Glomfjord - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2026-04-09T08:40:05Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:40
Linje 32:		Linje 32:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />{{Artikkelkoord\|66.8167608\|N\|13.9457271\|Ø}}
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Meløy kommune]]		[[Kategori:Meløy kommune]]

Berghei: Bildekreditering

2026-04-08T09:54:55Z

Bildekreditering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Glomfjord]]''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.		'''[[Glomfjord]]''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
	[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]		[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920. Foto: Bernt Lund / Statkraft]]
	Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.		Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.

Cnyborg på 8. apr. 2026 kl. 06:37

2026-04-08T06:37:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:37
Linje 32:		Linje 32:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references />
			[[Kategori:Tettsteder]]
			[[Kategori:Meløy kommune]]

PaulVIF: /* Industristed */

2026-03-26T06:48:23Z

Industristed

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 06:48
Linje 22:		Linje 22:

	== Industristed ==		== Industristed ==
	Glomfjord smelteverk kom i gang med fremstilling av sink i 1918, deretter aluminium fra 1926. Under krigen hadde tyskerne store planer for å øke produksjonen av aluminium på stedet. Glomfjord kraftverk ble derfor sabotert av de allierte i "[[Operasjon muskedunder]]" i september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-utforte-vellykket-sabotasjeaksjon_-men-led-grusom-skjebne-1.12154577 Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne], NRK 18.1.2015</ref> Driften ble innstilt av tyskerne i 1943. Etter krigen gikk [[Norsk Hydro]] inn og etablerte fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk på stedet, og utskipingen førte til at Glomfjord ble blant Nord-Norges travleste havner. Det ble også produsert tungtvann i Glomfjord.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-herfra-fikk-israel-atomvapenhjelp-1.12168005 Herfra fikk Israel atomvåpenhjelp], NRK 25.1.2015</ref> På 1990-tallet ble selskapets virksomhet trappet ned.		Glomfjord smelteverk kom i gang med fremstilling av sink i 1918, deretter aluminium fra 1926. Under krigen hadde tyskerne store planer for å øke produksjonen av aluminium på stedet. Glomfjord kraftverk ble derfor sabotert av de allierte i ''[[Operasjon muskedunder]]'' i september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-utforte-vellykket-sabotasjeaksjon_-men-led-grusom-skjebne-1.12154577 Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne], NRK 18.1.2015</ref> Driften ble innstilt av tyskerne i 1943. Etter krigen gikk [[Norsk Hydro]] inn og etablerte fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk på stedet, og utskipingen førte til at Glomfjord ble blant Nord-Norges travleste havner. Det ble også produsert tungtvann i Glomfjord.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-herfra-fikk-israel-atomvapenhjelp-1.12168005 Herfra fikk Israel atomvåpenhjelp], NRK 25.1.2015</ref> På 1990-tallet ble selskapets virksomhet trappet ned.

	Det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler, en virksomhet som på det meste hadde 900 ansatte. Etter 2011 har også den produksjonen blitt vesentlig redusert i Glomfjord. I dag er industrien mer sammensatt. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg.		Det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler, en virksomhet som på det meste hadde 900 ansatte. Etter 2011 har også den produksjonen blitt vesentlig redusert i Glomfjord. I dag er industrien mer sammensatt. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg.

Marthe Glad på 25. mar. 2026 kl. 21:13

2026-03-25T21:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 21:13
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://snl.no/Glomfjord Glomfjord], Store norske leksikon		* [https://snl.no/Glomfjord Glomfjord], Store norske leksikon
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Glomfjord Glomfjord], Wikipedia		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Glomfjord Glomfjord], Wikipedia

			== Referanser ==

PaulVIF på 20. mar. 2026 kl. 10:14

2026-03-20T10:14:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Glomfjord''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.		'''[[Glomfjord]]''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
	[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]		[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]
	Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.		Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.

Berghei: Årstall for Hydros etablering på stedet.

2026-03-20T10:05:10Z

Årstall for Hydros etablering på stedet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Glomfjord''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.		'''Glomfjord''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
	[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]		[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]
	Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet.		Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.

	Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.<ref>[https://visithelgeland.com/no/fykantrappa-i-meloy/ Fykantrappa], VisitHelgeland</ref> Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.		Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.<ref>[https://visithelgeland.com/no/fykantrappa-i-meloy/ Fykantrappa], VisitHelgeland</ref> Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.

Berghei: Utheving

2026-03-20T10:04:21Z

Utheving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	Glomfjord er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.		'''Glomfjord''' er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
	[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]		[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]
	Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet.		Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet.

Berghei: Etterkrigstida

2026-03-20T09:57:19Z

Etterkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	Glomfjord er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.		Glomfjord er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
	[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]		[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg\|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.\|miniatyr\|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)\|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]
	Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen.		Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk\|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at [[Norsk Hydro]] etablerte ny virksomhet på stedet.

	Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.<ref>[https://visithelgeland.com/no/fykantrappa-i-meloy/ Fykantrappa], VisitHelgeland</ref> Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.		Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.<ref>[https://visithelgeland.com/no/fykantrappa-i-meloy/ Fykantrappa], VisitHelgeland</ref> Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.

Berghei: Opprettelse av artikkel.

2026-03-20T09:56:13Z

Opprettelse av artikkel.

Ny side

Glomfjord er et tettsted og et industristed i [[Meløy kommune]] i [[Nordland fylke|Nordland]]. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for [[Svartisen]], og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
[[Fil:Glomfjord-Lund.jpeg|alt=Ingeniør Bernt Lund på befaring under montering av rørgaten til Glomfjord kraftverk innerst i Glomfjorden.|miniatyr|Ingeniør [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] på befaring under montering av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] innerst i Glomfjorden. Anlegget var i full drift fra ca 1920.]]
Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring [[første verdenskrig]] da det ble etablert [[Glomfjord kraftverk|kraftverk på Fykan]] ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som [[Rjukan]] og [[Odda]], og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen.

Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.<ref>[https://visithelgeland.com/no/fykantrappa-i-meloy/ Fykantrappa], VisitHelgeland</ref> Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.

Glomfjord alpinsenter er blant Nordlands største skianlegg.

[[Fylkesveg 17 (Trøndelag og Nordland)|Fylkesvei 17, også kalt "Kystriksvegen"]], passerer Glomfjord før den går gjennom [[Svartistunnelen]] og sørover langs den nasjonale turistvegen mellom [[Bodø]] og [[Steinkjer]].

== Kraftproduksjon ==
''Se hovedartikkel: [[Glomfjord kraftverk]]''

Da ingeniøren [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] kom til stedet for å anlegge kraftverk på vegne av sin fars ingeniørselskap fantes det kun et par små gårder og noen sildefiskere som bodde på stedet. I anleggsperioden var det snart flere hundre mann i aksjon, og en måtte bygge opp et nytt samfunn. Da faren døde i 1915, tok Bernt over og skulle bli en markant skikkelse i opparbeidelsen av industrien. Først som anleggssjef, senere som bestyrer av kraftverket frem til han gikk av med pensjon i 1949.

Kraftverket var i drift fra 1912, og i sin nåværende form fra 1920. Arkitekt for kraftstasjonen er [[Olaf Nordhagen (1883–1925)|Olaf Nordhagen]]. Spørsmålet var hvordan kraften best kunne utnyttes. Det var i mange år store utfordringer med å skape en bærekraftig industri på stedet, og Stortinget måtte flere ganger inn for å berge virksomheten. I 1918 kjøpte staten alle aksjer i Glomfjord Aktieselskap, og bergingsaksjonene gikk blant annet ut over bevilgningene til [[Nordlandsbanen]].

Dette ble den første statlige kraftutbyggingen utenfor [[Østlandet]], og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.

En stund planla man å benytte kraften til jernverket i [[Mo i Rana]], men overføringen over høye fjell, fjorder og isbreen Svartisen ble for komplisert, og det endte med at Mo fikk eget kraftverk.
[[Fil:Glomfjord - no-nb digifoto 20141216 00110 NB MIT FNR 18246.jpg|alt=Glomfjord med industriparken.|miniatyr|Glomfjord med industriparken.]]

== Industristed ==
Glomfjord smelteverk kom i gang med fremstilling av sink i 1918, deretter aluminium fra 1926. Under krigen hadde tyskerne store planer for å øke produksjonen av aluminium på stedet. Glomfjord kraftverk ble derfor sabotert av de allierte i "[[Operasjon muskedunder]]" i september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-utforte-vellykket-sabotasjeaksjon_-men-led-grusom-skjebne-1.12154577 Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne], NRK 18.1.2015</ref> Driften ble innstilt av tyskerne i 1943. Etter krigen gikk [[Norsk Hydro]] inn og etablerte fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk på stedet, og utskipingen førte til at Glomfjord ble blant Nord-Norges travleste havner. Det ble også produsert tungtvann i Glomfjord.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/_-herfra-fikk-israel-atomvapenhjelp-1.12168005 Herfra fikk Israel atomvåpenhjelp], NRK 25.1.2015</ref> På 1990-tallet ble selskapets virksomhet trappet ned.

Det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler, en virksomhet som på det meste hadde 900 ansatte. Etter 2011 har også den produksjonen blitt vesentlig redusert i Glomfjord. I dag er industrien mer sammensatt. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg.

== Kilder ==

* [https://snl.no/Glomfjord Glomfjord], Store norske leksikon
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Glomfjord Glomfjord], Wikipedia