Gråøya (Asker) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: standard bildestørrelse, koordinater etc.

2025-09-08T06:57:31Z

standard bildestørrelse, koordinater etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2025 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg~~\|miniatyr\|779x600px~~\|Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.~~(Foto:~~ Victor Iversen, 2023~~)\|alt=]]~~		{{thumb\|Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H. Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.\|Victor Iversen\|2023}}
	'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom [[Håøya (Frogn)\|Håøya]] og [[Åros]] (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.		'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom [[Håøya (Frogn)\|Håøya]] og [[Åros]] (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

Linje 137:		Linje 137:
	* Miljødirektoratet		* Miljødirektoratet
	* Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»		* Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»
			{{artikkelkoord\|59.70572\|N\|10.53194\|Ø}}
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	~~[[Kategori:Røyken]]~~
	[[Kategori:Åros]]		[[Kategori:Åros]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	~~[[Kategori:Husmannsplasser]]~~
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	{{bm}}		{{bm}}

TomHummel: Ordfeil.

2025-09-02T10:14:40Z

Ordfeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2025 kl. 10:14
Linje 107:		Linje 107:
	'''BARN EILEF DANIELSEN (f 1856?).'''		'''BARN EILEF DANIELSEN (f 1856?).'''

	I april 1866 døde «uækte» barn (10 år) Ellef Danielsen (~~døp ti~~ Frogn) på Gråøya. På grunn av tapte kirkebøker i Frogn, vet vi ikke mer om denne gutten, men siden han bodde hos Olaves Hartvigsen som selv var fra Frogn, er det rimelig å anta at Ellef var i et slektskap til Olaves eller hans søsken.		I april 1866 døde «uækte» barn (10 år) Ellef Danielsen (døpt i Frogn) på Gråøya. På grunn av tapte kirkebøker i Frogn, vet vi ikke mer om denne gutten, men siden han bodde hos Olaves Hartvigsen som selv var fra Frogn, er det rimelig å anta at Ellef var i et slektskap til Olaves eller hans søsken.

	'''OLAUS ANDERSEN MED FAMILIE.'''		'''OLAUS ANDERSEN MED FAMILIE.'''

PaulVIF på 17. jun. 2025 kl. 13:27

2025-06-17T13:27:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 13:27
Linje 144:		Linje 144:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
			{{bm}}

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 09:10

2025-02-18T09:10:27Z

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 09:09

2025-02-18T09:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|<small>''Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|<small>''Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)''</small>\|alt=]]
	'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.		'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom [[Håøya (Frogn)\|Håøya]] og [[Åros]] (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

	Terrenget er kupert, bratt og ulendt med tett vegetasjon. Øya har tilgjengelige svaberg langs sjøen brygge for bebyggelsen på øyas vestside.		Terrenget er kupert, bratt og ulendt med tett vegetasjon. Øya har tilgjengelige svaberg langs sjøen brygge for bebyggelsen på øyas vestside.
Linje 8:		Linje 8:
	Med unntak av et lite område med bebyggelse, er øya et naturreservat. Gråøya er i privat eie. Det er registrert kun ett kulturminne på Gråøya, restene etter en gravrøys ved Johnsbergtangen, den lille tangen på øyas vestside, litt syd for midten av øya.		Med unntak av et lite område med bebyggelse, er øya et naturreservat. Gråøya er i privat eie. Det er registrert kun ett kulturminne på Gråøya, restene etter en gravrøys ved Johnsbergtangen, den lille tangen på øyas vestside, litt syd for midten av øya.

	==Navnet Gråøya.==		==Navnet Gråøya==
	Navnet har sitt utspring i navnet Gró (elva som vokser raskt) som var det gamle navnet på Åroselva til slutten av middelalderen. Det avledede navnet på øya utenfor var, ifølge navneforsker Oluf Rygh (1833-1899) og historiker Peter Andreas Munch (1810-1863), Gróarøy. Senere ble dette til Graaøen og Gråøya.		Navnet har sitt utspring i navnet Gró (elva som vokser raskt) som var det gamle navnet på Åroselva til slutten av middelalderen. Det avledede navnet på øya utenfor var, ifølge navneforsker Oluf Rygh (1833-1899) og historiker Peter Andreas Munch (1810-1863), Gróarøy. Senere ble dette til Graaøen og Gråøya.

