Glåmdalsleden - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 09:10

2025-11-25T09:10:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 09:10
Linje 31:		Linje 31:
	[[kategori: Åsnes kommune]]		[[kategori: Åsnes kommune]]
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]
			[[Kategori:Turveger]]

	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Turveger]]~~		{{ikke koord}}

Oskar Aanmoen: /* Historisk bakgrunn */

2025-07-31T12:59:08Z

Historisk bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:
	Pilegrimsvandring har dype røtter i norsk historie, og Glåmdalsleden følger flere gamle stier og veifar brukt av pilegrimer i århundrer. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 nevnes det et sælehus ved [[Eidskog kirke]], som fungerte som overnattingssted for pilegrimer. Kirken var viet til [[Olav den hellige\|Hellig Olav]], noe som understreker regionens betydning i i pilegrimstradisjonen.		Pilegrimsvandring har dype røtter i norsk historie, og Glåmdalsleden følger flere gamle stier og veifar brukt av pilegrimer i århundrer. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 nevnes det et sælehus ved [[Eidskog kirke]], som fungerte som overnattingssted for pilegrimer. Kirken var viet til [[Olav den hellige\|Hellig Olav]], noe som understreker regionens betydning i i pilegrimstradisjonen.

	Spesielt sentral i pilegrimenes rute var Rasta i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Henning Eriksen utga i 1999 en bok for å markere at det var 300-år siden [[Vinger garnisonskirke]] var reist. Han gjorde også en del forskning rundt den gamle kirke på Hov og nettopp Rasta. Vi vet derfor med sikkerhet at på Rasta har det vært smie, stall og vertshus for pilegrimene. Samt innkvarteringsbrakker for minst 200 pilegrimer kunne overnatte der samtidig. Fra [[Matrand]] i Eidskog til Rasta og Hov var det en dags marsj. Det samme var det fra Strøm i [[Odalen]]. Dette var en rasteplass for flere ruter, også de som skulle vande hjem igjen fra Nidaros.		Spesielt sentral i pilegrimenes rute var Rasta i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Henning Eriksen utga i 1999 en bok for å markere at det var 300-år siden [[Vinger kirke\|Vinger garnisonskirke]] var reist. Han gjorde også en del forskning rundt den gamle kirke på Hov og nettopp Rasta. Vi vet derfor med sikkerhet at på Rasta har det vært smie, stall og vertshus for pilegrimene. Samt innkvarteringsbrakker for minst 200 pilegrimer kunne overnatte der samtidig. Fra [[Matrand]] i Eidskog til Rasta og Hov var det en dags marsj. Det samme var det fra Strøm i [[Odalen]]. Dette var en rasteplass for flere ruter, også de som skulle vande hjem igjen fra Nidaros.

	Den 15. juni 2024 fikk Rasta blått skilt av [[Kongsvinger-Vinger historielag]].		Den 15. juni 2024 fikk Rasta blått skilt av [[Kongsvinger-Vinger historielag]].

Kallrustad: kat.

2025-07-31T12:37:26Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 12:37
Linje 32:		Linje 32:
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~Pilgrimsleder]]~~		[[Kategori:Turveger]]
	~~[[Kategori:Friluftsliv~~]]

Siri Iversen: lagt på lenker

2025-07-28T13:29:42Z

lagt på lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Glåmdalsleden]]''' er en pilegrimsled som strekker seg gjennom kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Innlandet fylke~~, Norge~~. Leden er omtrent 150 kilometer lang og knytter seg til Østerdalsleden i Elverum, noe som gir pilegrimer en sammenhengende rute mot Nidarosdomen i Trondheim.		'''[[Glåmdalsleden]]''' er en pilegrimsled som strekker seg gjennom kommunene [[Eidskog kommune\|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], [[Grue kommune\|Grue]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] i [[Innlandet fylke]]. Leden er omtrent 150 kilometer lang og knytter seg til [[Østerdalsleden]] i [[Elverum]], noe som gir pilegrimer en sammenhengende rute mot [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]].

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==
	Pilegrimsvandring har dype røtter i norsk historie, og Glåmdalsleden følger flere gamle stier og veifar brukt av pilegrimer i århundrer. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 nevnes det et sælehus ved Eidskog kirke, som fungerte som overnattingssted for pilegrimer. Kirken var viet til Hellig Olav, noe som understreker regionens betydning i i pilegrimstradisjonen.		Pilegrimsvandring har dype røtter i norsk historie, og Glåmdalsleden følger flere gamle stier og veifar brukt av pilegrimer i århundrer. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 nevnes det et sælehus ved [[Eidskog kirke]], som fungerte som overnattingssted for pilegrimer. Kirken var viet til [[Olav den hellige\|Hellig Olav]], noe som understreker regionens betydning i i pilegrimstradisjonen.

