Gjesvål (Orkdal) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:06:17Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:06
Linje 63:		Linje 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}
	* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}		* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:43:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:43
Linje 67:		Linje 67:

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Fannrem]]		[[Kategori:Fannrem]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Fredning */

2018-10-01T18:53:40Z

Fredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:53
Linje 50:		Linje 50:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Hovedbygningen ble vedtaksfredet 1. februar 1923, mens «Litlestua» ble vernet 23. mars samme år.		Hovedbygningen ble vedtaksfredet 1. februar 1923, mens «Litlestua» ble vernet, men ikke formelt fredet 23. mars samme år.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Kilder */

2018-10-01T18:47:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:47
Linje 64:		Linje 64:
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}
	* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{~~bokylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}		* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}

PaulVIF: /* Kilder */

2018-10-01T18:46:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:46
Linje 63:		Linje 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}-		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}
	* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{bokylla\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}		* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{bokylla\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 18:34

2018-10-01T18:34:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:34
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]]''', også kalt ''Gjesvold'', gnr 31, bnr 7 i [[Orkdal kommune]].		'''[[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]]''', også kalt ''Gjesvold'', gnr 31, bnr 7 i [[Orkdal kommune]].

	Gårdstunet ligger på et platå med utsyn over kirkesletten, omkring 150 meter øst for [[Orkdal kirke]]. I tillegg til hovedbygningen består tunet også av sidebygningen «Litlstua», to stabbur, som opprinnelig har stått et annet sted på gården~~, samt en stor driftsbygning~~ i vinkel.		Gårdstunet ligger på et platå med utsyn over kirkesletten, omkring 150 meter øst for [[Orkdal kirke]]. I tillegg til hovedbygningen består tunet også av sidebygningen «Litlstua», to stabbur, som opprinnelig har stått et annet sted på gården og flyttet til dagens plassering i 1909 i forbindelse med oppføringen av den store driftsbygningen i vinkel på tunet.

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 37:		Linje 37:
	Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1800 ble ved kongelig resolusjon 4/7 bestemt at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814, da kapellaniet ble lagt ned.		I 1800 ble ved kongelig resolusjon 4/7 bestemt at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814, da kapellaniet ble lagt ned. Dnne andelen ble solgt i 1817 for å skaffe midler til innkjøp av prestegård i det utskilte [[Børsa kommune\|Børsa sokn]].

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==
	Hovedbygningen ble oppført av den daværende eieren, den danske trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt i 1773. Dette årstallet finnes både i vindfløyene («værhane») og på overstykket («supraporta») over inngangsdøren.		Hovedbygningen ble oppført av den daværende eieren, den danske trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt i 1773. Dette årstallet finnes både i vindfløyene («værhane») og på overstykket («supraporta») over inngangsdøren.

	Hovedbygningen er en [[Lafteverk\|laftet]] trebygning, med en grunnflate på rundt 7x27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. [[Seteritak]]et er kledd med skiferheller. Inngangsdøren er tofløyet, med en frodig barokk karakter.		Hovedbygningen er en [[Lafteverk\|laftet]] trebygning, med en grunnflate på rundt 7x27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. [[Seteritak]]et er kledd med skiferheller. Inngangsdøren er tofløyet, med en frodig barokk karakter. Bygningen har stor midtark på begge langsider. Trapperommet ved kjøkkenet skal være fra siste halvdel av 1800-tallet. Bygningen er idag malt i oker med lsiter i oliven, i tråd med en akvarell fra 1830-tallet, men skal tidligere ha vørt rød.

	På grunn av utformingen med det karakteristiske seteritaket med både midtgavl og [[valmet tak]] i endene, samt utformingen av portalen over hovedinngangen, antok arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen.		På grunn av utformingen med det karakteristiske seteritaket med både midtgavl og [[valmet tak]] i endene, samt utformingen av portalen over hovedinngangen, antok arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen.

	== Sidebygningen ==		== Sidebygningen ==
	Sidebygningen «Litlestua» er en toetasjes [[Lafteverk\|laftet]] bygning med stående, profilert tømmermannspanel og saltak tekket med fasettheller. Vinduene fra 1800-tallet har åtte ruter i hver ramme.		Sidebygningen «Litlestua» ble antakelig oppført på midten av 1800-tallet og er en toetasjes [[Lafteverk\|laftet]] bygning med stående, profilert tømmermannspanel og saltak tekket med fasettheller. Vinduene fra 1800-tallet har åtte ruter i hver ramme, hvorav et er midthengslet. Et maleri fra 1820-tallet viser at det lå en annen bygning på dette stedet da. Materialbruk og stil tyder på at bygningen er fra rundt 1850, men kan inneholde større eller mindre deler av den tidligere bygningen på stedet. Trappehuset er oppført rundt 1950.