	==Historien.==		==Historien==
	Siden Gråøya store deler av historien har vært del av andre eiendommer, er det lite spesifikk informasjon om øya, eiere og bruken av øya i de eldste skriftlige kildene.		Siden Gråøya store deler av historien har vært del av andre eiendommer, er det lite spesifikk informasjon om øya, eiere og bruken av øya i de eldste skriftlige kildene.

Linje 24:		Linje 24:
	I 1920 ble øya på nytt solgt, denne gangen til Johan H. Andresen (1888-1953). Kjøpesummen var kr 90.000.		I 1920 ble øya på nytt solgt, denne gangen til Johan H. Andresen (1888-1953). Kjøpesummen var kr 90.000.

	==Bruken av øya.==		==Bruken av øya==
	'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''		'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''
	[[Fil:Gråøya_1879_(RHB-1320.jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_1879_(RHB-1320.jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)''</small>\|alt=]]
Linje 54:		Linje 54:
	På 1950- og 1960-tallet, i perioder da Tofte Cellulosefabrikk ikke hadde kapasitet til å ta imot alt tømmer, ble det avtalt at tømmerslep kunne midlertidig legges ved Gråøya, inntil fabrikken hadde kapasitet til å ta det på land.		På 1950- og 1960-tallet, i perioder da Tofte Cellulosefabrikk ikke hadde kapasitet til å ta imot alt tømmer, ble det avtalt at tømmerslep kunne midlertidig legges ved Gråøya, inntil fabrikken hadde kapasitet til å ta det på land.

	==Bygningene på Gråøya.==		==Bygningene på Gråøya==
	[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).''</small>\|alt=]]

Linje 122:		Linje 122:

	==Kilder:==		==Kilder:==
	~~Kirkebøker i Røyken, Hurum og Ås/Drøbak 1800-1920~~

	Folketellinger Røyken 1801-1865-1875-1891-1900-1910		* Kirkebøker i Røyken, Hurum og Ås/Drøbak 1800-1920
			* Folketellinger Røyken 1801-1865-1875-1891-1900-1910
			* Frammøteprotokoller Frydenlund skole 1880-1910
			* Terje Martinsen; «Røykens Historie 1840-1940» (2004)
			* A. Killingstad; «Røyken før og nu» (1928)
			* Fotografier fra Røyken Historielags billedsamling
			* Private fotografier
			* Kartverkets gamle historiske kart fra Røyken og Hurum
			* Grunnbok for Røyken
			* Fin Joacim Fleischer; «Jaktingers med Knud»
			* Ferd AS’ arkiver
			* Elise Torines fortellinger fra oppveksten på Gråøya
			* Miljødirektoratet
			* Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»

	~~Frammøteprotokoller Frydenlund skole 1880-1910~~

	~~Terje Martinsen; «Røykens Historie 1840-1940» (2004)~~

	~~A. Killingstad; «Røyken før og nu» (1928)~~

	~~Fotografier fra Røyken Historielags billedsamling~~

	~~Private fotografier~~

	~~Kartverkets gamle historiske kart fra Røyken og Hurum~~

	~~Lokalhistoriewiki~~

	~~Grunnbok for Røyken~~

	~~Fin Joacim Fleischer; «Jaktingers med Knud»~~

	~~Ferd AS’ arkiver~~

	~~Elise Torines fortellinger fra oppveksten på Gråøya~~

	~~Miljødirektoratet~~

	~~Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 09:07

2025-02-18T09:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|<small>''Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|<small>''Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)''</small>\|alt=]]
			'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.
	Gråøya ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

	Terrenget er kupert, bratt og ulendt med tett vegetasjon. Øya har tilgjengelige svaberg langs sjøen brygge for bebyggelsen på øyas vestside.		Terrenget er kupert, bratt og ulendt med tett vegetasjon. Øya har tilgjengelige svaberg langs sjøen brygge for bebyggelsen på øyas vestside.

Iver: Rettet tekst

2024-10-04T07:29:06Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 07:29
Linje 77:		Linje 77:

	Bebyggelsen på øya er fritidsbebyggelse. Fra 1956 har Gråøya hatt evigvarende rett til bruk av strandlinje og bryggekar på landsiden ved utløpet av Åroselva. Bygningene på Gråøya ble i 2011 tilknyttet offentlig vann og kloakk i ledninger over sundet inn til fastlandet.		Bebyggelsen på øya er fritidsbebyggelse. Fra 1956 har Gråøya hatt evigvarende rett til bruk av strandlinje og bryggekar på landsiden ved utløpet av Åroselva. Bygningene på Gråøya ble i 2011 tilknyttet offentlig vann og kloakk i ledninger over sundet inn til fastlandet.
	~~== Galleri ==~~

	<gallery widths="420" heights="310">		<gallery widths="420" heights="310">
Linje 102:		Linje 102:
	I august 1947 besøkte Elise Torine øya og den den gamle stua der hun ble født. Det var da 66 år siden hun sist hadde vært på øya.		I august 1947 besøkte Elise Torine øya og den den gamle stua der hun ble født. Det var da 66 år siden hun sist hadde vært på øya.