	Spesielt sentral i pilegrimenes rute var Rasta i Kongsvinger. Henning Eriksen utga i 1999 en bok for å markere at det var 300-år siden Vinger garnisonskirke var reist. Han gjorde også en del forskning rundt den gamle kirke på Hov og nettopp Rasta. Vi vet derfor med sikkerhet at på Rasta har det vært smie, stall og vertshus for pilegrimene. Samt innkvarteringsbrakker for minst 200 pilegrimer kunne overnatte der samtidig. Fra Matrand i Eidskog til Rasta og Hov var det en dags marsj. Det samme var det fra Strøm i Odalen. Dette var en rasteplass for flere ruter, også de som skulle vande hjem igjen fra Nidaros.		Spesielt sentral i pilegrimenes rute var Rasta i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Henning Eriksen utga i 1999 en bok for å markere at det var 300-år siden [[Vinger garnisonskirke]] var reist. Han gjorde også en del forskning rundt den gamle kirke på Hov og nettopp Rasta. Vi vet derfor med sikkerhet at på Rasta har det vært smie, stall og vertshus for pilegrimene. Samt innkvarteringsbrakker for minst 200 pilegrimer kunne overnatte der samtidig. Fra [[Matrand]] i Eidskog til Rasta og Hov var det en dags marsj. Det samme var det fra Strøm i [[Odalen]]. Dette var en rasteplass for flere ruter, også de som skulle vande hjem igjen fra Nidaros.

	Den 15. juni 2024 fikk Rasta blått skilt av [[Kongsvinger-Vinger historielag]].		Den 15. juni 2024 fikk Rasta blått skilt av [[Kongsvinger-Vinger historielag]].

	==Rute og etapper==		==Rute og etapper==
	Eidskog: Leden starter ved riksrøys 56 på grensen mellom Norge og Sverige, nær Vestmarka. Den følger gamle veifar, hulveier og kirkestier gjennom et variert landskap. Underveis passerer man historiske steder som Eidskog kirke, bygget i 1665, og rester av Paradisbanen, en tidligere jernbane brukt mellom 1918 og 1962.		'''Eidskog''': Leden starter ved riksrøys 56 på grensen mellom Norge og Sverige, nær Vestmarka. Den følger gamle veifar, hulveier og kirkestier gjennom et variert landskap. Underveis passerer man historiske steder som Eidskog kirke, bygget i 1665, og rester av [[Paradisbanen]], en tidligere jernbane brukt mellom 1918 og 1962.

	'''Kongsvinger:''' Her følger leden den gamle kongeveien fra tidlig 1600-tall mot Kongsvinger by, forbi Hov gamle kirkested og videre til Brandval, hvor den krysser Glomma. En avstikker tar vandrere til Vinger kirke fra 1697, kjent for sin unike løkkuppel. Kongsvinger festning, etablert i 1673, er også en severdighet langs ruten.		'''Kongsvinger:''' Her følger leden den gamle kongeveien fra tidlig 1600-tall mot Kongsvinger by, forbi Hov gamle kirkested og videre til [[Brandval]], hvor den krysser [[Glomma]]. En avstikker tar vandrere til [[Vinger kirke]] fra 1697, kjent for sin unike løkkuppel. [[Kongsvinger festning]], etablert i 1673, er også en severdighet langs ruten.

	'''Grue:''' Leden går gjennom et kulturlandskap med gårder som stammer fra før vikingtiden. Den passerer Opaker gård, trolig anlagt før vikingtiden, og minnesmerket for kirkebrannen i Grue i 1822, hvor 116 mennesker mistet livet.		'''Grue:''' Leden går gjennom et kulturlandskap med gårder som stammer fra før vikingtiden. Den passerer Opaker gård, trolig anlagt før vikingtiden, og minnesmerket for [[Brannen i Grue kirke\|kirkebrannen i Grue]] i 1822, hvor 116 mennesker mistet livet.

