp et bibliotek som fikk navnet Gjerdrum Almuebibliothek. [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsen]] var betalende medlem av leseforeningen. Allerede 20. februar 1832 sendte [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Selskapet for Norges Vel]] 42 bøker til allmuebiblioteket i Gjerdrum. Samlingen hadde både allmennyttige bøker og skrifter med viktig kunnskap om planteproduksjon og husdyravl. Den 18. april 1832 vedtok selskapet regler for biblioteket. Årsberetningen for 1832 viste at samlingen omfattet 82 bøker. Fra 1833 ble det utlånt bøker hver tredje søndag ved Gjerdrums hovedkirke.

	I 1836 bestod samlingen av omkring 100 bind, hvorav 32 bind var kommet som gave det året. Landbruksselskapet bevilget i 1837 20 daler til bokinnkjøp og bad om ønsker. Sogneselskapet leverte en allsidig ønskeliste med blant annet bøker om landbruk og husholdning. Landbruksselskapet supplerte lista med kristelige og nasjonale bøker. I 1838 ga Landbruksselskapet 10 daler til hvert av de ti sogneselskapene i amtet. Sogneselskapet i Gjerdrum hadde lite penger. I 1845 bestod boksamlinga av 261 bind, og året etter var den oppe i 296 bind.		I 1836 bestod samlingen av omkring 100 bind, hvorav 32 bind var kommet som gave det året. Landbruksselskapet bevilget i 1837 20 daler til bokinnkjøp og bad om ønsker. Sogneselskapet leverte en allsidig ønskeliste med blant annet bøker om landbruk og husholdning. Landbruksselskapet supplerte lista med kristelige og nasjonale bøker. I 1838 ga Landbruksselskapet 10 daler til hvert av de ti sogneselskapene i amtet. Sogneselskapet i Gjerdrum hadde lite penger. I 1845 bestod boksamlinga av 261 bind, og året etter var den oppe i 296 bind.

PaulVIF på 10. mai 2022 kl. 06:12

2022-05-10T06:12:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 06:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjerdrum bibliotek.jpg\|Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.\|Elisabeth Engø.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gjerdrum bibliotek.jpg\|Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.\|Elisabeth Engø.}}
	'''[[Gjerdrum bibliotek\|Gjerdrum biblioteks]]''' historie går tilbake til 1832, da [[Gjerdrum ~~sogneselskab~~]] bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i [[Gjerdrum]] på [[Romerike]], som ble supplert med gave fra lensmann [[Lars Ask]], ble plassert på [[Smedstadhaugen skole]] og kommunelokale og i 1898 flyttet til [[Gjerdrum herredshus]]. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra [[Gjerdrum Avholdslag]]. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.</onlyinclude>		'''[[Gjerdrum bibliotek\|Gjerdrum biblioteks]]''' historie går tilbake til 1832, da [[Gjerdrum sogneselskap]] bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i [[Gjerdrum]] på [[Romerike]], som ble supplert med gave fra lensmann [[Lars Ask]], ble plassert på [[Smedstadhaugen skole]] og kommunelokale og i 1898 flyttet til [[Gjerdrum herredshus]]. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra [[Gjerdrum Avholdslag]]. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.</onlyinclude>

	== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==		== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==

Kallrustad: /* Kilder */

2022-04-29T10:46:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 10:46
Linje 79:		Linje 79:
	* Puntervoll-Pedersen, Bodil: ''Gjerdrum folkebibliotek 1832–1982''.		* Puntervoll-Pedersen, Bodil: ''Gjerdrum folkebibliotek 1832–1982''.
	* ''Romerikes blad'' 1957, 1963, 1982, 1989, 1991, 2001 - 2005		* ''Romerikes blad'' 1957, 1963, 1982, 1989, 1991, 2001 - 2005
	* Sæter, Ivar: ''Gjerdrum. Jubilæumsskrift 1914''. Utg. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081648038},s. 94 og 119.		* Sæter, Ivar: ''Gjerdrum. Jubilæumsskrift 1914''. Utg. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081648038}}, s. 94 og 119.

	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]

Kallrustad: /* Kilder: */

2022-04-29T10:46:18Z

Kilder:

Kallrustad på 29. apr. 2022 kl. 09:41

2022-04-29T09:41:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gjerdrum bibliotek.jpg\|Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.\|Elisabeth Engø.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gjerdrum bibliotek.jpg\|Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.\|Elisabeth Engø.}}
	'''[[Gjerdrum bibliotek\|Gjerdrum biblioteks]]''' historie går tilbake til 1832, da [[Gjerdrum sogneselskab]] bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i [[Gjerdrum]], som ble supplert med gave fra lensmann [[Lars Ask]], ble plassert på [[Smedstadhaugen skole]] og kommunelokale og i 1898 flyttet til [[Gjerdrum herredshus]]. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra [[Gjerdrum Avholdslag]]. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.</onlyinclude>		'''[[Gjerdrum bibliotek\|Gjerdrum biblioteks]]''' historie går tilbake til 1832, da [[Gjerdrum sogneselskab]] bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i [[Gjerdrum]] på [[Romerike]], som ble supplert med gave fra lensmann [[Lars Ask]], ble plassert på [[Smedstadhaugen skole]] og kommunelokale og i 1898 flyttet til [[Gjerdrum herredshus]]. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra [[Gjerdrum Avholdslag]]. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på [[Ask (Gjerdrum)\|Ask]] i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.</onlyinclude>

	== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==		== Gjerdrum allmuebibliotek 1832 – 1913 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 10:46
Linje 63:		Linje 63:
	I forbindelse med flytting til nye biblioteklokaler i kulturhuset tok biblioteksjef Bozena Rasmussen i år 2000 initiativ til etablering av et lokalt museum og arkiv i samarbeid med [[Gjerdrum historielag]]. Planen var å samle og registrere lokalhistorisk kildemateriale fra lokale bedrifter, lag og foreninger. Historielaget ønsket også å plassere ut museumsgjenstander som gamle redskaper og utstyr som var i bruk i bygda i tidligere tider. Med støtte fra næringslivet i kommunen ble det i samarbeid med Gjerdrum historielag opprettet et lokalhistorisk arkiv i 2002. Det ble innredet et arkivrom i bibliotekets nye lokaler i kulturhuset. Her har historielaget lagret og registrert arkivmateriale, i hovedsak fra bedrifter, lag og foreninger. Historielagets arkivgruppe startet sitt arbeid i 2013.		I forbindelse med flytting til nye biblioteklokaler i kulturhuset tok biblioteksjef Bozena Rasmussen i år 2000 initiativ til etablering av et lokalt museum og arkiv i samarbeid med [[Gjerdrum historielag]]. Planen var å samle og registrere lokalhistorisk kildemateriale fra lokale bedrifter, lag og foreninger. Historielaget ønsket også å plassere ut museumsgjenstander som gamle redskaper og utstyr som var i bruk i bygda i tidligere tider. Med støtte fra næringslivet i kommunen ble det i samarbeid med Gjerdrum historielag opprettet et lokalhistorisk arkiv i 2002. Det ble innredet et arkivrom i bibliotekets nye lokaler i kulturhuset. Her har historielaget lagret og registrert arkivmateriale, i hovedsak fra bedrifter, lag og foreninger. Historielagets arkivgruppe startet sitt arbeid i 2013.

	== Kilder: ==		== Kilder ==
	* Bakken, O. S.: ''Biblioteket i Gjerdrum – notater fra Sogneselskapets og Herredsstyrets protokoller''. 2004		* Bakken, O. S.: ''Biblioteket i Gjerdrum – notater fra Sogneselskapets og Herredsstyrets protokoller''. 2004
	* ''Bibliotekplan for Gjerdrum kommune 1998 – 2003''. 1998		* ''Bibliotekplan for Gjerdrum kommune 1998 – 2003''. 1998
	* ''Bibliotekaren'' nr. 7 1999		* ''Bibliotekaren'' nr. 7 1999
	* ''Bibliotekveiveiser 1996''. Utgitt av Biblioteksentralen.		* ''Bibliotekveiveiser 1996''. Utgitt av Biblioteksentralen.
	* ''Bok og bibliotek'' 1938, nr.1 1981, nr. 6 1982, nr.4 1995, nr.3 1999, nr.4 1999		* ''Bok og bibliotek'' 1938, nr. 1 1981, nr. 6 1982, nr. 4 1995, nr. 3 1999, nr. 4 1999
	* Christophersen, Tom: ''Gjerdrum 1840-1940''.		* Christophersen, Tom: ''Gjerdrum 1840-1940''.
	* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973		* ''Eidsvold Blad'' 1972-1973
	* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok		* Gjerdrum bibliotek: nettsider, Facebook, utklippsbok
	* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982, s.~~438 – 456~~		* Kirkeby, Birger: ''Gjerdrum bygdebok''. Bind III 1982. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708050}}, s. 438–456.
	* ''Norges kommunekalender 1995''		* ''Norges kommunekalender 1995''
	* ''Norges kulturkalender 1987/88''		* ''Norges kulturkalender 1987/88''
	* ''Norske folkebiblioteker''. En håndbok. 1987.		* ''Norske folkebiblioteker''. En håndbok. 1987.
	* ''Oplysninger, samlede dels gjennem vedkommende Formandskabers Ordførere, dels paa anden Maade betræffende Fordelingen af Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879/1880''		* ''Oplysninger, samlede dels gjennem vedkommende Formandskabers Ordførere, dels paa anden Maade betræffende Fordelingen af Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879/1880''.
	* Puntervoll-Pedersen, Bodil: ''Gjerdrum folkebibliotek ~~1832 – 1982~~''		* Puntervoll-Pedersen, Bodil: ''Gjerdrum folkebibliotek 1832–1982''.
	* ''Romerikes blad'' 1957, 1963, 1982, 1989, 1991, 2001 - 2005		* ''Romerikes blad'' 1957, 1963, 1982, 1989, 1991, 2001 - 2005
	* Sæter, Ivar: ''Gjerdrum. Jubilæumsskrift 1914''. Utg. 1915. S. 94 og 119		* Sæter, Ivar: ''Gjerdrum. Jubilæumsskrift 1914''. Utg. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081648038},s. 94 og 119.

	[[Kategori:Gjerdrum kommune]]		[[Kategori:Gjerdrum kommune]]