	'''SKIPSTØMMERMANN JOHANNES HANSEN (f 1837) FRA RØYKEN.''''		'''SKIPSTØMMERMANN JOHANNES HANSEN (f 1837) FRA RØYKEN.'''

	Han var losjerende hos Olaves Hartvigsen på Gråøya i 1865.		Han var losjerende hos Olaves Hartvigsen på Gråøya i 1865.

Iver: rettet skrivefeil

2024-07-28T17:42:36Z

rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 17:42
Linje 56:		Linje 56:

	==Bygningene på Gråøya.==		==Bygningene på Gråøya.==
	[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''~~lKart~~ over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024)~~l, Due)~~''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).''</small>\|alt=]]

	'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''		'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''

Iver på 26. jul. 2024 kl. 13:26

2024-07-26T13:26:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2024 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|<small>''Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)''</small>\|alt=]]

	Gråøya ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.		Gråøya ligger i indre Oslofjord mellom Håøya og Åros (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

Linje 25:		Linje 27:
	==Bruken av øya.==		==Bruken av øya.==
	'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''		'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''
			[[Fil:Gråøya_1879_(RHB-1320.jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)''</small>\|alt=]]

	Fra gammelt er det ingen beskrivelse utover betegnelsen av Gråøya som gård. Siden øya stort sett har vært del av en større gård, har nok beite vært viktig bruk av øya. Ifølge Elise Torine Olavesdatter (1865-1953), var det jorder og teiger der det ble dyrket poteter og grønnsaker til eget hushold da hun bodde der fra 1865 til 1881. Folketellingene 1865-1875 bekrefter at beboerne ved tellingen hadde husdyr og poteter. Oppsitteren var «husmann og fisker» i 1865 og «bygselmann og fisker» i 1875. Ingen andre folketellinger har opplysninger om stedet og beboere.		Fra gammelt er det ingen beskrivelse utover betegnelsen av Gråøya som gård. Siden øya stort sett har vært del av en større gård, har nok beite vært viktig bruk av øya. Ifølge Elise Torine Olavesdatter (1865-1953), var det jorder og teiger der det ble dyrket poteter og grønnsaker til eget hushold da hun bodde der fra 1865 til 1881. Folketellingene 1865-1875 bekrefter at beboerne ved tellingen hadde husdyr og poteter. Oppsitteren var «husmann og fisker» i 1865 og «bygselmann og fisker» i 1875. Ingen andre folketellinger har opplysninger om stedet og beboere.
Linje 53:		Linje 56:

	==Bygningene på Gråøya.==		==Bygningene på Gråøya.==
			[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''lKart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024)l, Due)''</small>\|alt=]]

	'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''		'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''
Linje 73:		Linje 77:

	Bebyggelsen på øya er fritidsbebyggelse. Fra 1956 har Gråøya hatt evigvarende rett til bruk av strandlinje og bryggekar på landsiden ved utløpet av Åroselva. Bygningene på Gråøya ble i 2011 tilknyttet offentlig vann og kloakk i ledninger over sundet inn til fastlandet.		Bebyggelsen på øya er fritidsbebyggelse. Fra 1956 har Gråøya hatt evigvarende rett til bruk av strandlinje og bryggekar på landsiden ved utløpet av Åroselva. Bygningene på Gråøya ble i 2011 tilknyttet offentlig vann og kloakk i ledninger over sundet inn til fastlandet.
			== Galleri ==

			<gallery widths="420" heights="310">

			Husene_på_Gråøya_1947_(RHB-1322).jpg\|<small>''De to husene nærmest sjøen på Gråøya august 1947. Til høyre er stua som var den opprinnelige fra da det var husmannsplass her 1860-1880. Utvendig var stua lite forandret fram til 1947. (Foto Ivar K Iversen, 1947)''.</small>
			Husene_på_Gråøya_1982_(RHB-1323).jpg\|<small>''De to husene nærmest sjøen på Gråøya i 1982. Hytta til høyre ble oppført i 1980 på samme sted der den gamle stua fra husmannsplassen hadde stått. Til venstre den nye hytta «Peisestua» ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, og satt opp i 1932. På grunn av råte ble den revet og nytt bygg satt opp i 2017. (foto 1982 fra Ferds arkiv)''</small>

			</gallery>

	==Fast bosetting og beboere.==		==Fast bosetting og beboere.==
			[[Fil:Elise_Torine_Olavesdatter_(1865-1953)_(RHB-1321).jpg\|miniatyr\|400x400px\|<small>''Elise Torine ble født på Gråøya i 1865 og flyttet derfra i 1881. Hun levde mesteparten av sitt liv på Sagene Hurum. Bildet er tatt i 1947 da hun for første gang på 66 år var tilbake på øya. Her er hun utenfor den husmannsstua der hun var født og oppvokst. Huset var lite forandret, noe som antagelig skyldes at det i 1932 ble bygget en ny og større hytte bak denne. Den gamle husmannsstua ble revet 1979 og erstattet med et nytt bygg i 1980.(Foto Ivar K Iversen, 1947)''</small>\|alt=]]
	At Gråøya fra gammelt er beskrevet som gård, gjør det rimelig å anta at det lenge kan ha vært bebyggelse og beboere på øya. I folketellinger og kirkebøker er første skriftlige dokumentasjon der Graaøen eksplisitt beskrives som bosted, fra 1858. Både tidligere og senere beboere kan i kirkebøker og folketellinger ha hatt «Aaros eiet» eller «Store Aaros eiet» som oppgitt bosted, og det er derfor vanskelig å bekrefte Gråøya som bosted for disse uten andre kilder. Beboere fra 1850-tallet til 1900 bodde i den gamle «husmannsstua» (revet 1979).		At Gråøya fra gammelt er beskrevet som gård, gjør det rimelig å anta at det lenge kan ha vært bebyggelse og beboere på øya. I folketellinger og kirkebøker er første skriftlige dokumentasjon der Graaøen eksplisitt beskrives som bosted, fra 1858. Både tidligere og senere beboere kan i kirkebøker og folketellinger ha hatt «Aaros eiet» eller «Store Aaros eiet» som oppgitt bosted, og det er derfor vanskelig å bekrefte Gråøya som bosted for disse uten andre kilder. Beboere fra 1850-tallet til 1900 bodde i den gamle «husmannsstua» (revet 1979).

Linje 86:		Linje 99:
	Familien bodde på Gråøya fra forsommeren 1864 til april 1881.		Familien bodde på Gråøya fra forsommeren 1864 til april 1881.
	Forsommeren 1864 flyttet Olaves (f 1838 Drøbak) og hustru Olava Trulsdatter (f 1840 i Røyken) fra Lille Aaros til Gråøya sammen med sønnen Hans Christian som var født i mars, men som døde på Gråøya allerede i juli samme år. Barna Elise Torine (f 1865), Anne Helene (f 1869), Olaves (f 1881), Laura Otilia (f 1884), Nils Hagbart (f 1876) og Hilda Karoline (f 1879) ble alle født på Gråøya. Sist i april 1881 flyttet denne familien til Sagene i Hurum.		Forsommeren 1864 flyttet Olaves (f 1838 Drøbak) og hustru Olava Trulsdatter (f 1840 i Røyken) fra Lille Aaros til Gråøya sammen med sønnen Hans Christian som var født i mars, men som døde på Gråøya allerede i juli samme år. Barna Elise Torine (f 1865), Anne Helene (f 1869), Olaves (f 1881), Laura Otilia (f 1884), Nils Hagbart (f 1876) og Hilda Karoline (f 1879) ble alle født på Gråøya. Sist i april 1881 flyttet denne familien til Sagene i Hurum.

	I august 1947 besøkte Elise Torine øya og den den gamle stua der hun ble født. Det var da 66 år siden hun sist hadde vært på øya.		I august 1947 besøkte Elise Torine øya og den den gamle stua der hun ble født. Det var da 66 år siden hun sist hadde vært på øya.

