Glommen Træsliberi - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: thumb-mal på det første bildet

2026-06-16T07:36:39Z

thumb-mal på det første bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Glommen Træsliberi.png~~\|miniatyr~~\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.~~]][[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]~~		{{thumb\|Glommen Træsliberi.png\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.}}
	[[Glommen Træsliberi]] var en bedrift i tidligere [[Askim kommune]], nå [[Indre Østfold kommune]]. Bedriften lå ved østsiden av [[Glomma]] på [[Kykkelsrud (Askim gnr. 89)\|Kykkelsrud]] gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.		'''[[Glommen Træsliberi]]''' var en bedrift i tidligere [[Askim kommune]], nå [[Indre Østfold kommune]]. Bedriften lå ved østsiden av [[Glomma]] på [[Kykkelsrud (Askim gnr. 89)\|Kykkelsrud]] gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.

	Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet [[Lillioe & Smith]] som drev med tremasseproduksjon.		Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet [[Lillioe & Smith]] som drev med tremasseproduksjon.
Linje 7:		Linje 7:

	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
			[[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]
	I 1866 overtok [[Anders C. Furuholmen]] (1845-1909) Kykkelsrud gård i Askim med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster [[Elen Karine Johannesdatter]] og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim . B. 3''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok [[Anders C. Furuholmen]] (1845-1909) Kykkelsrud gård i Askim med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster [[Elen Karine Johannesdatter]] og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim . B. 3''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-15T10:37:16Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 10:37
Linje 7:		Linje 7:

	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
	I 1866 overtok [[Anders C. Furuholmen]] (1845-1909) Kykkelsrud gård i Askim med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster [[Elen Karine Johannesdatter]] og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok [[Anders C. Furuholmen]] (1845-1909) Kykkelsrud gård i Askim med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster [[Elen Karine Johannesdatter]] og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim . B. 3''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)

	Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.		Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.
Linje 27:		Linje 27:
	Oppstartsåret 1886 ble det produsert ca. 7500 tonn papirmasse per år. (Store norske leksikon)		Oppstartsåret 1886 ble det produsert ca. 7500 tonn papirmasse per år. (Store norske leksikon)

	Arbeidsfolk ble rekruttert fra hele fylket og fra svenske grensebygder. Flere av de førti arbeiderne som hadde vært ansatt i den nedlagte gruvevirksomheten i Romsåsen og [[Rom Nikkelverk\|Roms nikkelverk]] med smeltehytte ved Verven (1870-1876), begynte i sliperiet og i de andre virksomhetene i Kykkelsrud. Det var internasjonalt et sterkt prisfall på nikkel som gjorde gruvedriften ulønnsom. Nikkelverkets eiendommer ble overtatt av Glommen Træsliberi i 1889.<ref>''Gårdshistorie for Askim''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref>[[Fil:A.C. Furuholmen.png\|miniatyr\|A.C.Furuholmen (1845-1909) Foto: Fra Askim herred 1814-1914 - Bidrag til en bygdebeskrvelse av A. Haaheim. Forsiktig KI retursjert]]Veien ned til anleggene ble forbedret og Furuholmen fikk bygd en transportbane opp den første bratte åssiden fra sliperiets østside opp til et pakklager. Herfra ble tremasseballene kjørt med hest og kjerre til Askim stasjon for videre transport med jernbane til papirfabrikker i [[Sarpsborg]], [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) og noe til eksport. Etterspørselen etter tremasse økte på denne tiden sterkt. Kykkelsrud lå gunstig plassert med Askim stasjon og jernbane i nærheten. Tremasse ble produsert og pakket i 200 kg store baller.		Arbeidsfolk ble rekruttert fra hele fylket og fra svenske grensebygder. Flere av de førti arbeiderne som hadde vært ansatt i den nedlagte gruvevirksomheten i Romsåsen og [[Rom Nikkelverk\|Roms nikkelverk]] med smeltehytte ved Verven (1870-1876), begynte i sliperiet og i de andre virksomhetene i Kykkelsrud. Det var internasjonalt et sterkt prisfall på nikkel som gjorde gruvedriften ulønnsom. Nikkelverkets eiendommer ble overtatt av Glommen Træsliberi i 1889.<ref>''Gårdshistorie for Askim. B. 3''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref>[[Fil:A.C. Furuholmen.png\|miniatyr\|A.C.Furuholmen (1845-1909) Foto: Fra Askim herred 1814-1914 - Bidrag til en bygdebeskrvelse av A. Haaheim. Forsiktig KI retursjert]]Veien ned til anleggene ble forbedret og Furuholmen fikk bygd en transportbane opp den første bratte åssiden fra sliperiets østside opp til et pakklager. Herfra ble tremasseballene kjørt med hest og kjerre til Askim stasjon for videre transport med jernbane til papirfabrikker i [[Sarpsborg]], [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) og noe til eksport. Etterspørselen etter tremasse økte på denne tiden sterkt. Kykkelsrud lå gunstig plassert med Askim stasjon og jernbane i nærheten. Tremasse ble produsert og pakket i 200 kg store baller.

