Gjettumbråtan - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 31. mar. 2025 kl. 13:36

2025-03-31T13:36:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettumbråtan.jpg\|Enga om vinteren, sett mot nordøst.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		{{thumb\|Gjettumbråtan.jpg\|Enga om vinteren, sett mot nordøst.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960-årene. Plassen er registert bebodd på fra [[Folketellinga 1825\|folketellingen 1825]] og fram til [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga har en lengde på fem meter og 2 1/2 meter bredde. Ved disse ligger også en gravhaug.		'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Den er avmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960-årene. Plassen er registert bebodd på fra [[Folketellinga 1825\|folketellingen 1825]] og fram til [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga har en lengde på fem meter og 2 1/2 meter bredde. Ved disse ligger også en gravhaug.

	Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Maren 14 år og Thøger 11 år.		Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Maren 14 år og Thøger 11 år.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:19Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	* Oppslagstavle på stedet, Statens naturoppsyn		* Oppslagstavle på stedet, Statens naturoppsyn

PaulVIF: bm

2020-11-05T10:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 10:33
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]		[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]
			{{bm}}

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 17:05

2017-12-04T17:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:05
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}		*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. Del 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
	* Oppslagstavle på stedet, Statens naturoppsyn		* Oppslagstavle på stedet, Statens naturoppsyn

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 13:11

2017-12-04T13:11:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gjettumbråtan.jpg\|Enga om vinteren, sett mot nordøst.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		{{thumb\|Gjettumbråtan.jpg\|Enga om vinteren, sett mot nordøst.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er ~~avvmerket~~ på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på ~~beiete~~ her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ~~ved~~ [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. ~~Her~~ ligger også en gravhaug.		'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960-årene. Plassen er registert bebodd på fra [[Folketellinga 1825\|folketellingen 1825]] og fram til [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga har en lengde på fem meter og 2 1/2 meter bredde. Ved disse ligger også en gravhaug.

	Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Maren 14 år og Thøger 11 år.		Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Maren 14 år og Thøger 11 år.

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 13:08

2017-12-04T13:08:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gjettumbråtan.jpg\|Enga om vinteren, sett mot nordøst.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. Her ligger også en gravhaug.		'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. Her ligger også en gravhaug.

PaulVIF på 4. des. 2017 kl. 13:04

2017-12-04T13:04:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. Her ligger også en gravhaug.		'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)\|Øvre Gjettum]]. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. Her ligger også en gravhaug.

	Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, ~~Marn~~ 14 år og Thøger 11 år.		Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Maren 14 år og Thøger 11 år.

	Plassen ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås–Dælivann landskapsvernområde]] og ble slik vernet i 1978. I 1998 var enga delvis gjengrodd, hovedsakelig av mjødurt, men hadde også andre arter det var viktig å ta vare på. Egna ble nå ivaretatt og slås årlig, vanligvis i august etter at frøene har satt seg. Dette har medført en stor økning av artsmangfoldet.		Plassen ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås–Dælivann landskapsvernområde]] og ble slik vernet i 1978. I 1998 var enga delvis gjengrodd, hovedsakelig av mjødurt, men hadde også andre arter det var viktig å ta vare på. Egna ble nå ivaretatt og slås årlig, vanligvis i august etter at frøene har satt seg. Dette har medført en stor økning av artsmangfoldet.

PaulVIF: Ny side: '''Gjettumbråtan''' var husmannsplass under Øvre Gjettum. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble de...

2017-12-04T12:53:39Z

Ny side: '''Gjettumbråtan''' var husmannsplass under Øvre Gjettum. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble de...

Ny side

'''[[Gjettumbråtan]]''' var [[husmannsplass]] under [[Gjettum (gård i Bærum)|Øvre Gjettum]]. Den er avvmerket på kart fra 1882 som ''Gjettumbraaten''. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beiete her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved [[folketellingen 1875]]. Hustuftene som fortsatt er synlige ved utkanten av enga i en lengde av fem meter og 2 1/2 meter bredde. Her ligger også en gravhaug.

Brukerne av plassen dyrket hvete, bygg og havre, og holdt kuer og sau for eget bruk. I 1875 var det registert to kyr, to ungdyr og en sau, de sådde 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne havre og satte fem tønner poteter. Bruker var den 53 år gamle Thorer Torsteinsen, gift med den et år yngre Katrine Engebretsdatter. De hadde de tre barna Johanna, 19 år og sypike, Marn 14 år og Thøger 11 år.

Plassen ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)|Kolsås–Dælivann landskapsvernområde]] og ble slik vernet i 1978. I 1998 var enga delvis gjengrodd, hovedsakelig av mjødurt, men hadde også andre arter det var viktig å ta vare på. Egna ble nå ivaretatt og slås årlig, vanligvis i august etter at frøene har satt seg. Dette har medført en stor økning av artsmangfoldet.

== Kilder ==

*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', side 112, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011012403021}}
* Oppslagstavle på stedet, Statens naturoppsyn

{{Artikkelkoord|59.91445|N|10.52329|Ø}}

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Landskapsvern]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]