Gomalandet gravsted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. jun. 2026 kl. 10:48

2026-06-10T10:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 10:48
Linje 17:		Linje 17:
	* [https://www.gravplass.no/nb-NO/Kristiansund/gravplasser/goma%20gravsted/ Gomalandet gravsted], Gravplassmyndigheten i Kristiansund		* [https://www.gravplass.no/nb-NO/Kristiansund/gravplasser/goma%20gravsted/ Gomalandet gravsted], Gravplassmyndigheten i Kristiansund
	* [https://kristiansund.kunstrom.no/object/80057/Gomalandet_gravsted Gomalandet gravsted], Kunstrom, [[Kristiansund kommune]]		* [https://kristiansund.kunstrom.no/object/80057/Gomalandet_gravsted Gomalandet gravsted], Kunstrom, [[Kristiansund kommune]]
			* [https://darkiv.no/Allslekt/Feltkart/(Kristiansund)-Gomalandet.jpg Kart over Gomalandet gravsted] (Allslekt)

	{{artikkelkoord\|63.118543\|N\|7.742628\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.118543\|N\|7.742628\|Ø}}

PaulVIF på 9. jun. 2026 kl. 09:41

2026-06-09T09:41:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 09:41
Linje 12:		Linje 12:
	Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilskip. Dette hadde sin bakgrunn i at [[Kleppfisk\|klippfiskhandelen]] med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.		Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilskip. Dette hadde sin bakgrunn i at [[Kleppfisk\|klippfiskhandelen]] med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.

	Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog [[Henrik Greve (1830–1876)\|Henrik Greve]] (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var ~~Fòrvikke~~, ~~Koriander~~, ~~Byvortemelk~~ og ~~Villtulipan~~. De fleste tålte imidlertid ikke klimaet på Nordmøre, men noen finnes fortsatt i Kristiansundsområdet. De få som har klart seg, har faktisk også spredt seg og ser ut til å trives i norsk jord.		Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog [[Henrik Greve (1830–1876)\|Henrik Greve]] (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var fòrvikke, koriander, byvortemelk og villtulipan. De fleste tålte imidlertid ikke klimaet på Nordmøre, men noen finnes fortsatt i Kristiansundsområdet. De få som har klart seg, har faktisk også spredt seg og ser ut til å trives i norsk jord.

	== KIlder og litteratur ==		== KIlder og litteratur ==

PaulVIF på 9. jun. 2026 kl. 09:38

2026-06-09T09:38:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}		{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}
	'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra ~~området~~ eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]], Anes Fornøielse ([[Christie]]) og Jens Minde (Kaasbølslekten) benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].		'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra område eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]], Anes Fornøielse ([[Christie]]) og Jens Minde (Kaasbølslekten) benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].

	Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.		Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.

	Ved inngangen står ett minnesmerke over folk fra [[Gomalandet]] som falt under [[andre verdenskrig]].		Ved inngangen til gravstedet står ett minnesmerke over folk fra [[Gomalandet]] som falt under [[andre verdenskrig]].

	Gravstedet har mange familiegravsteder som tilhørte de som hadde økonomi til å feste et eget område. Fester sto selv for bygging av murer og gjerder rundt sin gravplass, fortsatt har fester ansvar for å ta vare på murene, gjerder og alt inne på gravplassen.		Gravstedet har mange familiegravsteder som tilhørte de som hadde økonomi til å feste et eget område. Fester sto selv for bygging av murer og gjerder rundt sin gravplass, fortsatt har fester ansvar for å ta vare på murene, gjerder og alt inne på gravplassen.