	Glommen Træsliberi fikk oppført et eget lager og pakkhus nær stasjonen for oppsamling av tremasseballer. For leveranser ble togvogner fylt opp for videre forsendelse.		Glommen Træsliberi fikk oppført et eget lager og pakkhus nær stasjonen for oppsamling av tremasseballer. For leveranser ble togvogner fylt opp for videre forsendelse.

	I 1889 gikk arbeiderne sammen om å lage en egen sykepengekasse. «Glommen Træsliberarbeideres Sygekasse.» I 1902 ble også møllearbeiderne med. Sykekassens navn ble «Glommens Træsliberi og Møllearbeideres Sygekasse».<ref>Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889 .Johan Glomvik til Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21. mars 1980.		I 1889 gikk arbeiderne sammen om å lage en egen sykepengekasse. «Glommen Træsliberarbeideres Sygekasse.» I 1902 ble også møllearbeiderne med. Sykekassens navn ble «Glommens Træsliberi og Møllearbeideres Sygekasse».<ref>Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889 .Johan Glomvik til Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21. mars 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19800321_79_47_1\|side=10}}.</ref> Lov om syketrygd ble vedtatt i Norge først i 1909 og iverksatt 1911.

	~~https://www.~~nb.no~~/items/1fa410dd975856ab299b473dcff0d336?page~~=~~9&searchText=«Glommen%20Træsliberi»~~</ref> Lov om syketrygd ble vedtatt i Norge først i 1909 og iverksatt 1911.

	I 1890 regner en med at det var ca. 100 mann i arbeid ved virksomhetene. Ti år seinere var det omtrent 1100-1200 personer i arbeid i Kykkelsrud da for å bygge kraftverk og vannkanalen for denne. Arbeidsfolk kom tilflyttende som enslige arbeidere og andre med familier som fikk bo trangt på enkeltrom i arbeidsbrakker i brakkekolonier i Kykkelsrudområdet og i enkelte arbeiderboliger. På Solbakken, en større arbeiderbolig, kunne det bo opptil 60-70 personer. Her bodde sliperiarbeidere med sine familier. Det fortelles at en sliperifamilie med 8 familiemedlemmer bodde på et rom og kjøkken. Da anleggsperioden for kraftverket tok til tok familien inn 3-4 anleggsarbeidere som leieboere. Antall arbeidere i hvert rom på arbeidsbrakkene varierte fra 6-8 til 30-35 mann.<ref>''Gjør din plikt, krev din rett''. Utg. Askim og omegn faglige samorganisasjonen. Askim. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031748039}}.</ref> Nær halvparten av anleggsarbeidere fra 1900-1903 var svenske arbeidsinnvandrere.		I 1890 regner en med at det var ca. 100 mann i arbeid ved virksomhetene. Ti år seinere var det omtrent 1100-1200 personer i arbeid i Kykkelsrud da for å bygge kraftverk og vannkanalen for denne. Arbeidsfolk kom tilflyttende som enslige arbeidere og andre med familier som fikk bo trangt på enkeltrom i arbeidsbrakker i brakkekolonier i Kykkelsrudområdet og i enkelte arbeiderboliger. På Solbakken, en større arbeiderbolig, kunne det bo opptil 60-70 personer. Her bodde sliperiarbeidere med sine familier. Det fortelles at en sliperifamilie med 8 familiemedlemmer bodde på et rom og kjøkken. Da anleggsperioden for kraftverket tok til tok familien inn 3-4 anleggsarbeidere som leieboere. Antall arbeidere i hvert rom på arbeidsbrakkene varierte fra 6-8 til 30-35 mann.<ref>''Gjør din plikt, krev din rett''. Utg. Askim og omegn faglige samorganisasjonen. Askim. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031748039}}.</ref> Nær halvparten av anleggsarbeidere fra 1900-1903 var svenske arbeidsinnvandrere.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-06-11T11:16:01Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:16
Linje 56:		Linje 56:
	* 1900 A/S Glommen Træsliberi med Kykkelsrud kraftstasjon iverksatte store utbygginger. 1901 ca. 1200 arbeidere og 15 funksjonærer var dette året sysselsatt ved anlegget.<ref>Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13		* 1900 A/S Glommen Træsliberi med Kykkelsrud kraftstasjon iverksatte store utbygginger. 1901 ca. 1200 arbeidere og 15 funksjonærer var dette året sysselsatt ved anlegget.<ref>Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13