Iver: Lagt til kategorier

2024-07-26T11:41:00Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2024 kl. 11:41
Linje 138:		Linje 138:

	Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»		Fra flere årganger av «Follo Tidene», «Buskerud Blad» og «Fremtiden»
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
			[[Kategori:Åros]]
			[[Kategori:Øyer]]
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Naturreservat]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|~~<small>''~~Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)~~''</small>~~\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_nordre_halvdel_(RHB-1325).jpg\|miniatyr\|779x600px\|Den nordlige delen av Gråøya sett fra Åroskastet. Til venstre landsiden ved Åros. Til venstre bak ligger øya Søndre Langåra og bak der Nesodden. Bortsett fra området rundt fritidsbebyggelsen på bildet er øya et naturreservat og tilgjengelig. Eier av øya er Johan H Andresen. Den sydlige delen er populære ankrings- og fortøyningsplasser for fritidsbåter i indre Oslofjord.(Foto: Victor Iversen, 2023)\|alt=]]
	'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom [[Håøya (Frogn)\|Håøya]] og [[Åros]] (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.		'''[[Gråøya (Asker)\|Gråøya]]''' ligger i indre Oslofjord mellom [[Håøya (Frogn)\|Håøya]] og [[Åros]] (Asker). Den er 2 km lang og vel 500 m på det bredeste. Totalt 730 dekar. Høyest punkt ligger 74,6 moh.

Linje 26:		Linje 26:
	==Bruken av øya==		==Bruken av øya==
	'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''		'''Gårdsdrift og beitemark - husmannsplass.'''
	[[Fil:Gråøya_1879_(RHB-1320.jpg\|miniatyr\|400x400px\|~~<small>''~~Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)~~''</small>~~\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_1879_(RHB-1320.jpg\|miniatyr\|400x400px\|Utsnitt av kart 1879. Det hadde vært husmannsplass på Gråøya i 15 år da dette kartet viser huset og jorder/enger rundt huset midt på vestsiden av øya. Elise Torine Olavesadatter, som var født og oppvokst på øya, fortalte at det var jorder og teiger for beite og dyrking av det de trengte på stedet. Ingen tidligere kart viser bebyggelse på øya, men stedet hadde i lange tider blitt beskrevet som «Graaøen gaarden» (Kartverket Historiske kart – Utsnitt av Rektangelmålinger 14D3 1879 Bull, Due)\|alt=]]

	Fra gammelt er det ingen beskrivelse utover betegnelsen av Gråøya som gård. Siden øya stort sett har vært del av en større gård, har nok beite vært viktig bruk av øya. Ifølge Elise Torine Olavesdatter (1865-1953), var det jorder og teiger der det ble dyrket poteter og grønnsaker til eget hushold da hun bodde der fra 1865 til 1881. Folketellingene 1865-1875 bekrefter at beboerne ved tellingen hadde husdyr og poteter. Oppsitteren var «husmann og fisker» i 1865 og «bygselmann og fisker» i 1875. Ingen andre folketellinger har opplysninger om stedet og beboere.		Fra gammelt er det ingen beskrivelse utover betegnelsen av Gråøya som gård. Siden øya stort sett har vært del av en større gård, har nok beite vært viktig bruk av øya. Ifølge Elise Torine Olavesdatter (1865-1953), var det jorder og teiger der det ble dyrket poteter og grønnsaker til eget hushold da hun bodde der fra 1865 til 1881. Folketellingene 1865-1875 bekrefter at beboerne ved tellingen hadde husdyr og poteter. Oppsitteren var «husmann og fisker» i 1865 og «bygselmann og fisker» i 1875. Ingen andre folketellinger har opplysninger om stedet og beboere.
Linje 55:		Linje 55:

	==Bygningene på Gråøya==		==Bygningene på Gråøya==
	[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|~~<small>''~~Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).~~''</small>~~\|alt=]]		[[Fil:Gråøya_husplassering_(RHB-1324).jpg\|miniatyr\|400x400px\|Kart over Gråøya som viser husplassering i 2024. Den røde ringen viser hvor den opprinnelige husmannsstua lå. Den var oppført en gang før 1858 og ble revet og erstattet av et nytt bygg i 1980. Bygget rett ovenfor er bygget 2017. Syd-øst for disse ligger det som opprinnelig var overnattingssted for tømmerhuggere. (Kartverket– Utsnitt Norgeskart.no, 2024).\|alt=]]

	'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''		'''Den lille tømmerhytta (lengst syd-øst).'''
Linje 80:		Linje 80:
	<gallery widths="420" heights="310">		<gallery widths="420" heights="310">