	Blant kjente personer som er gravlagt her, er konsul, handelsmann og stortingsmann [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)\|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895). Ander gravlagte er sjøkaptein [[Anthon Bothner (1830–1916)\|Anthon Bothner]] (1830–1916) og lærer [[Thomas Aasgaard (1850–1914)\|Thomas Aasgaard]] (1850–1914), begge fra [[Innlandet (Kristiansund)\|Innlandet]].		Blant kjente personer som er gravlagt her er konsul, handelsmann og stortingsmann [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)\|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895). Ander gravlagte er sjøkaptein [[Anthon Bothner (1830–1916)\|Anthon Bothner]] (1830–1916) og lærer [[Thomas Aasgaard (1850–1914)\|Thomas Aasgaard]] (1850–1914), begge fra [[Innlandet (Kristiansund)\|Innlandet]].

	Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med ~~seilski~~. Dette hadde sin bakgrunn i at klippfiskhandelen med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.		Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilskip. Dette hadde sin bakgrunn i at [[Kleppfisk\|klippfiskhandelen]] med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.

	Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog [[Henrik Greve (1830–1876)\|Henrik Greve]] (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var Fòrvikke, Koriander, Byvortemelk og Villtulipan. De fleste tålte imidlertid ikke klimaet på Nordmøre, men noen finnes fortsatt i Kristiansundsområdet. De få som har klart seg, har faktisk også spredt seg og ser ut til å trives i norsk jord.		Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog [[Henrik Greve (1830–1876)\|Henrik Greve]] (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var Fòrvikke, Koriander, Byvortemelk og Villtulipan. De fleste tålte imidlertid ikke klimaet på Nordmøre, men noen finnes fortsatt i Kristiansundsområdet. De få som har klart seg, har faktisk også spredt seg og ser ut til å trives i norsk jord.

PaulVIF på 9. jun. 2026 kl. 08:07

2026-06-09T08:07:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 08:07
Linje 8:		Linje 8:
	Gravstedet har mange familiegravsteder som tilhørte de som hadde økonomi til å feste et eget område. Fester sto selv for bygging av murer og gjerder rundt sin gravplass, fortsatt har fester ansvar for å ta vare på murene, gjerder og alt inne på gravplassen.		Gravstedet har mange familiegravsteder som tilhørte de som hadde økonomi til å feste et eget område. Fester sto selv for bygging av murer og gjerder rundt sin gravplass, fortsatt har fester ansvar for å ta vare på murene, gjerder og alt inne på gravplassen.

	Blant kjente personer som er gravlagt her, er konsul, handelsmann og stortingsmann [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)\|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895).		Blant kjente personer som er gravlagt her, er konsul, handelsmann og stortingsmann [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)\|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895). Ander gravlagte er sjøkaptein [[Anthon Bothner (1830–1916)\|Anthon Bothner]] (1830–1916) og lærer [[Thomas Aasgaard (1850–1914)\|Thomas Aasgaard]] (1850–1914), begge fra [[Innlandet (Kristiansund)\|Innlandet]].

	Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilski. Dette hadde sin bakgrunn i at klippfiskhandelen med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.		Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilski. Dette hadde sin bakgrunn i at klippfiskhandelen med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.

PaulVIF på 9. jun. 2026 kl. 08:01

2026-06-09T08:01:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}		{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}
	'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]], Anes Fornøielse (Christie) og Jens Minde (Kaasbølslekten) benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].		'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]], Anes Fornøielse ([[Christie]]) og Jens Minde (Kaasbølslekten) benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].

	Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.		Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.

PaulVIF på 9. jun. 2026 kl. 08:01

2026-06-09T08:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}		{{thumb\|Gomalandet gravsted.jpg\|Fra Gomalandet gravsted.\|[[Bruker:Jan-Tore\|Jan-Tore Egge]]\|2018}}
	'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]] benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].		'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)\|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted\|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)\|Alders Hvile]], Anes Fornøielse (Christie) og Jens Minde (Kaasbølslekten) benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].

	Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.		Ved [[Likvoren (Kristiansund)\|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Gomalandet gravsted.jpg|Fra Gomalandet gravsted.|Jan-Tore Egge|2018}} '''Gomalandet gravsted''' ble anlagt i 1822 som Kristiansunds første offentlige gravsted. Det ligger på Gomalandet ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av byfogd, postmester og kjøpmann Johann Koren Christie (1745–1823). Før denne tid ble private gravsted, som…

2026-06-09T07:57:48Z

Ny side: {{thumb|Gomalandet gravsted.jpg|Fra Gomalandet gravsted.|Jan-Tore Egge|2018}} '''Gomalandet gravsted''' ble anlagt i 1822 som Kristiansunds første offentlige gravsted. Det ligger på Gomalandet ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av byfogd, postmester og kjøpmann Johann Koren Christie (1745–1823). Før denne tid ble private gravsted, som…

Ny side

{{thumb|Gomalandet gravsted.jpg|Fra Gomalandet gravsted.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2018}}
'''[[Gomalandet gravsted]]''' ble anlagt i 1822 som [[Kristiansund]]s første offentlige gravsted. Det ligger på [[Gomalandet]] ved Freiveien/Steinbergveien, og åpnet 9. desember 1822, utskilt fra området eid av [[byfogd]], postmester og kjøpmann [[Johann Koren Christie (1745–1823)|Johann Koren Christie]] (1745–1823). Før denne tid ble [[Privat gravsted|private gravsted]], som [[Alders Hvile (Kristiansund)|Alders Hvile]] benyttet av de rike, mens allmuen ble fraktet i båt og gravlagt på [[Bremsnes]].

Ved [[Likvoren (Kristiansund)|Likvoren]] hadde byen en egen likbåt og eget liknaust. Her ble de døde ble tatt i land for å gravlegges på gravstedet.

Ved inngangen står ett minnesmerke over folk fra [[Gomalandet]] som falt under [[andre verdenskrig]].

Gravstedet har mange familiegravsteder som tilhørte de som hadde økonomi til å feste et eget område. Fester sto selv for bygging av murer og gjerder rundt sin gravplass, fortsatt har fester ansvar for å ta vare på murene, gjerder og alt inne på gravplassen.

Blant kjente personer som er gravlagt her, er konsul, handelsmann og stortingsmann [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895).

Noe særegent ved gravstedet er at den ble anlagt ved bruk av ballastjord som gjennom flere år ble ført til byen med seilski. Dette hadde sin bakgrunn i at klippfiskhandelen med Spania ofte var enveistransport og for å kunne manøvrere seilskutene på tilbakereisen måtte en ha [[ballast]] ombord. Den store mengden ballastjord, særlig fra Spania ble blant annet solgt til hageeiere. Fram til 1859 ble også gravplassen tilført spansk jord fordi jorddybden var skrinn. Den røde, spanske jorda var ganske synlig helt fram til 1950-tallet.

Landets første botaniske registrering av ballastplanter gjennomført på Gomalandet gravsted i årene 1865–1867. Denne registreringen førte til publikasjonen «Fortegnelse over planter som er fundet i indført ballastjord, fornemlig på Gomalandets kirkegård og Vaagsbakken», utgitt i 1870 av teolog [[Henrik Greve (1830–1876)|Henrik Greve]] (1830–1876). Det ble registrerte nesten hundre arter ballastplanter, hvorav 12 som aldri var funnet i Norge tidligere. Av disse var Fòrvikke, Koriander, Byvortemelk og Villtulipan. De fleste tålte imidlertid ikke klimaet på Nordmøre, men noen finnes fortsatt i Kristiansundsområdet. De få som har klart seg, har faktisk også spredt seg og ser ut til å trives i norsk jord.

== KIlder og litteratur ==
* [https://www.gravplass.no/nb-NO/Kristiansund/gravplasser/goma%20gravsted/ Gomalandet gravsted], Gravplassmyndigheten i Kristiansund
* [https://kristiansund.kunstrom.no/object/80057/Gomalandet_gravsted Gomalandet gravsted], Kunstrom, [[Kristiansund kommune]]

{{artikkelkoord|63.118543|N|7.742628|Ø}}
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Etableringer i 1822]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Gomalandet]]
{{bm}}