	''Øvre Smaalenene 1985.11.01''~~. 19851101~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19851101_85_211_1}}.</ref>		''Øvre Smaalenene 1985.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19851101_85_211_1}}.</ref>

	* Mølla ble bygd opp igjen. Sag, høvleri og trevarefabrikk ble bygd litt lenger opp i skråningen. (Kartskisse, nr. 12)		* Mølla ble bygd opp igjen. Sag, høvleri og trevarefabrikk ble bygd litt lenger opp i skråningen. (Kartskisse, nr. 12)
Linje 150:		Linje 150:

	== Brannen 1923 ==		== Brannen 1923 ==
	En stor katastrofe rammet Glommen Træsliberi med 56 arbeiderere 11. juli 1923<ref>'Folkets Røst (Askim: 1917-1959) 1923.07.14''~~. 19230714~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketsroestaskim_null_null_19230714_7_81_1}}.''</ref>. En storbrann førte til at Glommen Træsliberi med tilhørende pakkhus, lokomotivstall, to beboelseshus, to møllebygninger , et korntørkehus, et lensehus og et størt tømmerlager brant opp. I sliperiet var det 25 tonn slipemasse og 9 moderne pappmaskiner som ble ødelagt. Selve sliperibygningens slipesal av tegl og bettong greide seg samt slipesteinene. Et lokomotiv brant også. I alt brant 9 hus. Tømmeret var asurert for 1 million kr. sliperiet for 350000 kr og maølla for 200.000 kr.		En stor katastrofe rammet Glommen Træsliberi med 56 arbeiderere 11. juli 1923<ref>'Folkets Røst (Askim: 1917-1959) 1923.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketsroestaskim_null_null_19230714_7_81_1}}.''</ref>. En storbrann førte til at Glommen Træsliberi med tilhørende pakkhus, lokomotivstall, to beboelseshus, to møllebygninger , et korntørkehus, et lensehus og et størt tømmerlager brant opp. I sliperiet var det 25 tonn slipemasse og 9 moderne pappmaskiner som ble ødelagt. Selve sliperibygningens slipesal av tegl og bettong greide seg samt slipesteinene. Et lokomotiv brant også. I alt brant 9 hus. Tømmeret var asurert for 1 million kr. sliperiet for 350000 kr og maølla for 200.000 kr.

	«En sommerdag den 13. juli 1923 var det noe gammelt støpejern bak pakkhuset som skulle skytes istykker med dynamitt. Dette resulterte i at det oppsto stor brann og alt tok fyr». Ingvald Bårli i et intervju og han forteller videre:		«En sommerdag den 13. juli 1923 var det noe gammelt støpejern bak pakkhuset som skulle skytes istykker med dynamitt. Dette resulterte i at det oppsto stor brann og alt tok fyr». Ingvald Bårli i et intervju og han forteller videre:

Gunnar A. Hjorthaug: Flåter av tømmerstokker med flere lag ble kalt "sopper"

2026-06-04T08:58:45Z

Flåter av tømmerstokker med flere lag ble kalt "sopper"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 08:58
Linje 129:		Linje 129:
	* Lokomotivstall		* Lokomotivstall

	Tømmeret som var barket var merket for sliperiet med et stjernemerke og seks prikker. Tømmeret som var bestemt for Glommen Træsliberi ble først sortert og samlet oppe i Øyeren. Etter at annet tømmer som skulle fløtes forbi Kykkelsrud var fullført og tømmerrensking i elva etter denne var ferdig var det sliperitømmeret sin tur. Tømmerfløtningen som foregikk på høstparten måtte foregå ved relativt lav vannstand for å best mulig avvikle fløtningen. Ved Nordbukta var det lagt ei kraftig tømmerlense over elva som som ledet tømmeret inn i Nordbukta. Her ved Nordbukta var det lagt ut ei solid lense som tømmerføterne kunne gå på og styre stokkene med sine lange tømmerstaker. Til tømmerfløtningen ble det brukt en «transportør», slepebåt som slepte inn 13-15 000 tylfter tømmer a`12 tømmerstokker. Tømmeret ble tatt opp på land ved sliperiets tømmeropptrekk like nord for sliperiet. (Kartskissen nr 29). Tømmeropptrekket, "Kjerratten", var en mekanisk heise- og trekkinnretning drevet med vannkraft med hjul, virer og kjetting som løftet og dro tømmerstokkene på valser 200 meter fram til Siperiet. Her ble stokkene plassert ned i lagerbassenget som ble kalt «Tømmerhølet». Tømmerstokkene ble lagt nøyaktig side ved side, lagvis og sammenbundet med virer i store bunter for oppbevaring og viderebehandling. Hvis vinteren kom på før en var ferdig med å trekke opp tømmeret fra Nordbukta, ble tømmeret bundet sammen med virer i ~~store enheter "sopper"~~ for å ligge i ro til isen gikk om våren. (Fredrik Breden)		Tømmeret som var barket var merket for sliperiet med et stjernemerke og seks prikker. Tømmeret som var bestemt for Glommen Træsliberi ble først sortert og samlet oppe i Øyeren. Etter at annet tømmer som skulle fløtes forbi Kykkelsrud var fullført og tømmerrensking i elva etter denne var ferdig var det sliperitømmeret sin tur. Tømmerfløtningen som foregikk på høstparten måtte foregå ved relativt lav vannstand for å best mulig avvikle fløtningen. Ved Nordbukta var det lagt ei kraftig tømmerlense over elva som som ledet tømmeret inn i Nordbukta. Her ved Nordbukta var det lagt ut ei solid lense som tømmerføterne kunne gå på og styre stokkene med sine lange tømmerstaker. Til tømmerfløtningen ble det brukt en «transportør», slepebåt som slepte inn 13-15 000 tylfter tømmer a`12 tømmerstokker. Tømmeret ble tatt opp på land ved sliperiets tømmeropptrekk like nord for sliperiet. (Kartskissen nr 29). Tømmeropptrekket, "Kjerratten", var en mekanisk heise- og trekkinnretning drevet med vannkraft med hjul, virer og kjetting som løftet og dro tømmerstokkene på valser 200 meter fram til Siperiet. Her ble stokkene plassert ned i lagerbassenget som ble kalt «Tømmerhølet». Tømmerstokkene ble lagt nøyaktig side ved side, lagvis og sammenbundet med virer i store bunter for oppbevaring og viderebehandling. Hvis vinteren kom på før en var ferdig med å trekke opp tømmeret fra Nordbukta, ble tømmeret bundet sammen med virer i tømmerflåter som hadde flere lag for å ligge i ro til isen gikk om våren. Flåtene ble kalt "sopper" (Fredrik Breden)

	[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]Kraft for sliperiet var via vannturbiner for alle maskiner i sliperiet. Kun belysningen i sliperiet var med elektrisk kraft.		[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]Kraft for sliperiet var via vannturbiner for alle maskiner i sliperiet. Kun belysningen i sliperiet var med elektrisk kraft.

Gunnar A. Hjorthaug: Kjerratten og tømmeropptrekket

2026-06-04T08:51:19Z

Kjerratten og tømmeropptrekket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 08:51
Linje 129:		Linje 129:
	* Lokomotivstall		* Lokomotivstall