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Hovedbygningen ble vedtaksfredet 1. februar 1923, mens «Litlestua» ~~fra 1800-tallet~~ ble vernet 23. mars samme år.		Hovedbygningen ble vedtaksfredet 1. februar 1923, mens «Litlestua» ble vernet 23. mars samme år.

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 63:		Linje 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}-
			* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{bokylla\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}

PaulVIF: /* Hovedbygningen */

2018-10-01T18:10:49Z

Hovedbygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:10
Linje 40:		Linje 40:

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==
	~~Oppført~~ av den daværende eieren, den danske trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt. På grunn av utformingen med det karakteristiske ~~[[seteritak]]et~~ med både midtgavl og [[valmet tak]] i endene, samt utformingen av portalen over hovedinngangen, antok arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen.		Hovedbygningen ble oppført av den daværende eieren, den danske trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt i 1773. Dette årstallet finnes både i vindfløyene («værhane») og på overstykket («supraporta») over inngangsdøren.

			Hovedbygningen er en [[Lafteverk\|laftet]] trebygning, med en grunnflate på rundt 7x27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. [[Seteritak]]et er kledd med skiferheller. Inngangsdøren er tofløyet, med en frodig barokk karakter.

			På grunn av utformingen med det karakteristiske seteritaket med både midtgavl og [[valmet tak]] i endene, samt utformingen av portalen over hovedinngangen, antok arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen.

	== Sidebygningen ==		== Sidebygningen ==

PaulVIF: /* Orkdal kirke */

2018-10-01T18:04:53Z

Orkdal kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:04
Linje 33:		Linje 33:

	== Orkdal kirke ==		== Orkdal kirke ==
	I 1725 ble [[Orkdal kirke]] solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på Gjesvål og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble [[Orkdal kirke]] solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på Gjesvål og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. I visitasalmanakken etter bispevisitasen i 1780, ble Schiødt omtalt som «en blandt de rosværdige kirkeeiere der aarlig har ladet denne kirke tilse og vedligeholde».

			Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

			I 1800 ble ved kongelig resolusjon 4/7 bestemt at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814, da kapellaniet ble lagt ned.

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-10-01T18:03:33Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:03
Linje 28:		Linje 28:
	== Historie ==		== Historie ==
	Gjesvål er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster gjennom tidene. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellans- og offisersgård. Fram til [[reformasjonen]] var den et [[kirkegods]], og tilhørte gården [[erkebiskopen av Nidaros]].		Gjesvål er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster gjennom tidene. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellans- og offisersgård. Fram til [[reformasjonen]] var den et [[kirkegods]], og tilhørte gården [[erkebiskopen av Nidaros]].
	I 1430-årene fikk erkebiskop [[Aslak Bolt]] utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen, og her er Gjesvål en av de mer enn 3 000 gårder i denne oversikten. Etter reformasjonen ble gården [[krongods]]. Først frem mot 1700-tallet kom den i privat eie.		I 1430-årene fikk erkebiskop [[Aslak Bolt]] utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen, og her er Gjesvål en av de mer enn 3 000 gårder i denne oversikten.

			Etter reformasjonen ble gården [[krongods]]. Først frem mot 1700-tallet kom den i privat eie. Den nåværende eiers slekt kom til Gjesvål i 1838, og gården har ikke vært delt etter 1850.

	== Orkdal kirke ==		== Orkdal kirke ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-10-01T18:02:10Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:02
Linje 27:		Linje 27:

	== Historie ==		== Historie ==
			Gjesvål er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster gjennom tidene. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellans- og offisersgård. Fram til [[reformasjonen]] var den et [[kirkegods]], og tilhørte gården [[erkebiskopen av Nidaros]].
			I 1430-årene fikk erkebiskop [[Aslak Bolt]] utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen, og her er Gjesvål en av de mer enn 3 000 gårder i denne oversikten. Etter reformasjonen ble gården [[krongods]]. Først frem mot 1700-tallet kom den i privat eie.

	== Orkdal kirke ==		== Orkdal kirke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:06
Linje 63:		Linje 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}
	* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}		* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 18:47
Linje 64:		Linje 64:
	* {{kulturminne\|87493}}		* {{kulturminne\|87493}}
	* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}		* [[Guthorm Kavli\|Kavli, Guthorm]]: (1966). ''Trønderske trepaléer : borgerlig panelarkitektur nordenfjells'', side 228-229, Cappelen. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008052204002\|side=240}}
	* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{~~bokylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}		* Hegard, Tonte: ''Fredede hus og anlegg 4, Sør-Trøndelag'', side=210–213, [[Universitetsforlaget]], Oslo 1986, ISBN 8200071340. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014062006133\|side=212}}

	{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.26407\|N\|9.81789\|Ø}}