	Husene_på_Gråøya_1947_(RHB-1322).jpg\|~~<small>''~~De to husene nærmest sjøen på Gråøya august 1947. Til høyre er stua som var den opprinnelige fra da det var husmannsplass her 1860-1880. Utvendig var stua lite forandret fram til 1947. (Foto Ivar K Iversen, 1947)''.~~</small>~~		Husene_på_Gråøya_1947_(RHB-1322).jpg\|De to husene nærmest sjøen på Gråøya august 1947. Til høyre er stua som var den opprinnelige fra da det var husmannsplass her 1860-1880. Utvendig var stua lite forandret fram til 1947. (Foto Ivar K Iversen, 1947)''.
	Husene_på_Gråøya_1982_(RHB-1323).jpg\|~~<small>''~~De to husene nærmest sjøen på Gråøya i 1982. Hytta til høyre ble oppført i 1980 på samme sted der den gamle stua fra husmannsplassen hadde stått. Til venstre den nye hytta «Peisestua» ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, og satt opp i 1932. På grunn av råte ble den revet og nytt bygg satt opp i 2017. (foto 1982 fra Ferds arkiv)~~''</small>~~		Husene_på_Gråøya_1982_(RHB-1323).jpg\|De to husene nærmest sjøen på Gråøya i 1982. Hytta til høyre ble oppført i 1980 på samme sted der den gamle stua fra husmannsplassen hadde stått. Til venstre den nye hytta «Peisestua» ble tegnet av arkitekt Odd Nansen, og satt opp i 1932. På grunn av råte ble den revet og nytt bygg satt opp i 2017. (foto 1982 fra Ferds arkiv)

	</gallery>		</gallery>

	==Fast bosetting og beboere.==		==Fast bosetting og beboere.==
	[[Fil:Elise_Torine_Olavesdatter_(1865-1953)_(RHB-1321).jpg\|miniatyr\|400x400px\|~~<small>''~~Elise Torine ble født på Gråøya i 1865 og flyttet derfra i 1881. Hun levde mesteparten av sitt liv på Sagene Hurum. Bildet er tatt i 1947 da hun for første gang på 66 år var tilbake på øya. Her er hun utenfor den husmannsstua der hun var født og oppvokst. Huset var lite forandret, noe som antagelig skyldes at det i 1932 ble bygget en ny og større hytte bak denne. Den gamle husmannsstua ble revet 1979 og erstattet med et nytt bygg i 1980.(Foto Ivar K Iversen, 1947)~~''</small>~~\|alt=]]		[[Fil:Elise_Torine_Olavesdatter_(1865-1953)_(RHB-1321).jpg\|miniatyr\|400x400px\|Elise Torine ble født på Gråøya i 1865 og flyttet derfra i 1881. Hun levde mesteparten av sitt liv på Sagene Hurum. Bildet er tatt i 1947 da hun for første gang på 66 år var tilbake på øya. Her er hun utenfor den husmannsstua der hun var født og oppvokst. Huset var lite forandret, noe som antagelig skyldes at det i 1932 ble bygget en ny og større hytte bak denne. Den gamle husmannsstua ble revet 1979 og erstattet med et nytt bygg i 1980.(Foto Ivar K Iversen, 1947)\|alt=]]
	At Gråøya fra gammelt er beskrevet som gård, gjør det rimelig å anta at det lenge kan ha vært bebyggelse og beboere på øya. I folketellinger og kirkebøker er første skriftlige dokumentasjon der Graaøen eksplisitt beskrives som bosted, fra 1858. Både tidligere og senere beboere kan i kirkebøker og folketellinger ha hatt «Aaros eiet» eller «Store Aaros eiet» som oppgitt bosted, og det er derfor vanskelig å bekrefte Gråøya som bosted for disse uten andre kilder. Beboere fra 1850-tallet til 1900 bodde i den gamle «husmannsstua» (revet 1979).		At Gråøya fra gammelt er beskrevet som gård, gjør det rimelig å anta at det lenge kan ha vært bebyggelse og beboere på øya. I folketellinger og kirkebøker er første skriftlige dokumentasjon der Graaøen eksplisitt beskrives som bosted, fra 1858. Både tidligere og senere beboere kan i kirkebøker og folketellinger ha hatt «Aaros eiet» eller «Store Aaros eiet» som oppgitt bosted, og det er derfor vanskelig å bekrefte Gråøya som bosted for disse uten andre kilder. Beboere fra 1850-tallet til 1900 bodde i den gamle «husmannsstua» (revet 1979).