Gordon Franklin (1913–1990) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. jul. 2025 kl. 18:30

2025-07-07T18:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 18:30
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
			{{bm}}

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2025-04-10T10:22:42Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 10:22
Linje 65:		Linje 65:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
			*{{hbr1-1\|pf01073680017221\|Gordon Franklin}}

	{{DEFAULTSORT:Gordon Franklin (1913–1990}}		{{DEFAULTSORT:Gordon Franklin (1913–1990}}

Cnyborg: malrydding, nb-lenker

2025-04-07T09:23:37Z

malrydding, nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gordon Franklin faksimile 1941.jpg\|Gordon Franklin, utsnitt av foto fra 1941, gjengitt i Sarpsborg Arbeiderblad 25. mai 1991.}}		{{thumb\|Gordon Franklin faksimile 1941.jpg\|Gordon Franklin, utsnitt av foto fra 1941, gjengitt i Sarpsborg Arbeiderblad 25. mai 1991.}}
	'''[[Gordon Franklin (1913–1990)\|Arne Gordon Mew Franklin]]''' (født [[20. juli]] [[1913]] i [[Slemdal]], [[Aker herred\|Aker]], død [[29. mai]] [[1990]] i [[Bærum]])<ref name="fo">{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01073680017221 \|~~tittel=''Person: 003~~ Arne Gordon Mew Franklin'' \|~~verk=Folketelling~~ 1920 ~~for 0218~~ Aker herred ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref><ref>{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/~~pc00000003455252 \|~~tittel=''Person:~~ Arne Gordon New Franklin'' \|~~verk=~~Døde 1951–2017 ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}</ref> var jazzmusiker (trommer og tenorsaksofon), disponent og replikkunstner. Han ble betegnet som opphavet til mange slanguttrykk og tilnavn i jazzmiljøet.<ref name="ss">~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/d311188a478fb45d9cdfac8c82eebf55?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=~~''Sigarett ~~Stomp · Jazz~~ i Norge ~~1940–1950~~'' ~~\|forfatter=Stendahl, Bjørn og Bergh, Johs~~. ~~\|utgiver=~~Norsk ~~Jazzarkiv~~ \|~~utgivelsesdato=1991~~}}</ref> Pianisten [[Øistein Ringstad]] betegnet Franklin som den største showmann som har vært i bransjen. Franklin var fra 1955 disponent for Røhne og Selmer Automobilforretning A/S ([[Bygdøy allé]] 11) i Oslo.		'''[[Gordon Franklin (1913–1990)\|Arne Gordon Mew Franklin]]''' (født [[20. juli]] [[1913]] i [[Slemdal]], [[Aker herred\|Aker]], død [[29. mai]] [[1990]] i [[Bærum]])<ref name="fo">{{folketelling\|pf01073680017221\|Arne Gordon Mew Franklin''\|1920\|Aker herred}}.</ref><ref>{{digitalarkivet\|pc00000003455252\|Arne Gordon New Franklin''\|Døde 1951–2017}}.</ref> var jazzmusiker (trommer og tenorsaksofon), disponent og replikkunstner. Han ble betegnet som opphavet til mange slanguttrykk og tilnavn i jazzmiljøet.<ref name="ss">''Sigarett stomp : jazz i Norge 1940-1950''. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080908132}}.</ref> Pianisten [[Øistein Ringstad]] betegnet Franklin som den største showmann som har vært i bransjen. Franklin var fra 1955 disponent for Røhne og Selmer Automobilforretning A/S ([[Bygdøy allé]] 11) i Oslo.

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
Linje 11:		Linje 11:

	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==
	Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7de41bcdbc05876f2a9685efad9f820a?page=3&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=~~''Berømt kapellmester på avveie'' ~~\|utgiver=~~''Øvre Smaalenene'' \|~~utgivelsesdato=25. januar 1961~~}}</ref>		Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>''Berømt kapellmester på avveie'' i ''Øvre Smaalenene 1961.01.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19610125_60_11_1}}.</ref>

	Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>		Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>
Linje 27:		Linje 27:
	== Replikkunstner ==		== Replikkunstner ==
	{{thumb\|P.G. Wodehouse.jpg\|P.G. Wodehouse i cirka 1904.\|Ukjent}}		{{thumb\|P.G. Wodehouse.jpg\|P.G. Wodehouse i cirka 1904.\|Ukjent}}
	I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. Wodehouse, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/45134b0e3fa0e1039603ed7da8a92f0a?page=25&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=~~''Jazzå? ~~· Myter~~ og humor i norsk jazz'' ~~\|forfatter=Kramer, Gustav; Pettersson, Petter og Stendahl, Bjørn (red~~.~~) \|utgiver=~~Musikk-~~Huset Forlag~~ \|~~utgivelsedato=2016~~}}</ref>		I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. Wodehouse, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">''Jazzå...? : myter og humor i norsk jazz''. Utg. Musikk-huset forl.. Oslo. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020082407048}}.</ref>

	Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>		Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>

	==== ''«Å få hetta»'' ====		==== ''«Å få hetta»'' ====
	Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på Landbrukshøyskolen ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8393e4f255369453260d4561d20bebe6?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=~~''Jazz i Norge'' ~~\|forfatter=Angell, Olav; Vold, Jan Erik og Økland, Einar \|utgiver=~~Gyldendal ~~Norsk Forlag~~ \|~~utgivelsesdato=1975~~}}</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>		Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på Landbrukshøyskolen ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>''Jazz i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013092507139}}.</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>

	== Diskografi ==		== Diskografi ==

Mbakkel2: /* Replikkunstner */

2025-03-28T06:22:15Z

Replikkunstner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 06:22
Linje 26:		Linje 26:

	== Replikkunstner ==		== Replikkunstner ==
			{{thumb\|P.G. Wodehouse.jpg\|P.G. Wodehouse i cirka 1904.\|Ukjent}}
	I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. Wodehouse, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/45134b0e3fa0e1039603ed7da8a92f0a?page=25&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' \|forfatter=Kramer, Gustav; Pettersson, Petter og Stendahl, Bjørn (red.) \|utgiver=Musikk-Huset Forlag \|utgivelsedato=2016}}</ref>		I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. Wodehouse, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/45134b0e3fa0e1039603ed7da8a92f0a?page=25&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' \|forfatter=Kramer, Gustav; Pettersson, Petter og Stendahl, Bjørn (red.) \|utgiver=Musikk-Huset Forlag \|utgivelsedato=2016}}</ref>

Mbakkel2: /* «Å få hetta» */

2025-03-28T06:10:59Z

«Å få hetta»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 06:10
Linje 30:		Linje 30:
	Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>		Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>

	==== «Å få hetta» ====		==== ''«Å få hetta»'' ====
	Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på Landbrukshøyskolen ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8393e4f255369453260d4561d20bebe6?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazz i Norge'' \|forfatter=Angell, Olav; Vold, Jan Erik og Økland, Einar \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1975}}</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>		Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på Landbrukshøyskolen ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8393e4f255369453260d4561d20bebe6?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazz i Norge'' \|forfatter=Angell, Olav; Vold, Jan Erik og Økland, Einar \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1975}}</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>

Mbakkel2: /* Replikkunstner */

2025-03-28T06:01:27Z

Replikkunstner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 06:01
Linje 26:		Linje 26:

	== Replikkunstner ==		== Replikkunstner ==
	I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. ~~Wodehous~~, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/45134b0e3fa0e1039603ed7da8a92f0a?page=25&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' \|forfatter=Kramer, Gustav; Pettersson, Petter og Stendahl, Bjørn (red.) \|utgiver=Musikk-Huset Forlag \|utgivelsedato=2016}}</ref>		I boka ''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' (2016) blir Franklin beskrevet slik: ''«Unge Gordon hadde en dannet, lettere aristokratisk, språkførsel. Dertil ble han meget betatt av bøkene til P.G. Wodehouse, noe som gjorde ham til en slagferdig replikkunstner. Hver gang han så noe spesielt, formidlet han det videre i humoristiske vendinger. Hver gang han skulle si noe, kom det alltid vitser.»''<ref name="jå">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/45134b0e3fa0e1039603ed7da8a92f0a?page=25&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazzå? · Myter og humor i norsk jazz'' \|forfatter=Kramer, Gustav; Pettersson, Petter og Stendahl, Bjørn (red.) \|utgiver=Musikk-Huset Forlag \|utgivelsedato=2016}}</ref>

	Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>		Franklin ga trompeteren Frank Andersen, multiinstrumentalisten Arvid Gram Paulsen og gitaristen Egil Albrektsen tilnavnene «Hviner’n», «Syre-Pål» og «Lille mann». Paulsen fikk det på grunn av sin hang til alkoholholdige drikker, eller «syre» som Franklin kalte det.<ref name="jå"/>

Mbakkel2: /* Diskografi */

2025-03-28T05:59:40Z

Diskografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 05:59
Linje 47:		Linje 47:
	! Merknad		! Merknad
	\|-		\|-
	\| ''Big ~~apple~~''<br>''St. Louis ~~blues~~''		\| ''Big Apple''<br>''St. Louis Blues''
	\| Lee David–John Redmond<br>W.C. Handy		\| Lee David–John Redmond<br>W.C. Handy
	\| Rowlands orkester		\| Rowlands orkester
Linje 55:		Linje 55:
	\| Ble ikke utgitt i Norge under krigen på grunn av de engelskspråklige titlene og ble trolig først utgitt høsten 1945.<br>Den er omtalt i en dansk platekatalog, noe som antyder at den ble utgitt i vårt sørlige naboland under okkupasjonstiden.		\| Ble ikke utgitt i Norge under krigen på grunn av de engelskspråklige titlene og ble trolig først utgitt høsten 1945.<br>Den er omtalt i en dansk platekatalog, noe som antyder at den ble utgitt i vårt sørlige naboland under okkupasjonstiden.
	\|-		\|-
	\| ''St. Louise’s ~~blues~~''<br>B-siden m. Oslo Dragspelsorkester<br>[= Oslo Harmonikaorkester]		\| ''St. Louise’s Blues''<br>B-siden m. Oslo Dragspelsorkester<br>[= Oslo Harmonikaorkester]
	\| W.C. Handy		\| W.C. Handy
	\| Rolands orkester		\| Rolands orkester

Mbakkel2: /* Musikalsk karriere */

2025-03-28T05:58:22Z

Musikalsk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 05:58
Linje 11:		Linje 11:

	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==
	Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7de41bcdbc05876f2a9685efad9f820a?page=3&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Berømt kapellmester på avveie'' \|utgiver=''Øvre Smaalenene'' \|utgivelsesdato=25. januar 1961}}</ref>		Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7de41bcdbc05876f2a9685efad9f820a?page=3&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Berømt kapellmester på avveie'' \|utgiver=''Øvre Smaalenene'' \|utgivelsesdato=25. januar 1961}}</ref>

	Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>		Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>

Mbakkel2 på 28. mar. 2025 kl. 05:58

2025-03-28T05:58:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 05:58
Linje 11:		Linje 11:

	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==
	~~Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>~~ Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7de41bcdbc05876f2a9685efad9f820a?page=3&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Berømt kapellmester på avveie'' \|utgiver=''Øvre Smaalenene'' \|utgivelsesdato=25. januar 1961}}</ref>		Cecil Aagaard fortalte i et intervju med avisa ''Øvre Smaalenene'' i utgaven av 25. januar 1961 at han på middelskolen traff andre som var like jazzgærne som ham selv, blant dem Gordon Franklin. Aagaard sa videre: ''«Han fikk jazzplater sendt hjemmefra [dvs. [[England]]], og vi var alltid like elleville av begeistring hver gang han fikk en platepakke.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7de41bcdbc05876f2a9685efad9f820a?page=3&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Berømt kapellmester på avveie'' \|utgiver=''Øvre Smaalenene'' \|utgivelsesdato=25. januar 1961}}</ref>

			Franklin spilte trommer i det larvikbaserte jazzbandet Funny Fellows i 1930-årene.<ref name="ss"/>

