Glommalinjen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. sep. 2025 kl. 14:00

2025-09-18T14:00:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2025 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]].\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]].\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk ~~i [[Norge]]~~ som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det ~~som~~ strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]~~. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje~~. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det strakte seg på 280 km langs vestsiden av [[Glomma]] fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord, og var landets desidert største befestete landforsvarslinje. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen. Det finnes ikke noen entydig fasit på hvilke anlegg det var som tilhørte linjen, ettersom det endra seg noe over tid. De inngår også i fellesbegrepet [[grensebefestningene]].

			== Bakgrunn ==
	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>
	{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]].\|Tommy Gildseth}}		{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]].\|Tommy Gildseth}}
Linje 8:		Linje 9:

	{{sitat\|«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».}}		{{sitat\|«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».}}

			== Utbygging ==
			De fire hovedfestningene er [[Fredriksten festning\|Fredriksten]], [[Ørje fort\|Ørje]], [[Urskog fort\|Urskog]] og [[Kongsvinger festning\|Kongsvinger]]. Fredriksten og Kongsvinger er av eldre dato, men ble modernisert. Ørje og Urskog ble bygd i forbindelse med anlegget av linjen.

	Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.		Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.
Linje 13:		Linje 17:
	Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige.		Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige.

	Historikerne har ~~redgjort~~ at den samlede planlagte svenske angrepsstyrken ville ha utgjort ca 104 000 mann, fordelt med ca. 75 000 mann til angrep øst [[Oslofjorden]], ca. 9 000 til landsetning vest Oslofjorden, og 20 000 mann til innmarsj i [[Trøndelag]].		Historikerne har redegjort at den samlede planlagte svenske angrepsstyrken ville ha utgjort ca 104 000 mann, fordelt med ca. 75 000 mann til angrep øst [[Oslofjorden]], ca. 9 000 til landsetning vest Oslofjorden, og 20 000 mann til innmarsj i [[Trøndelag]].

	Den fullstendige Glommalinjen ble imidlertid først utbygget etter [[1907]] og var operativ frem til [[1930-tallet]]. Det var først og fremst [[H. Georg J. Stang\|Georg Stang]], generalinspektør og sjef for festningsartilleriet, som var «ildsjelen» bak Glommalinjen.		Den fullstendige Glommalinjen ble imidlertid først utbygget etter [[1907]] og var operativ frem til [[1930-tallet]]. Det var først og fremst [[H. Georg J. Stang\|Georg Stang]], generalinspektør og sjef for festningsartilleriet, som var «ildsjelen» bak Glommalinjen.

	== ~~Litteratur~~ ==		== Tilstand ==
			Ingen av anleggene i Glommalinjen har lenger noen militær funksjon. De mindre festningsverkene er i stor grad rydda og merka, men er ellers ikke i bruk. Noen av de større er tatt i bruk til andre formål. For eksempel fungerer [[Høytorp fort]] som en museumsfestning. [[Forsvarsbygg]] forvalter de større anleggene, ofte i samarbeid med lokale foreninger og kommunene.

			Flere av anleggene har blitt freda av [[Riksantikvaren]].

			== Kilder og litteratur ==
			* {{WP-lenke\|Glommalinjen\|nb}}.
			* [https://snl.no/Glommalinjen Glommalinjen] i ''Store norske leksikon''.
	* Oberst [[H. Georg J. Stang\|Georg Stang]], ''Glommenlinjen'' Aschehoug 1908.		* Oberst [[H. Georg J. Stang\|Georg Stang]], ''Glommenlinjen'' Aschehoug 1908.
			* [http://www.oslomilsamfund.no/foredrag/2005/2005-03-07%20Aabrek.doc «De landmilitære forberedelser i 1905», ved oberst Vigar Aabrek]
	~~== Ekstern lenke ==~~
	* [http://www.oslomilsamfund.no/foredrag/2005/2005-03-07%20Aabrek.doc ~~Word:~~ «De landmilitære forberedelser i 1905», ved oberst Vigar Aabrek]
	* [http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article1869936.ece Nationen: Nødrop fra grenseskogene]		* [http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article1869936.ece Nationen: Nødrop fra grenseskogene]

	~~{{wikipedia\|no}}~~

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:14:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:14
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Innlandet fylke]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:25:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:25
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 11:46

2023-02-28T11:46:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 11:46
Linje 7:		Linje 7:
	Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:		Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:

	«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».		{{sitat\|«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».}}

	Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.		Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning\|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri\|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)\|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T11:36:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 11:36
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]


	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:53:29Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:53
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:21:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:21
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke		[[Kategori:Viken fylke]]
	]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold fylke» til «[[Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:16:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Østfold fylke» til «Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:16
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Viken fylke
			]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 22. sep. 2014 kl. 07:20

2014-09-22T07:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|~~Utkikspost~~ ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]~~\|byline~~\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]].\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>
	{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]]\|Tommy Gildseth}}		{{thumb\|Urskog kaserne.jpg\|Kasernen ved [[Urskog fort]].\|Tommy Gildseth}}
	{{thumb\|Lagnes_brogalleri.jpg\|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]]\|Tommy Gildseth}}		{{thumb\|Lagnes_brogalleri.jpg\|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]].\|Tommy Gildseth}}
	Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:		Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon:

Cnyborg på 4. sep. 2014 kl. 08:16

2014-09-04T08:16:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2014 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}		<onlyinclude>{{thumb\|Høytorp kommandostandplass.jpg\|Utkikspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]]\|byline\|Tommy Gildseth}}
	'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan ~~regnes~~ [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.		'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

	Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>		Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude>