Glommen Træsliberi under Kykkelsrud (Askim gnr. 89) - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug på 3. mai 2026 kl. 15:37

2026-05-03T15:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 15:37
Linje 160:		Linje 160:
	I tre år etter brannen fortsatte virksomheten på Glommen Træsliberi med produksjon av tremasse. Det ble etterhvert krevende konkuranse for sliperier med mekanisk sliping. Kjemisk teknologi ga bedre papir og tok mer og mer over markedet. Glommen Træsiberi klarte ikke lenger å å drive lønnsomt.		I tre år etter brannen fortsatte virksomheten på Glommen Træsliberi med produksjon av tremasse. Det ble etterhvert krevende konkuranse for sliperier med mekanisk sliping. Kjemisk teknologi ga bedre papir og tok mer og mer over markedet. Glommen Træsiberi klarte ikke lenger å å drive lønnsomt.

	Lilloe og Smith gjorde sikkert en vurdering på risiko og belastning ved økt investering og fornyelse hvis en skulle fortsette driften. Det medførte at de trakk seg ut og sluttet med leieforholdet av fabrikken~~. AS Hafslund drev treslipervirksomhet ved Glommen Træsliberi i ytterligere tre år før det stoppet opp.~~		Lilloe og Smith gjorde sikkert en vurdering på risiko og belastning ved økt investering og fornyelse hvis en skulle fortsette driften. Det medførte at de trakk seg ut og sluttet med leieforholdet av fabrikken i 1926.

	Det ble dårlige tider med sviktende eksport og overproduksjon. Dessuten var det et par ekstra kalde vintere med is på fjorden som hindret skipstrafikken. Disse vanskene sammen med økonomisk krakk nasjonalt og internasjonalt førte til at i ~~1929 ble stopp for produksjon ved Glommens Træsliberi etter 43 års virke~~.
	~~[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]~~
	~~Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august. Etter~~ ~~yterlige ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939 i forbindelse med nytt damanlegg for kraftverket. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)~~

	~~Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.~~

	== Aktieselskabet Hafslund ==		== Aktieselskabet Hafslund ==
	Aktieselskabet Hafslund som i 1910 overtok aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi og dermed også Kykkelsrud kraftverk var en ekspanderende bedrift. I 1912 overtok selskapet «Vamma Fossekompagnie», I 1916 startet selskapet opp arbeidene ved Solbergfoss kraftverk som i 1924 kunne starte opp hele 13 aggregater. Hafslund fortsatte sin utvikling som kraftselskap med oppkjøp av flere kraftverk og større utbygginger. Seinere konsernnavn Hafslund Produksjon Holding AS.		Aktieselskabet Hafslund som i 1910 overtok aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi og dermed også Kykkelsrud kraftverk var en ekspanderende bedrift. I 1912 overtok selskapet «Vamma Fossekompagnie», I 1916 startet selskapet opp arbeidene ved Solbergfoss kraftverk som i 1924 kunne starte opp hele 13 aggregater. Hafslund fortsatte sin utvikling som kraftselskap med oppkjøp av flere kraftverk og større utbygginger. Seinere konsernnavn Hafslund Produksjon Holding AS.
	[[Fil:1949- Kykkelsrud.jpg\|miniatyr\|1949 Kykkelsrud kraftverk. Utlånt av Askim Historielag. Ukjent fotograf]]
			AS Hafslund drev treslipervirksomhet ved Glommen Træsliberi fra 1926 og ytterligere tre år før det stoppet opp. Det ble dårlige tider med sviktende eksport og overproduksjon. Dessuten var det et par ekstra kalde vintere med is på fjorden som hindret skipstrafikken. Disse vanskene sammen med økonomisk krakk nasjonalt og internasjonalt førte til at i 1929 ble stopp for produksjon ved Glommens Træsliberi etter 43 års virke.
			[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]
			Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august. Etter yterlige ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939 i forbindelse med nytt damanlegg for kraftverket. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.[[Fil:1949- Kykkelsrud.jpg\|miniatyr\|1949 Kykkelsrud kraftverk. Utlånt av Askim Historielag. Ukjent fotograf]]
	Kykkelsrud kraftverk ble utvidet flere ganger og med det fulgte også høyere demninger. Vannstanden er i dag betydelig høyere enn ved oppstarten.		Kykkelsrud kraftverk ble utvidet flere ganger og med det fulgte også høyere demninger. Vannstanden er i dag betydelig høyere enn ved oppstarten.

	~~Nå er grunnmurene~~ til mølla, saga, sliperiet og vannkanalen blitt kulturminner under vann.		Grunnmurene til mølla, saga, sliperiet og vannkanalen står nå igjen som minner om Kykkelsrud sine mange bedrifter og arbeidsplasser gjennom trehundre år og er blitt skjulte kulturminner under vann.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar A. Hjorthaug på 3. mai 2026 kl. 14:43

2026-05-03T14:43:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 14:43
Linje 97:		Linje 97:
	I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.		I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.

	Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. [[Nåledam]] var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller ~~påler~~ (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.		Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. [[Nåledam]] var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller staver (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.

	Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.		Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.

Gunnar A. Hjorthaug: lenke

2026-05-03T14:42:48Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 14:42
Linje 97:		Linje 97:
	I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.		I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.

	Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. Nåledam var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller påler (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.		Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. [[Nåledam]] var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller påler (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.

	Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.		Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.

Gunnar A. Hjorthaug: Nåledammen

2026-05-03T14:41:33Z

Nåledammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 14:41
Linje 97:		Linje 97:
	I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.		I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.

	Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. Nåledam var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.		Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. Nåledam var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker eller påler (nåler) som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.

	Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.		Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.

Gunnar A. Hjorthaug: Fotnote

2026-05-03T14:09:04Z

Fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 14:09
Linje 7:		Linje 7:

	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
	I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Han giftet seg dette året med sin stesøster Elen Karine Johannesdatter og som hadde arverett til Kykkelsrud gård.<ref>Grøndahl,Ulf 1987: ''Gårdshistorie for Askim bind 3.'' Utgitt av Askim kommune

			https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=253</ref> Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)
	[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]]
	Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.		Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.

Gunnar A. Hjorthaug på 3. mai 2026 kl. 13:23

2026-05-03T13:23:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 13:23
Linje 67:		Linje 67:
	* Ei hengebru fra Spydebergsiden og til Askimsiden i ble bygd i 1906.		* Ei hengebru fra Spydebergsiden og til Askimsiden i ble bygd i 1906.
	* Det ble sprengt ut en 1,2 km lang vannkanal, vannfall på 19 meter, med inntak overfor mølla og sagbruket. Schuckert & Co, var entreprenør.		* Det ble sprengt ut en 1,2 km lang vannkanal, vannfall på 19 meter, med inntak overfor mølla og sagbruket. Schuckert & Co, var entreprenør.
	* En murdemning ble bygd fra ~~Djeveløya~~ og inn til kanalinntaket innenfor mølla og tresliperiet. Dette ble da Glomma sitt østre løp som via kanalen gikk ned til Kykkelsrud Kraftverk. Ved murens ytterste ende på ~~Djeveløya~~ ble lagd et hevertoverløp. Her på øya ble det også satt opp ei damvokterbu.		* En murdemning ble bygd fra Djevleøya og inn til kanalinntaket innenfor mølla og tresliperiet. Dette ble da Glomma sitt østre løp som via kanalen gikk ned til Kykkelsrud Kraftverk. Ved murens ytterste ende på Djevleøya ble lagd et hevertoverløp. Her på øya ble det også satt opp ei damvokterbu.

	Så kom pengekrisa med nedgangstider. Aksjene falt til under 50% pari kurs. A/S Glommen Træsliberi hadde dessuten på grunn av store utbygginger økonomiske utfordringer. Furuholmen hadde satset alt han eide på selskapet, men han fikk vansker med sine finanser under den økonomiske nedgangstida. Det var boligkrakk i Kristiania, nedgang på trelastmarkede og en av Furuholmens viktigste samarbeidspartnere, trelastgrossist Math. Skotvedt gikk konkurs. En rekke begivenheter som slo negativt ut for Furuholmen. Han forsøkte å skaffe seg tilstrekkelig kapital, men klarte ikke dette. Det tyske selskapet Schuckert & Co overtok aksjemajoriteten i A/S Glommens Træsliberi og videreførte kraftverksplanene.		Så kom pengekrisa med nedgangstider. Aksjene falt til under 50% pari kurs. A/S Glommen Træsliberi hadde dessuten på grunn av store utbygginger økonomiske utfordringer. Furuholmen hadde satset alt han eide på selskapet, men han fikk vansker med sine finanser under den økonomiske nedgangstida. Det var boligkrakk i Kristiania, nedgang på trelastmarkede og en av Furuholmens viktigste samarbeidspartnere, trelastgrossist Math. Skotvedt gikk konkurs. En rekke begivenheter som slo negativt ut for Furuholmen. Han forsøkte å skaffe seg tilstrekkelig kapital, men klarte ikke dette. Det tyske selskapet Schuckert & Co overtok aksjemajoriteten i A/S Glommens Træsliberi og videreførte kraftverksplanene.

Gunnar A. Hjorthaug på 3. mai 2026 kl. 08:59

2026-05-03T08:59:10Z

Gunnar A. Hjorthaug på 3. mai 2026 kl. 08:19

2026-05-03T08:19:42Z

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilde

2026-05-03T07:59:12Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 07:59
Linje 8:		Linje 8:
	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
	I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Møla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Møla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)
			[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]]
	Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas og stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen hadde syn for ny teknikk og var fremtidsrettet. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.		Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas og stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen hadde syn for ny teknikk og var fremtidsrettet. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.
	[[Fil:1775 Kykkelsrud-mølle-kvadratmilekart-nr-41.png\|miniatyr\|1775 Kykkelsrud Mølle på milkart 41. Statens kartverk Historiske kart]]		[[Fil:1775 Kykkelsrud-mølle-kvadratmilekart-nr-41.png\|miniatyr\|1775 Kykkelsrud Mølle på milkart 41. Statens kartverk Historiske kart]]
Linje 174:		Linje 174:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~Ingvald Bårli (1903- 1996): Intervjuet om arbeidslivet på Glommen Træsliberi 197-1929~~

	~~Henrik Bårli (1905-1989) i samtale om sin tid på Glommen Træsliperi fra 1920-1929~~

	~~Unni~~ (~~Gundersen~~) ~~Andresen, oppvokst ved Kykkelsrud og barnebarn~~ av ~~damvokter ved Kykkelsrud, Gustav Gundersen~~		* Bårli, Ingvald (1903- 1996): Intervjuet om arbeidslivet på Glommen Træsliberi 1917-1929.<ref>Ingvad Bårli Lydopptak av intervju som 90 åring ca 1993

	Gårdshistorie for Askim bind 3. ~~Ulf Grøndahl.~~ Askim kommune ~~1987~~<ref>Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987		[[:Fil:CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3\|CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3]]</ref>
			* Bårli, Henrik (1905-1989): Fra samtale om sin tid på Glommen Træsliperi fra 1920-1929.
			* Andresen, (Gundersen) Unni: Fra samtale om sin oppvokst ved Kykkelsrud og som barnebarn av damvokter ved Kykkelsrud, Gustav Gundersen.
			* Grøndahl,Ulf 1987: ''Gårdshistorie for Askim bind 3.'' Utgitt av Askim kommune. <ref>Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987

	https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=221</ref>		https://www.nb.no/items/7cfc9982b0bcddfca8295b3931d078d2?page=221</ref>
			* Idland, Tor. 2001: ''Fra ville stryk til fossekraft''. Utgitt av Askim kommune.<ref>Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001
	Fra ville stryk til fossekraft ~~Tor Idland~~. Askim kommune ~~2001~~<ref>Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001

	https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91</ref>		https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91</ref>
			* Glomvik, Johan 1980:''Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889''. Intervju av Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21. mars 1980.
			* Glomvik, Johan 1985: ''Store dimmensjoner over Kykkelsrud''. Intervju av Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13.
			* Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania.<ref>Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania

	~~Privat sykekasse ved Glommen Træsliberi 1889~~ .~~Johan Glomvik til Øivind Lågbu i Øvre Smaalenene 21~~. ~~mars 1980~~.		https://www.nb.no/items/21d1be46329e9daca3664b8fba9f8758?page=0</ref>
			* Ellefsen, E. Ram 1943:''Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943'' .<ref>Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943 E.Ram Ellefsen

	~~Store dimmensjoner over Kykkelsrud~~. ~~Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1~~. ~~nov~~. ~~1985~~. ~~Side 11, 12 og 13~~		https://www.nb.no/items/5a0c3645d5869405093cc90e9f463748?page=0
			</ref>
			* Haaheim, A. ''Askim herred 1814-1914 Bidrag til en bygdebeskrivelse'' .<ref>Askim herred 1814-1914

	~~Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania<ref>Norsk Træmassekompanie desember 1921 A/S Kristiania~~		https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042020013?page=59</ref>
			* Fageraas, Knut Bech: ''Glommens Træsliberi'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. mai 2026 fra <ref>Fageraas, Knut Bech: ''Glommens Træsliberi'' i ''Store norske leksikon''
	https://www.nb.no/items/~~21d1be46329e9daca3664b8fba9f8758~~?page=0</ref>

	~~Norsk Tremassekompani A~~.~~S gjennom 25 år 1918-1943 E~~.~~Ram Ellefsen~~<ref>~~Norsk Tremassekompani A.S gjennom 25 år 1918-1943 E.Ram Ellefsen~~

	https://~~www.nb~~.no/~~items~~/~~5a0c3645d5869405093cc90e9f463748?page=0~~		https://snl.no/Glommens_Tr%C3%A6sliberi</ref>

	~~</ref>~~
	[[Fil:1952 Dykker Bjarne Gundersen ved Kykkelsrud .png\|miniatyr\|1952 Dykker Bjarne Gundersen med broren Karl Gundersen til høyre. Grindene under vann ved inntaket skulle renses. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf]]		[[Fil:1952 Dykker Bjarne Gundersen ved Kykkelsrud .png\|miniatyr\|1952 Dykker Bjarne Gundersen med broren Karl Gundersen til høyre. Grindene under vann ved inntaket skulle renses. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf]]
	[[Fil:1952 Pumpemannskapet i arbeid..png\|miniatyr\|1952 Pumpemannskapet ved Kykkelsrud kraftstasjon i arbeid mens dykkeren er nede i vannet. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf ]]		[[Fil:1952 Pumpemannskapet i arbeid..png\|miniatyr\|1952 Pumpemannskapet ved Kykkelsrud kraftstasjon i arbeid mens dykkeren er nede i vannet. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf ]]
	[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen[[Fil:1975 Ingvald og Henrik Bårli.png\|miniatyr\|1975 Ingvald og Henrik Bårli som pensjonister. Foto: Gunnar A. Hjorthaug KI-retursjert. ]]]]		[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen[[Fil:1975 Ingvald og Henrik Bårli.png\|miniatyr\|1975 Ingvald og Henrik Bårli som pensjonister. Foto: Gunnar A. Hjorthaug KI-retursjert. ]]]]
	[[Fil:CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3\|miniatyr\|1993 Intervju med Ingvald Bårli verkstedarbeider på Glommen Sliberi 1919-1929. Utlånt av Askim Historielag]]		[[Fil:CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3\|miniatyr\|1993 Intervju med Ingvald Bårli verkstedarbeider på Glommen Sliberi 1919-1929. Utlånt av Askim Historielag]]
	~~Askim herred 1814-1914 Bidrag til en bygdebeskrivelse A. Haaheim<ref>Askim herred 1814-1914~~

	~~https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042020013?page=59</ref>~~

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Gunnar A. Hjorthaug: Lydfil

2026-04-30T15:58:04Z

Lydfil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 15:58
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:1804 Jægerkorpskart.png\|miniatyr\|1804 Kykkelsrud mølle på Jægerkoprskart. Statens Kartverk, Historiske kart]]		[[Fil:1804 Jægerkorpskart.png\|miniatyr\|1804 Kykkelsrud mølle på Jægerkoprskart. Statens Kartverk, Historiske kart]]
	[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]		[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]
	~~[[Fil:CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3\|miniatyr\|1993 Intervju med Ingvald Bårli verkstedarbeider på Glommen Sliberi 1919-1929. Utlånt av Askim Historielag]]~~
	Glommen Træsliberi var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929. Glomma Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.		Glommen Træsliberi var en bedrift i tidligere Askim kommune nå Indre Østfold kommune. Bedriften lå ved østsiden av Glomma på Kykkelsrud gård og produserte tremasse for papirproduksjon fra 1886 og fram til 1929. Glomma Træsliberi ble i 1898 en bedrift innen et større aksjeselskap A/S Glommen Træsliberi som etablerte kraftverk og ble storleverandør av elektrisk kraft. Tresliperiet ble fra 1903 bortleid til firmaet Lillioe & Smith som drev med tremasseproduksjon.

Linje 164:		Linje 163:
	[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]		[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]
	Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august og A/S Lilloe & Smith la ned arbeidet ved bedriften. Ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)		Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august og A/S Lilloe & Smith la ned arbeidet ved bedriften. Ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)
	~~[[Fil:1975 Ingvald og Henrik Bårli.png\|miniatyr\|1975 Ingvald og Henrik Bårli som pensjonister. Foto: Gunnar A. Hjorthaug KI-retursjert. ]]~~
	Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.		Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.

Linje 204:		Linje 203:
	[[Fil:1952 Dykker Bjarne Gundersen ved Kykkelsrud .png\|miniatyr\|1952 Dykker Bjarne Gundersen med broren Karl Gundersen til høyre. Grindene under vann ved inntaket skulle renses. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf]]		[[Fil:1952 Dykker Bjarne Gundersen ved Kykkelsrud .png\|miniatyr\|1952 Dykker Bjarne Gundersen med broren Karl Gundersen til høyre. Grindene under vann ved inntaket skulle renses. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf]]
	[[Fil:1952 Pumpemannskapet i arbeid..png\|miniatyr\|1952 Pumpemannskapet ved Kykkelsrud kraftstasjon i arbeid mens dykkeren er nede i vannet. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf ]]		[[Fil:1952 Pumpemannskapet i arbeid..png\|miniatyr\|1952 Pumpemannskapet ved Kykkelsrud kraftstasjon i arbeid mens dykkeren er nede i vannet. Utlånt av Unni (Gundersen) Andresen. Ukjent fotograf ]]
	[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen]]		[[Fil:1950 Damvokterbua ved Djeveløya. Fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen..png\|miniatyr\|1950 Damvokterbua ved Djeveløya. fra venstre Olaf Breden og Bjarne Gundersen[[Fil:1975 Ingvald og Henrik Bårli.png\|miniatyr\|1975 Ingvald og Henrik Bårli som pensjonister. Foto: Gunnar A. Hjorthaug KI-retursjert. ]]]]
			[[Fil:CD043A1 - Ingvald Bårli (24 4 1989)-esv2-90p-bg-10p-kopi.mp3\|miniatyr\|1993 Intervju med Ingvald Bårli verkstedarbeider på Glommen Sliberi 1919-1929. Utlånt av Askim Historielag]]
	Askim herred 1814-1914 Bidrag til en bygdebeskrivelse A. Haaheim<ref>Askim herred 1814-1914		Askim herred 1814-1914 Bidrag til en bygdebeskrivelse A. Haaheim<ref>Askim herred 1814-1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 08:59
Linje 54:		Linje 54:
	A/S Glommen Træsliberi opprettet allerede etter et år i 1899 kontrakt med det tyske selskapet Schuckert & Co, som hadde bygd Hafslund Kraftstasjon. Furuholmen hadde i en tid planlagt å bygge Askims første kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud.		A/S Glommen Træsliberi opprettet allerede etter et år i 1899 kontrakt med det tyske selskapet Schuckert & Co, som hadde bygd Hafslund Kraftstasjon. Furuholmen hadde i en tid planlagt å bygge Askims første kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud.

	1900 A/S Glommen Træsliberi ~~hadde en~~ årsproduksjonen av tremasse på 11 000 tonn		1900 A/S Glommen Træsliberi utvidet ette året sin årsproduksjonen av tremasse til 11 000 tonn tremasse. Da gikk man over til varmsliping med fire slipeapparater, i tillegg var det seks raffinører og seksten opptagningsmaskiner for masse. Fabrikken ble en av bygdas viktigste arbeidsplasser, og arbeidere ble rekruttert fra et stort geografisk område, også fra grensetraktene i Sverige. Rundt århundreskiftet 1900 var 50–60 arbeidere ansatt ved tresliperiet. (Store Norske leksikon)

	1900 A/S Glommen Træsliberi med Kykkelsrud kraftstasjon iverksatte store utbygginger. 1901 Ca. 1200 arbeidere og 15 funksjonærer var dette året sysselsatt ved anlegget.<ref>Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13		1900 A/S Glommen Træsliberi med Kykkelsrud kraftstasjon iverksatte store utbygginger. 1901 Ca. 1200 arbeidere og 15 funksjonærer var dette året sysselsatt ved anlegget.<ref>Store dimmensjoner over Kykkelsrud. Johan Glomvik til Øivind Lågbu til Øvre Smaalenene 1. nov. 1985. Side 11, 12 og 13
Linje 62:		Linje 62:
	* Mølla ble bygd opp igjen. Sag, høvleri og trevarefabrikk ble bygd litt lenger opp i skråningen.		* Mølla ble bygd opp igjen. Sag, høvleri og trevarefabrikk ble bygd litt lenger opp i skråningen.

	* I 1901 var en 5 km lang jernbane bygd fra Askim stasjon og ned til Kykkelsrudanlegget med sidespor opp til mølla og sliperiet. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna (1901-1961) ble ~~påbegynt~~ for Glommen Træsliberi og ~~utbedret i forbindelse med~~ bygging av kraftstasjonen. Transporten av produsert tremasse ble med jernbanen betydelig effektivisert. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna skulle få seksti år med drift for selskapet.		* I 1901 var en 5 km lang jernbane bygd fra Askim stasjon og ned til Kykkelsrudanlegget med sidespor opp til mølla og sliperiet. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna (1901-1961) ble til stor hjelp for Glommen Træsliberi og bygging av kraftstasjonen. Transporten av produsert tremasse ble med jernbanen betydelig effektivisert. Kykkelsrudbanen/Schuckertlinna skulle få seksti år med drift for selskapet.
	* En kraftstasjon ble bygd på Nedre Rud nedenfor fossene. Kraftverkets to første turbiner ble satt i drift i 1903. Schuckert & Co, var entreprenør.		* En kraftstasjon ble bygd på Nedre Rud nedenfor fossene. Kraftverkets to første turbiner ble satt i drift i 1903. Schuckert & Co, var entreprenør.
	* Det var bygd et damverk, hoveddammen, fra Spydebergsiden og over til Askimsiden i 1901.		* Det var bygd et damverk, hoveddammen, fra Spydebergsiden og over til Askimsiden i 1901.
Linje 71:		Linje 71:
	Så kom pengekrisa med nedgangstider. Aksjene falt til under 50% pari kurs. A/S Glommen Træsliberi hadde dessuten på grunn av store utbygginger økonomiske utfordringer. Furuholmen hadde satset alt han eide på selskapet, men han fikk vansker med sine finanser under den økonomiske nedgangstida. Det var boligkrakk i Kristiania, nedgang på trelastmarkede og en av Furuholmens viktigste samarbeidspartnere, trelastgrossist Math. Skotvedt gikk konkurs. En rekke begivenheter som slo negativt ut for Furuholmen. Han forsøkte å skaffe seg tilstrekkelig kapital, men klarte ikke dette. Det tyske selskapet Schuckert & Co overtok aksjemajoriteten i A/S Glommens Træsliberi og videreførte kraftverksplanene.		Så kom pengekrisa med nedgangstider. Aksjene falt til under 50% pari kurs. A/S Glommen Træsliberi hadde dessuten på grunn av store utbygginger økonomiske utfordringer. Furuholmen hadde satset alt han eide på selskapet, men han fikk vansker med sine finanser under den økonomiske nedgangstida. Det var boligkrakk i Kristiania, nedgang på trelastmarkede og en av Furuholmens viktigste samarbeidspartnere, trelastgrossist Math. Skotvedt gikk konkurs. En rekke begivenheter som slo negativt ut for Furuholmen. Han forsøkte å skaffe seg tilstrekkelig kapital, men klarte ikke dette. Det tyske selskapet Schuckert & Co overtok aksjemajoriteten i A/S Glommens Træsliberi og videreførte kraftverksplanene.

	Furuholmen derimot tapte alt han eide og gikk konkurs i 1902<ref>Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001		Furuholmen derimot tapte alt han eide og gikk personlig konkurs i 1902<ref>Fra ville stryk til fossekraft Tor Idland. Askim kommune 2001

	https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91</ref>. Furuholmen endte opp på ~~husmannsplassen Aasen under~~ Kykkelsrud gnr. 89 ~~og drev gården som forpakter~~ fram til sin død i 1909.		https://www.nb.no/items/482503eb3a6a477b1686d1404b3c70ab?page=91</ref>. Furuholmen endte opp som forpakter på Kykkelsrud gnr. 89 fram til sin død i 1909.

	== Aksjeselskapet Hafslund ble medaksjonær og tresliberiet ble bortleid ==		== Aksjeselskapet Hafslund ble medaksjonær og tresliberiet ble bortleid ==
	Etter at den første kraftutbyggingen var ferdig i 1903 mente selskapets styre at tresliperivirksomheten passet dårlig sammen med driftsbilde av selskapet.		Etter at den første kraftutbyggingen var ferdig i 1903 mente selskapets styre at tresliperivirksomheten passet dårlig sammen med driftsbilde av selskapet.
	[[Fil:Kanalen ferdig 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Kanalen bygd ovenfor møla og inn til Kykkelsrud kraftverk. Foto: Thorleif Finsdal i 1952]]		[[Fil:Kanalen ferdig 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Kanalen bygd ovenfor møla og inn til Kykkelsrud kraftverk. Foto: Thorleif Finsdal i 1952]]
	Tresliperiet ble det året bortleid til firmaet Lillioe & Smith. Dette var trolig skipsreder Johan Smith fra Tvedestrand og sadelmaker Lilloe fra Kristiania som i 1886 hadde dannet Glommen Træsliberi sammen med Furuholmen. Furuholmen var ute av selskapet, men hans tidligere medinvestorer tok vare på tresliperifabrikken og leide denne av A/S Glommen Træsliberi ~~som~~ fra 1898 ~~var~~ blitt en stor kraftprodusent og hadde fått Aksjeselskapet Hafslund med som aksjonær.		Tresliperiet ble det året bortleid til firmaet Lillioe & Smith. Dette var trolig skipsreder Johan Smith fra Tvedestrand og sadelmaker Lilloe fra Kristiania som i 1886 hadde dannet Glommen Træsliberi sammen med Furuholmen. Furuholmen var ute av selskapet, men hans tidligere medinvestorer tok vare på tresliperifabrikken og leide denne. A/S Glommen Træsliberi var nå fra 1898 blitt en stor kraftprodusent og hadde fått Aksjeselskapet Hafslund med som aksjonær.

	== Glommen Træsliberi rekruterte arbeidsfolk fra andre distrikter ==		== Glommen Træsliberi rekruterte arbeidsfolk fra andre distrikter ==
Linje 95:		Linje 95:
	I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.		I 1907 ble bygd fjernledning nr 2 til Kristiania for 50 000 volt og i 1909 ble den første fjernledningen til hovedstaden bygd om til 50 000 volt.

	Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. ~~Dette~~ var en ~~fortsettelse~~ av ~~hovedammen~~.		Først i 1908 kunne GTE levere strøm til Askim sentrum. [[Fil:Stolpefundament for kraftledninger fra Kykkelsrud til Slemmestad 1901.jpeg\|miniatyr\|1901 Stolpefundament for kraftledningen fra Kykkelsrud til Slemmestad. Ved Vestre Dammen, Knapstad i Hobøl. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2020]]I 1911 ble Nåledammen bygd tvers over Glomma. Nåledam var en "førstegenerasjons demning" for kraftverket. Navnet kommer av stående treplanker som ble satt tett inntil hverandre. Med disse kunne en demme opp vannet. Ved å dra opp en og en planke kunne en regulere vannstanden.

	Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.		Etterhvert fikk de andre nærliggende kommunen også tilgang på strøm. «Glomvik-gårdene som ligger like i nærheten av Kykkelserud fikk ikke strøm før i 1914.» forteller Johan Glomvik, leder i Askim Historielag til Øvre Smaalenene i 1985.
Linje 156:		Linje 156:
	«Brannen spredte seg raskt til alle byggene. Både sliperiet, mølla, saga, trevarefabrikken og en stor mengde tømmer ble flammenes rov. Det brant opp 13 000 tylfter tømmer. Da en tylft er 12 tømmerstokker blir dette 156 000 tømmerstokker som brant opp. Kun sliperiet ble bygd opp igjen. Brannvesenet i Askim hadde bare «enkle håndsprøyter». Det ble også rekvirert brannslukkingsutstyr fra hovedstaden, men det kom for sent til brannstedet.»		«Brannen spredte seg raskt til alle byggene. Både sliperiet, mølla, saga, trevarefabrikken og en stor mengde tømmer ble flammenes rov. Det brant opp 13 000 tylfter tømmer. Da en tylft er 12 tømmerstokker blir dette 156 000 tømmerstokker som brant opp. Kun sliperiet ble bygd opp igjen. Brannvesenet i Askim hadde bare «enkle håndsprøyter». Det ble også rekvirert brannslukkingsutstyr fra hovedstaden, men det kom for sent til brannstedet.»
	[[Fil:1921 - fra et træsliperi.png\|miniatyr\|1921 Fra et træsliberi. Fra Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania. Årbok. Ukjent fotograf]]		[[Fil:1921 - fra et træsliperi.png\|miniatyr\|1921 Fra et træsliberi. Fra Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania. Årbok. Ukjent fotograf]]
	I ~~seks~~ år etter brannen fortsatte virksomheten på Glommen Træsliberi med produksjon av tremasse. Det ble etterhvert krevende konkuranse for sliperier med mekanisk sliping. Kjemisk teknologi ga bedre papir og tok mer og mer over markedet. Glommen Træsiberi klarte ikke lenger å å drive lønnsomt.		I tre år etter brannen fortsatte virksomheten på Glommen Træsliberi med produksjon av tremasse. Det ble etterhvert krevende konkuranse for sliperier med mekanisk sliping. Kjemisk teknologi ga bedre papir og tok mer og mer over markedet. Glommen Træsiberi klarte ikke lenger å å drive lønnsomt.

			Lilloe og Smith gjorde sikkert en vurdering på risiko og belastning ved økt investering og fornyelse hvis en skulle fortsette driften. Det medførte at de trakk seg ut og sluttet med leieforholdet av fabrikken. AS Hafslund drev treslipervirksomhet ved Glommen Træsliberi i ytterligere tre år før det stoppet opp.

	Det ble dårlige tider med sviktende eksport og overproduksjon. Dessuten var det et par ekstra kalde vintere med is på fjorden som hindret skipstrafikken. Disse vanskene sammen med økonomisk krakk nasjonalt og internasjonalt førte til at i 1929 ble stopp for produksjon ved Glommens Træsliberi etter 43 års virke.		Det ble dårlige tider med sviktende eksport og overproduksjon. Dessuten var det et par ekstra kalde vintere med is på fjorden som hindret skipstrafikken. Disse vanskene sammen med økonomisk krakk nasjonalt og internasjonalt førte til at i 1929 ble stopp for produksjon ved Glommens Træsliberi etter 43 års virke.
	[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]		[[Fil:Lilloe.png\|miniatyr\|1921 J.A.E.Lilloe, Adm. dir. Norsk Træmassekompanie. Fra Årbok Norsk Træmassekompanie 1921 A/S Kristiania]]
	Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august ~~og A/S Lilloe & Smith la ned arbeidet ved bedriften~~. Ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)		Mange arbeidere sto nå uten arbeid. Siste tremasseballen gikk fra sliberiet den 8. august. Etter yterlige ti år uten produksjon i sliperiet ble hele fabrikken revet i 1939 i forbindelse med nytt damanlegg for kraftverket. (Askim før og nå, 1936 Jens Grønset)

	Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.		Godt var det da at Askim Gummivarefabrik hadde startet opp og trenge arbeidere. Dette ble ny arbeidsplass for flere fra sliperiet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 08:19
Linje 7:		Linje 7:

	== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==		== Anders C. Furuholmen overtok Kykkelsrud gård ==
	I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. ~~Møla~~ var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)		I 1866 overtok Anders C. Furuholmen (1845-1909) Kykkelsrud gård med rettigheter til endel av fossefallene i Glomma. Furuholmen bygde om sagbruket og mølla i 1872 hvor kvernkall og spruthjul ble erstattet av moderne turbiner. Mølla var nå den største og mest tidsmessige i indre Østfold. (Unni Andresen)
	[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:Glommen Træsliberi.png\|miniatyr\|Glommen Træsliberi. Fra Store Norske Leksikon. Ukjent fotograf.]]
	Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas og stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen hadde syn for ny teknikk ~~og var fremtidsrettet~~. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.		Dette året bygde Furuholmen også om utveien opp til hovedveien slik at den kom opp ved Kamaas, stedet som skulle komme til å hete Krosby. Denne veien ble av Askim herredstyret kalt rodevei nr. 7. Fram til da var det veien fra mølla over Svinekleåsen ([[Endovern (Indre Østfold)\|Endovern]]) som hadde denne betegnelsen. Furuholmen var kreativ og hadde syn for ny teknikk. Nå var det lettere å komme ned til sag og mølle og disse hadde fått en mer effektiv drift.
	[[Fil:1775 Kykkelsrud-mølle-kvadratmilekart-nr-41.png\|miniatyr\|1775 Kykkelsrud Mølle på milkart 41. Statens kartverk Historiske kart]]		[[Fil:1775 Kykkelsrud-mølle-kvadratmilekart-nr-41.png\|miniatyr\|1775 Kykkelsrud Mølle på milkart 41. Statens kartverk Historiske kart]]
	Furuholmens erfaringer med byggevirksomhet og nyutvikling gjorde at han ble «arkitekten» bak Askim sin nye kirke. Furuholmen og snekkermester Johan Gundersen oppførte den nye trekirken som ble innviet i 1878. Denne virksomheten førte til at han ble brukt av flere av nabokommunene til kirkebygg og restaureringsoppdrag. Han bidro til til bygging av møller og en egen transportabel sag. (Tor Idland<ref>Tor Idland 2001		Furuholmens erfaringer med byggevirksomhet og nyutvikling gjorde at han ble «arkitekten» bak Askim sin nye kirke. Furuholmen og snekkermester Johan Gundersen oppførte den nye trekirken som ble innviet i 1878. Denne virksomheten førte til at han ble brukt av flere av nabokommunene til kirkebygg og restaureringsoppdrag. Han bidro til til bygging av møller og en egen transportabel sag. (Tor Idland<ref>Tor Idland 2001
Linje 20:		Linje 20:

	== Interesseselskapet Glommen Træsliberi ==		== Interesseselskapet Glommen Træsliberi ==
	I 1883 solgte Furuholmen sine fosserettighetene til interesseselskapet Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde planlagt å bygge et tresliperi til kr. 26 000. Sammen med sadelmaker Lilloe fra Kristiania dannet han Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde her aksjer for kr. 10 000. Han beholdt sjøl mølla, som han bygde om til valsemølle og foretok utvidelse av saga.		Året etter at jernbanens østre linje kom fram til Askim satte Furuholmen opp ei dampsag ved Askim stasjon i 1883 som hadde ei moderne cirkelsag. Furuholmen tok så initiativ til å få til å etablere et tresliperi ved Glomma. For å skaffe seg kapital solgte Furuholmen i 1883 sine fosserettighetene til interesseselskapet Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde planlagt å bygge et tresliperi til kr. 26 000. Sammen med sadelmaker Lilloe fra Kristiania og skipsreder Johan Smith fra Tvedestrand dannet han Glommen Træsliberi. Furuholmen hadde her aksjer for kr. 10 000. Han beholdt sjøl mølla, som han bygde om til valsemølle og foretok utvidelse av saga.

	~~I 1883 Satte Furuholmen opp ei dampsag ved Askim stasjon som hadde ei moderne cirkelsag~~.

	I 1886 tok han initiativ til å bygge tresliperi og kraftverk. Dette var et tresliperi med mekanisk sliping av trestokker som ble malt opp av roterende slipeskiver/valser. Vannet ble ført inn til Tresliperiet gjennom et svært jernrør. Glomma hadde vannkraft som kunne drive turbinene til slipemaskiner og tømmer som kunne fløtes ned Glomma bort til fabrikken.		I 1886 tok han initiativ til å bygge tresliperi og kraftverk. Dette var et tresliperi med mekanisk sliping av trestokker som ble malt opp av roterende slipeskiver/valser. Vannet ble ført inn til Tresliperiet gjennom et svært jernrør. Glomma hadde vannkraft som kunne drive turbinene til slipemaskiner og tømmer som kunne fløtes ned Glomma bort til fabrikken.
Linje 28:		Linje 26:
	Furuholmen påtok seg, mot en årlig godgjøring, ansvaret for tømmerfløtning, anleggsarbeidet og transport av tremasse til Askim stasjon.		Furuholmen påtok seg, mot en årlig godgjøring, ansvaret for tømmerfløtning, anleggsarbeidet og transport av tremasse til Askim stasjon.

	Oppstartsåret 1886 ble det produsert ca. 7500 tonn papirmasse per år. (~~store~~ norske leksikon)		Oppstartsåret 1886 ble det produsert ca. 7500 tonn papirmasse per år. (Store norske leksikon)

	Arbeidsfolk ble rekrutert fra hele fylket og fra svenske grensebygder. Flere av de førti arbeiderne som hadde vært ansatt i den nedlagte gruvevirksomheten i Romsåsen og Roms nikkelverk med smeltehytte ved Verven (1870-1876), begynte i sliberiet og i de andre virksomhetene i Kykkelsrud. Det var internasjonalt et sterkt prisfall på nikkel som gjorde gruvedriften ulønnsom. Nikkelverkets eiendommer ble overtatt av Glommen Træsliberi i 1889.<ref>Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987		Arbeidsfolk ble rekrutert fra hele fylket og fra svenske grensebygder. Flere av de førti arbeiderne som hadde vært ansatt i den nedlagte gruvevirksomheten i Romsåsen og Roms nikkelverk med smeltehytte ved Verven (1870-1876), begynte i sliberiet og i de andre virksomhetene i Kykkelsrud. Det var internasjonalt et sterkt prisfall på nikkel som gjorde gruvedriften ulønnsom. Nikkelverkets eiendommer ble overtatt av Glommen Træsliberi i 1889.<ref>Gårdshistorie for Askim bind 3. Ulf Grøndahl. Askim kommune 1987