	Franklin ble saksofonist og fikk et eget band i Oslo omkring 1940.<ref name="ss"/> Han skaffet til veie et lokale to etasjer under jorda i [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]] 5. Franklin og Gunnar Hagen var drivkreftene bak «Bula», som det ble kalt, hvor jazzmusikere hadde nattlige jam sessions.<ref name="ss"/>		Franklin ble saksofonist og fikk et eget band i Oslo omkring 1940.<ref name="ss"/> Han skaffet til veie et lokale to etasjer under jorda i [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]] 5. Franklin og Gunnar Hagen var drivkreftene bak «Bula», som det ble kalt, hvor jazzmusikere hadde nattlige jam sessions.<ref name="ss"/>
Linje 19:		Linje 21:
	Franklin ble engasjert av Greenberg til å spille i hans orkester i en fet sommerjobb på «Kongen» i 1941. Han spilte i et orkester ledet av Greenberg på Sinsen kino sommeren 1941. Franklin medvirket i Greenbergs orkester, som spilte inn en 78-plate i Oslo 15. januar 1942. Han var også med i Greenbergs kvintett, som dro til [[Vestlandet]] for lange engasjementer i 1942, hele mai i [[Bergen]], så en ukes tid i [[Sauda]] og resten av juni i [[Stavanger]].<ref name="ss"/>		Franklin ble engasjert av Greenberg til å spille i hans orkester i en fet sommerjobb på «Kongen» i 1941. Han spilte i et orkester ledet av Greenberg på Sinsen kino sommeren 1941. Franklin medvirket i Greenbergs orkester, som spilte inn en 78-plate i Oslo 15. januar 1942. Han var også med i Greenbergs kvintett, som dro til [[Vestlandet]] for lange engasjementer i 1942, hele mai i [[Bergen]], så en ukes tid i [[Sauda]] og resten av juni i [[Stavanger]].<ref name="ss"/>

	Franklin spilte i Pete Iwers’ orkester på Bygdø Sjøbad juni–august 1942 og i Will Arilds orkester på samme sted mai–august 1944 ~~og sommeren 1945~~. Våren 1943 hadde Franklin medvirket i trommeslageren John Veiglums orkester på en omfattende artistturné og samme år også i Hein Paulsens orkester.<ref name="ss"/>		Franklin spilte i Pete Iwers’ orkester på Bygdø Sjøbad juni–august 1942 og i Will Arilds orkester på samme sted mai–august 1944. Våren 1943 hadde Franklin medvirket i trommeslageren John Veiglums orkester på en omfattende artistturné og samme år også i Hein Paulsens orkester.<ref name="ss"/>

	Franklin spilte i Will Arilds 15 manns orkester i juli 1945, i orkestrene på Bårdar danseskole 1945–1948 og 1948–1950 samt i [[Bjarne Nerem]] (All Star) Band sommeren 1949.<ref name="ss"/>		Franklin spilte i Will Arilds 15 manns orkester i juli 1945, i orkestrene på Bårdar danseskole 1945–1948 og 1948–1950 samt i [[Bjarne Nerem]] (All Star) Band sommeren 1949.<ref name="ss"/>

Mbakkel2: /* «Å få hetta» */

2025-03-28T05:44:04Z

«Å få hetta»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 05:44
Linje 29:		Linje 29:

	==== «Å få hetta» ====		==== «Å få hetta» ====
	Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på ~~landbrukshøyskolen~~ ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8393e4f255369453260d4561d20bebe6?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazz i Norge'' \|forfatter=Angell, Olav; Vold, Jan Erik og Økland, Einar \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1975}}</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>		Tilblivelsen av dette nå så kjente uttrykk, som betyr ''«å miste fatningen»'', ble omtalt i boka ''Jazz i Norge'' (1975). På spørsmålet om Øistein Ringstad husket noen av uttrykkene til Gordon Franklin, svarte han at det gjorde han godt. Han sa: ''«Husker han var livende redd for sånne elektriske gitaranlegg. Satt og fulgte med ledningene støtt. Det var jo aldri noe anlegg som var helt i orden. Det spraka og gnistra og hylte. Så var det en gang vi spilte på Landbrukshøyskolen ute på Ås. Det var i 1947. Det var kameraten min, han Albrechtsen. Så sto det en sånn flamme ut av anlegget. Og Albrechtsen, han er jo jævlig liten han. Så sto han der og skotta og plundra med disse ledningene. Og så sier Franklin noe som er blitt helt standarduttrykk i dag, helt obligatorisk. Han roper ut og så var han så liten han kameraten min, han Albrechtsen – Lille mann, sa Franklin. Pass deg så du ikke får badehetta.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/8393e4f255369453260d4561d20bebe6?page=53&searchText=%22Gordon%20Franklin%22 \|tittel=''Jazz i Norge'' \|forfatter=Angell, Olav; Vold, Jan Erik og Økland, Einar \|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag \|utgivelsesdato=1975}}</ref> Med «badehetta» siktet han til den hetta som ble trædd over hodene til dødsdømte i den elektriske stol.<ref name="jå"/>

	== Diskografi ==		== Diskografi ==