Godthaab Rehabiliteringssenter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:44:14Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:44
Linje 17:		Linje 17:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Rehabiliteringsinstitusjoner]]		[[Kategori:Rehabiliteringsinstitusjoner]]
	[[Kategori:Lebensborn]]		[[Kategori:Lebensborn]]

Marianne Wiig: kat.

2021-10-01T14:43:57Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 14:43
Linje 17:		Linje 17:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			[[Kategori:Rehabiliteringsinstitusjoner]]
	[[Kategori:~~Helseinstitusjoner~~]]		[[Kategori:Lebensborn]]
			[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1925]]		[[Kategori:Etableringer i 1925]]
	~~[[Kategori:Bærum kommune]]~~
	~~[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]~~
	~~[[Kategori:Lebensborn]]~~

Marianne Wiig: lenkefiks

2021-04-21T08:42:29Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 08:42
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.		'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.

	Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus (Bærum)\|Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.		Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck (1877–1957)\|Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus (Bærum)\|Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.

	Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.		Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.

PaulVIF: /* Galleri */

2020-10-07T18:09:50Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 18:09
Linje 13:		Linje 13:
	Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:3225 Rekonvalescenthjemmet Godthaab. Bærum - no-nb digifoto 20150818 00303 bldsa PK22138.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:3225 Rekonvalescenthjemmet Godthaab. Bærum - no-nb digifoto 20150818 00303 bldsa PK22138.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:772 Reconvalecenthjemmet Godthaab, Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00155 bldsa PK22141.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket\|1920–1929}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2020-10-07T15:43:52Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 15:43
Linje 11:		Linje 11:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:773 Reconvalecenthjemmet Godthaab. Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00156 bldsa PK22142.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|[[Sigurd Gran]] / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:773 Reconvalecenthjemmet Godthaab. Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00156 bldsa PK22142.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|[[Sigurd Gran]] / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|~~Ukjent /~~ Nasjonalbiblioteket}}		Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:3225 Rekonvalescenthjemmet Godthaab. Bærum - no-nb digifoto 20150818 00303 bldsa PK22138.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad på 8. mar. 2018 kl. 08:59

2018-03-08T08:59:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2018 kl. 08:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.		'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.

	Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.		Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus (Bærum)\|Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.

	Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.		Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.

Kallrustad: lenke

2018-03-08T08:58:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2018 kl. 08:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.		'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.

	Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille ~~Gardløs~~ under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland ~~gård~~]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.		Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.

	Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.		Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.

Cnyborg på 24. okt. 2017 kl. 11:21

2017-10-24T11:21:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 11:21
Linje 9:		Linje 9:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:773 Reconvalecenthjemmet Godthaab. Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00156 bldsa PK22142.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab.{{byline\|[[Sigurd Gran]] / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:773 Reconvalecenthjemmet Godthaab. Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00156 bldsa PK22142.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|[[Sigurd Gran]] / Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg\|Eldre bilde fra Godthaab. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 14. mar. 2017 kl. 09:44

2017-03-14T09:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 09:44
Linje 4:		Linje 4:
	Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille Gardløs under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland gård]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.		Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille Gardløs under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland gård]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.

	Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.		Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.

	Godthaab Rehabiliteringssenter (''Godthaab Helse og Rehabilitering'') eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med [[Martina Hansens Hospital]], [[Lovisenberg diakonale sykehus]] og Helsedirektoratet.		Godthaab Rehabiliteringssenter (''Godthaab Helse og Rehabilitering'') eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med [[Martina Hansens Hospital]], [[Lovisenberg diakonale sykehus]] og Helsedirektoratet.

PaulVIF: korrigert

2017-03-14T09:43:05Z

korrigert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 09:43
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.		'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem.

	Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av ~~eiendommen~~ [[~~Gardlaus~~ (gård i Bærum)\|~~Lille Gardløs~~]] og tre mål ~~av nabotomten~~. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.		Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille Gardløs under [[Øverland (gård i Bærum)\|Øverland gård]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)\|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk.

	Frem til ~~den annen~~ verdenskrig ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet. Tanken til Heinrich Himmler var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.		Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre.

	Godthaab Rehabiliteringssenter (''Godthaab Helse og Rehabilitering'') eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med [[Martina Hansens Hospital]], [[Lovisenberg diakonale sykehus]] og Helsedirektoratet.		Godthaab Rehabiliteringssenter (''Godthaab Helse og Rehabilitering'') eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med [[Martina Hansens Hospital]], [[Lovisenberg diakonale sykehus]] og Helsedirektoratet.