Gjettum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:05:14Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:05
Linje 27:		Linje 27:
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

	[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er ~~registert~~ brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er ~~registert~~ bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.		[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registrert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registrert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er ~~registert~~ brukere på plass i [[folketellingen 1875]].		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registrert brukere på plass i [[folketellingen 1875]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:44:00Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:44
Linje 35:		Linje 35:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Gjettum\| ]]		[[Kategori:Gjettum\| ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:07:37Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2018-02-06T11:26:43Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2018 kl. 11:26
Linje 21:		Linje 21:
	I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.		I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

	~~Gården~~ ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		Nedre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk, hvor dyreholdet opphørte i 1968. Dette hadde hoedsakelig vært storfe og griser.

	Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}		Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}

PaulVIF på 5. des. 2017 kl. 06:54

2017-12-05T06:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.		'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2017-12-04T17:27:04Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:27
Linje 19:		Linje 19:
	1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.		1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.

	I 1938 solgte Bøhler ~~akt~~ av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.		I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

	Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.

PaulVIF: /* Øvre og Nedre Gjettum */

2017-12-04T17:25:35Z

Øvre og Nedre Gjettum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:25
Linje 17:		Linje 17:
	Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700.		Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700.

	1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. Gården er utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.		1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns.

			I 1938 solgte Bøhler akt av gårdens areal nord for [[Kolsåsbanen]] til skipsreder [[Thomas Olsen]], tilsammen 140 [[dekar]]. Eiendommen ble kalt ''Langveis'' og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie.

			Gården ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk.

	Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}		Søndre/Nedre Gjettums plassering: {{koord\|59\|54\|25\|N\|10\|31\|38\|Ø}}

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2017-12-04T17:17:39Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:17
Linje 25:		Linje 25:
	[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.		[[Gjettumbråtan]] var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i [[folketellingen 1875]]. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug.

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registert brukere på plass i [[folketellingen 1875]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 17:13

2017-12-04T17:13:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:13
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 108-112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 17:11

2017-12-04T17:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:11
Linje 26:		Linje 26:

	Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.		Den forsvunne [[Lubberud]] var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for [[Kolsåsbanen]], og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825.

			== Kilder ==
			*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91096425790136\|N\|10.527967788854994\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum02.jpg\|Gjettumveien 129, er det eldste våningshuset på Gjettum er opprinnelig fra 1700-tallet.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Gjettum01.jpg\|Våningshuset sett mot nord og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.		'''[[Gjettum (gård i Bærum)\|Gjettum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av ''geit'' og ''heim'', altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg.