Gjertrud de Fine - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker

2025-10-29T10:27:10Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].		'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].

	Hun var datteren til [[~~Marie Hofmann~~]] fra Bergen og [[~~Arnold~~ de Fine (1614–1672)]] fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.		Hun var datteren til [[Maria Hofman]] fra [[Bergen kommune\|Bergen]] og [[Arnoldus de Fine]] (1614–1672) fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av [[Nidaros]]. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.

	Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av [[Ivar Kleiva (1903–1998)\|Ivar Kleiva]] (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.		Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av [[Ivar Kleiva (1903–1998)\|Ivar Kleiva]] (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.

	Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til visebyskriveren i Bergen, [[Ludvig ~~Pedersen~~ Lem (1656–1686)]].		Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til visebyskriveren i Bergen, [[Ludvig Pederssøn Lem (1656–1686)]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri Iversen på 29. okt. 2025 kl. 10:23

2025-10-29T10:23:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].		'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].

	Hun var datteren til Marie Hofmann fra Bergen og [[Arnold de Fine (1614–1672)]] fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.		Hun var datteren til [[Marie Hofmann]] fra Bergen og [[Arnold de Fine (1614–1672)]] fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.

	Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av [[Ivar Kleiva (1903–1998)\|Ivar Kleiva]] (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.		Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av [[Ivar Kleiva (1903–1998)\|Ivar Kleiva]] (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.

	Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til ~~Visebyskriveren~~ i Bergen, [[Ludvig Pedersen Lem (1656–1686)]].		Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til visebyskriveren i Bergen, [[Ludvig Pedersen Lem (1656–1686)]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri Iversen: -

2025-10-29T10:22:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].		'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].

	Hun var datteren til Marie Hofmann fra Bergen og Arnold de Fine (~~1614-1672~~) fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.		Hun var datteren til Marie Hofmann fra Bergen og [[Arnold de Fine (1614–1672)]] fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.

	Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleiva (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.		Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av [[Ivar Kleiva (1903–1998)\|Ivar Kleiva]] (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.

	Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til Visebyskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem (~~1656-1686~~).		Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til Visebyskriveren i Bergen, [[Ludvig Pedersen Lem (1656–1686)]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: mal

2024-07-12T07:54:15Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 07:54
Linje 19:		Linje 19:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}
			{{DEFAULTSORT:de Fine, Gjertrud}}

Marianne Wiig: kategorier, maler

2024-07-12T06:25:29Z

kategorier, maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 06:25
Linje 12:		Linje 12:
	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 2, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 2, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 1, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 1, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Eiendomsbesittere]]
			[[Kategori:Sogn og Fjordane]]
			[[Kategori:Fødsler i 1655]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1700-tallet]]
			{{bm}}
			{{KL}}

Marianne Wiig: justerte ingress, la inn moren

2024-07-12T06:23:08Z

justerte ingress, la inn moren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 06:23
Linje 1:		Linje 1:
	Gjertrud de Fine ~~var datteren til til Arnold de Fine~~ (~~1614-1672~~)~~. Arnold de Fine~~ var ~~i sin tid biskopen av Nidaros~~. ~~De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar. Gjertrud~~ eide ~~store og små eiendommer~~ blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleiva (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.		'''[[Gjertrud de Fine]]''' (født ca. 1655, usikkert dødsår) var eiendomsbesitter. Hun eide blant annet mange eiendommer i [[Sogn]].

	~~Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling~~ fra ~~dem som bodde~~ og ~~levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud~~ de Fine ~~åtte alt~~.~~" (Gjertrud~~ de Fine ~~eide alt). Hun~~ var ~~en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen~~ i ~~gamal og ny~~ tid~~: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet~~ av ~~1800 sider~~. ~~Likevel blir hun ikke her eller andre~~ steder ~~omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og~~ det at ~~hun var datter av biskopen Arnold de Fine~~ og ~~konen til Visebyskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem (1656-1686)~~.		Hun var datteren til Marie Hofmann fra Bergen og Arnold de Fine (1614-1672) fra Sverige. Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar.

			Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleiva (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.

			Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til Visebyskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem (1656-1686).

	Kilder		== Kilder ==
			* ''Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geistlighed''. Utg. Forlagt af Guldberg & Dzwonkowski. Trykt hos W.C. Fabritius. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051124003\|side=21}}.
	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 3, .3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/cc322605d5c6d5ac3b9048862e73c395?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 3, .3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/cc322605d5c6d5ac3b9048862e73c395?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 2, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 2, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 1, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 1, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]

Kjartansk: Rydding og tilføyelser ut fra kildene

2024-07-11T21:15:15Z

Rydding og tilføyelser ut fra kildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 21:15
Linje 1:		Linje 1:
	Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at ~~hun~~ ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar ~~Kleive~~ (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ~~blir~~ hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, ~~gjør~~ at hun ofte ~~blir~~ nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til ~~Vise-Byskriveren~~ i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.		Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine (1614-1672). Arnold de Fine var i sin tid biskopen av Nidaros. De fleste steder står det nedskrevet at Gjertrud ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Hennes fødselsdato er uklar. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleiva (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", ble hun omtalt som eier av eiendommene i området frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Dette tyder på at hun faktisk døde en gang mellom 1733 og 1734.

			Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjorde at hun ofte ble nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. I løpet de tre bindene som Ivar Kleiva skriver om "Gulen i gamal og ny tid: gards- og ættesoga" nevner han Gjertrud de Fine 88 ganger i løpet av 1800 sider. Likevel blir hun ikke her eller andre steder omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av biskopen Arnold de Fine og konen til Visebyskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem (1656-1686).



	Kilder		Kilder

	* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' B.3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 3, .3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/cc322605d5c6d5ac3b9048862e73c395?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
			* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 2, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]
			* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' Bind 1, 3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=0&searchText=%22Gjertrud%20de%20Fine%22 Nettbiblioteket]

Kjartansk på 11. jul. 2024 kl. 18:41

2024-07-11T18:41:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 18:41
Linje 1:		Linje 1:
	Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at hun ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleive (1996) "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", blir hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjør at hun ofte blir nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til Vise-Byskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.		Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at hun ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleive (1996), "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", blir hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjør at hun ofte blir nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til Vise-Byskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.

Kjartansk: Rettet skrivefeil

2024-07-11T18:02:52Z

Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at hun ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleive (1996) "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", blir hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjør at hun ofte blir ~~nevn~~ med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt.". Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til Vise-~~Byskriver~~ i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.		Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at hun ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleive (1996) "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", blir hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjør at hun ofte blir nevnt med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt." (Gjertrud de Fine eide alt). Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til Vise-Byskriveren i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.

Kjartansk: En start på en artikkel om Gjertrud de Fine

2024-07-11T18:00:25Z

En start på en artikkel om Gjertrud de Fine

Ny side

Gjertrud de Fine var datteren til til Arnold de Fine, biskopen av Nidaros. De fleste steder står det at hun ble født en gang før 1655 og døde en gang etter 1718. Gjertrud eide store og små eiendommer blant annet i Sogn. I nedtegnelsene skrevet av Ivar Kleive (1996) "Gulen i gammal og ny tid: gards- og ættesoga", blir hun omtalt som eier frem til 1733. Det virker som at arven etter henne ble fordelt i 1734. Nettopp det at hun eide eiendommer, og krevde betaling fra dem som bodde og levde der, gjør at hun ofte blir nevn med de enkle og tydelige ordene: "Gertrud de Fine åtte alt.". Hun var en mektig dame. Likevel blir hun ikke omtalt mye utover sin eiendomsbesittelse og det at hun var datter av Arnold de Fine og konen til Vise-Byskriver i Bergen, Ludvig Pedersen Lem.

Kilder

* Ivar Kleiva (1996). ''Gulen i gammal og ny tid : gards- og ættesoga.'' B.3. Utg. Gulen kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].