	Tømmeret som var barket og merket for sliperiet ~~kom~~ med ~~fløtning til~~ Nordbukta ~~om høsten~~. ~~Det~~ ble brukt en «transportør», slepebåt som slepte inn 13-15 000 tylfter tømmer a`12 tømmerstokker. Tømmeret ble tatt opp på land ved sliperiets tømmeropptrekk like nord for sliperiet. (Kartskissen nr 29) ~~Herfra ble stokkene fraktet på~~ "~~kjerratter~~" til lagerbassenget som ble kalt «Tømmerhølet». Tømmerstokkene ble lagt lagvis og sammenbundet med virer i store bunter for oppbevaring og viderebehandling. [[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]Kraft for sliperiet var via vannturbiner for alle maskiner i sliperiet. Kun belysningen i sliperiet var med elektrisk kraft.		Tømmeret som var barket var merket for sliperiet med et stjernemerke og seks prikker. Tømmeret som var bestemt for Glommen Træsliberi ble først sortert og samlet oppe i Øyeren. Etter at annet tømmer som skulle fløtes forbi Kykkelsrud var fullført og tømmerrensking i elva etter denne var ferdig var det sliperitømmeret sin tur. Tømmerfløtningen som foregikk på høstparten måtte foregå ved relativt lav vannstand for å best mulig avvikle fløtningen. Ved Nordbukta var det lagt ei kraftig tømmerlense over elva som som ledet tømmeret inn i Nordbukta. Her ved Nordbukta var det lagt ut ei solid lense som tømmerføterne kunne gå på og styre stokkene med sine lange tømmerstaker. Til tømmerfløtningen ble det brukt en «transportør», slepebåt som slepte inn 13-15 000 tylfter tømmer a`12 tømmerstokker. Tømmeret ble tatt opp på land ved sliperiets tømmeropptrekk like nord for sliperiet. (Kartskissen nr 29). Tømmeropptrekket, "Kjerratten", var en mekanisk heise- og trekkinnretning drevet med vannkraft med hjul, virer og kjetting som løftet og dro tømmerstokkene på valser 200 meter fram til Siperiet. Her ble stokkene plassert ned i lagerbassenget som ble kalt «Tømmerhølet». Tømmerstokkene ble lagt nøyaktig side ved side, lagvis og sammenbundet med virer i store bunter for oppbevaring og viderebehandling. Hvis vinteren kom på før en var ferdig med å trekke opp tømmeret fra Nordbukta, ble tømmeret bundet sammen med virer i store enheter "sopper" for å ligge i ro til isen gikk om våren. (Fredrik Breden)

			[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]Kraft for sliperiet var via vannturbiner for alle maskiner i sliperiet. Kun belysningen i sliperiet var med elektrisk kraft.

	Bemanningen i 1919 var på 75 mann som arbeidet i 3 skift av 8 timer. Repratører for sliperiet hadde dagarbeid, men de ble ofte tilkalt på fritida om det oppsto maskinproblemer.		Bemanningen i 1919 var på 75 mann som arbeidet i 3 skift av 8 timer. Repratører for sliperiet hadde dagarbeid, men de ble ofte tilkalt på fritida om det oppsto maskinproblemer.

Siri Iversen: /* Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård */ lenker

2026-06-03T13:06:45Z

Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård: lenker

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug: Kykkelsrud gård gnr. 89 Askim

2026-05-20T10:08:19Z

Kykkelsrud gård gnr. 89 Askim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 10:08
Linje 7:		Linje 7:

	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
	I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster Elen Karine Johannesdatter og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård gnr. 89 Askim med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster Elen Karine Johannesdatter og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>''Gårdshistorie for Askim''. Utg. Askim kommune. Askim. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081629007}}.</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)

	Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.		Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.

Cnyborg på 20. mai 2026 kl. 08:00

2026-05-20T08:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]][[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]		[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]][[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]
	[[Glommen Træsliberi]] var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.		[[Glommen Træsliberi]] var en bedrift i tidligere [[Askim kommune]], nå [[Indre Østfold kommune]]. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.

	Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.		Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.

Cnyborg på 20. mai 2026 kl. 07:59

2026-05-20T07:59:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]][[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]		[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]][[Fil:Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi KI bearbeidet.png\|miniatyr\|1902 Kykkelsrud Mølle og Glommen Træsliberi, KI bearbeidet]]
	[[~~Glommen Træsliberi under Kykkelsrud (Askim gnr. 89)\|~~Glommen Træsliberi]] var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.		[[Glommen Træsliberi]] var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929.

	Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.		Glommen Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Glommen Træsliberi under Kykkelsrud (Askim gnr. 89) til Glommen Træsliberi

2026-05-20T07:59:27Z

Cnyborg flyttet siden Glommen Træsliberi under Kykkelsrud (Askim gnr. 89) til Glommen Træsliberi

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 07:59