Glade Grei - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 13. jun. 2025 kl. 11:43

2025-06-13T11:43:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 11:43
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~[http://www.nb.no/nbsok/nb/a8b71521efc40f00f99f3edd2e6311c1?index=0#113 Nordberg~~, Svein Nic.: ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondhjems underholdningsliv gjennom 100 år'', Bjærum 1987~~, s~~. 111]		* Norberg, Svein Nic. ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondhjems underholdningsliv gjennom 100 år''. Utg. Bjærum. Trondheim. 1987. Side 111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011407007}}.

	[[Kategori:Viser og sanger]]		[[Kategori:Viser og sanger]]

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:41

2024-04-16T11:41:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}
	'''«[[Glade Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].		'''[[Glade Grei\|«Glade Grei»]]''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Mbakkel2 på 10. mai 2023 kl. 21:17

2023-05-10T21:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 21:17
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert		I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.
	som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.

	Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.		Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:41:55Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:41
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen ~~etterhvert~~ som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.		I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert
			som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.

	Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.		Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.

Mbakkel2: /* Bakgrunn */

2016-05-29T11:00:31Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2016 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner etter verdien hundre år senere. Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etterhvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.		I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etterhvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.

	Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.		Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T00:48:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 00:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}
	'''«[[Glade Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].		'''«[[Glade Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner etter verdien hundre år senere. Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etterhvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.		I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner etter verdien hundre år senere. Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etterhvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. </onlyinclude> Schefloe fant snart ut at episoden med den roglade mannen fra Hitra var godt revystoff. Han gikk i gang med å skrive revyen ''Pokker til Greier''. Schiefloe innbød Seivåg til Trondheim et par dager slik at [[Magnus Aalstedt]], som skulle spille «Den glade Grei», fikk mulighet til å studere ham på nært hold.

	Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.		Seivåg ble innbudt til premieren ut på høstparten og satt i orkesterplass. Han lo da Aalstedt sang denne visa.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:1911]]		[[Kategori:1911]]
			{{f1}}
			{{bm}}

Mbakkel2: /* Innspilling */

2014-06-29T13:16:19Z

Innspilling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 13:16
Linje 8:		Linje 8:

	== Innspilling ==		== Innspilling ==
	*[[Magnus Aalstedt]]. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-282794.		*[[Magnus Aalstedt]]. Innspilt i Kristiania 7. juli 1915. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-282794.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2: Mbakkel2 flyttet siden Den glade Grei til Glade Grei

2014-06-18T05:51:46Z

Mbakkel2 flyttet siden Den glade Grei til Glade Grei

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. jun. 2014 kl. 05:51

Mbakkel2 på 18. jun. 2014 kl. 05:51

2014-06-18T05:51:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2014 kl. 05:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}		{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}
	'''«[[~~Den glade~~ Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].		'''«[[Glade Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Mbakkel2 på 11. jun. 2014 kl. 21:38

2014-06-11T21:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2014 kl. 21:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}		{{thumb\|Peder Seivåg.jpg\|Peder Seivåg.}}
	'''«[[Den glade Grei]]»''' er ei ~~norsk~~ revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].		'''«[[Den glade Grei]]»''' er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok ''The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia'' var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka ''De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave'' samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av [[Alv Schiefloe]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==