	'''Åsnes:''' Her går leden gjennom et åpent landskap nær Glomma, forbi historiske steder som Hof kirke, viet til Hellig Olav, og Flisa sentrum med statuen "Skjoldmøya", reist til minne om en vikingegrav funnet i området.		'''Åsnes:''' Her går leden gjennom et åpent landskap nær Glomma, forbi historiske steder som [[Hof kirke og kirkegård (Hof)\|Hof kirke]], viet til Hellig Olav, og Flisa sentrum med statuen "Skjoldmøya", reist til minne om en vikingegrav funnet i området.

	'''Våler:''' Leden krysser Glomma ved Braskereidfoss og går gjennom gamle seterområder mot Rokoberget i Løten. Mariakirken i Våler er knyttet til sagnet om Hellig Olav, som skal ha bestemt kirkens plassering ved å skyte en pil fra Olavskilden.		'''Våler:''' Leden krysser Glomma ved [[Braskereidfoss]] og går gjennom gamle seterområder mot [[Rokoberget]] i [[Løten kommune\|Løten]]. Mariakirken i Våler er knyttet til sagnet om Hellig Olav, som skal ha bestemt kirkens plassering ved å skyte en pil fra Olavskilden.

	==Utvikling og samarbeid==		==Utvikling og samarbeid==
Linje 32:		Linje 32:
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Pilgrimsleder]]
			[[Kategori:Friluftsliv]]

Siri Iversen: -

2025-07-28T13:18:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Glåmdalsleden''' er en pilegrimsled som strekker seg gjennom kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Innlandet fylke, Norge. Leden er omtrent 150 kilometer lang og knytter seg til Østerdalsleden i Elverum, noe som gir pilegrimer en sammenhengende rute mot Nidarosdomen i Trondheim.		'''[[Glåmdalsleden]]''' er en pilegrimsled som strekker seg gjennom kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Innlandet fylke, Norge. Leden er omtrent 150 kilometer lang og knytter seg til Østerdalsleden i Elverum, noe som gir pilegrimer en sammenhengende rute mot Nidarosdomen i Trondheim.

	==Historisk bakgrunn==		==Historisk bakgrunn==

Per tore på 18. apr. 2025 kl. 13:39

2025-04-18T13:39:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 13:39
Linje 31:		Linje 31:
	[[kategori: Åsnes kommune]]		[[kategori: Åsnes kommune]]
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]
			{{bm}}

Per tore på 7. mar. 2025 kl. 21:23

2025-03-07T21:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 21:23
Linje 30:		Linje 30:
	[[kategori: Grue kommune]]		[[kategori: Grue kommune]]
	[[kategori: Åsnes kommune]]		[[kategori: Åsnes kommune]]
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)~~\|Våler kommune~~]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]

Per tore på 7. mar. 2025 kl. 21:22

2025-03-07T21:22:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 21:22
Linje 30:		Linje 30:
	[[kategori: Grue kommune]]		[[kategori: Grue kommune]]
	[[kategori: Åsnes kommune]]		[[kategori: Åsnes kommune]]
	[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]

Per tore på 7. mar. 2025 kl. 21:20

2025-03-07T21:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 21:20
Linje 30:		Linje 30:
	[[kategori: Grue kommune]]		[[kategori: Grue kommune]]
	[[kategori: Åsnes kommune]]		[[kategori: Åsnes kommune]]
	[[kategori: Våler kommune]]		[[kategori: Våler kommune (Hedmark)]]

Oskar Aanmoen: /* Rute og etapper */

2025-03-07T14:36:07Z

Rute og etapper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 14:36
Linje 16:		Linje 16:

	'''Åsnes:''' Her går leden gjennom et åpent landskap nær Glomma, forbi historiske steder som Hof kirke, viet til Hellig Olav, og Flisa sentrum med statuen "Skjoldmøya", reist til minne om en vikingegrav funnet i området.		'''Åsnes:''' Her går leden gjennom et åpent landskap nær Glomma, forbi historiske steder som Hof kirke, viet til Hellig Olav, og Flisa sentrum med statuen "Skjoldmøya", reist til minne om en vikingegrav funnet i området.
	~~visitnorway.no~~

	'''Våler:''' Leden krysser Glomma ved Braskereidfoss og går gjennom gamle seterområder mot Rokoberget i Løten. Mariakirken i Våler er knyttet til sagnet om Hellig Olav, som skal ha bestemt kirkens plassering ved å skyte en pil fra Olavskilden.		'''Våler:''' Leden krysser Glomma ved Braskereidfoss og går gjennom gamle seterområder mot Rokoberget i Løten. Mariakirken i Våler er knyttet til sagnet om Hellig Olav, som skal ha bestemt kirkens plassering ved å skyte en pil fra Olavskilden.