Gråtopp-reisningen - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn bilde

2025-01-10T09:27:44Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern\|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0338 2.jpg\|Bauta til minne om bondehøvdingen Hallvard Gråtopp, Drangedal.\|Det Norske næringsliv. 4 : Telemark fylkesleksikon, 1949}}'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern\|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude>

	Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var med i begynnelsen.		Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var med i begynnelsen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke»

2024-01-01T10:07:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 10:07
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:1430-åra]]		[[Kategori:1430-åra]]

	[[Kategori:Telemark]]		[[Kategori:Telemark fylke]]
	[[Kategori:Asker og Bærum]]		[[Kategori:Asker og Bærum]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold og Telemark fylke» til «»

2024-01-01T08:16:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Vestfold og Telemark fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:16
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1430-åra]]		[[Kategori:1430-åra]]
	~~[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]~~
	[[Kategori:Telemark]]		[[Kategori:Telemark]]
	[[Kategori:Asker og Bærum]]		[[Kategori:Asker og Bærum]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 20. des. 2023 kl. 07:59

2023-12-20T07:59:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2023 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern\|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern\|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude>

	Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ~~ned~~ i begynnelsen.		Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var med i begynnelsen.

	Opprørsflokken dro først mot futegarden [[Mæla (Skien)\|Mæla]] i [[Gjerpen]], der dansken [[Herlaug Pedersøn]] residerte, deretter la de veien om adelsgården [[Brunla (Larvik)\|Brunla]] i [[Brunlanes]], [[setegård]]en til fru [[Sigrid Niklisdotter Galle]]. Hun var enke etter den pommerske stormannen [[Markvard Bukk]] og mor til høvedsmannen på Akershus, [[Olav Bukk]]. Også den danske [[fut]]en [[Jusse Jakobsøn]] bodde på Brunla, og han måtte søke tilflukt sammen med familien i [[Tanum kirke (Larvik)\|Tanum kirke]] som lå like i nærheten.		Opprørsflokken dro først mot futegarden [[Mæla (Skien)\|Mæla]] i [[Gjerpen]], der dansken [[Herlaug Pedersøn]] residerte, deretter la de veien om adelsgården [[Brunla (Larvik)\|Brunla]] i [[Brunlanes]], [[setegård]]en til fru [[Sigrid Niklisdotter Galle]]. Hun var enke etter den pommerske stormannen [[Markvard Bukk]] og mor til høvedsmannen på Akershus, [[Olav Bukk]]. Også den danske [[fut]]en [[Jusse Jakobsøn]] bodde på Brunla, og han måtte søke tilflukt sammen med familien i [[Tanum kirke (Larvik)\|Tanum kirke]] som lå like i nærheten.

Cnyborg på 9. nov. 2023 kl. 08:54

2023-11-09T08:54:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 08:54
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Liste over opprør]]		*[[Liste over opprør]]

	==~~Kilde~~==		==Kilder og litteratur==

	*[[Halvard Bjørkvik\|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo.		*[[Halvard Bjørkvik\|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Telemark fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

2020-01-02T09:25:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:25
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1430-åra]]		[[Kategori:1430-åra]]
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Telemark]]
	[[Kategori:Asker og Bærum]]		[[Kategori:Asker og Bærum]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-18T11:24:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:24
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Asker og Bærum]]		[[Kategori:Asker og Bærum]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 31. jan. 2017 kl. 14:27

2017-01-31T14:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 14:27
Linje 7:		Linje 7:
	Senere gikk opprørsflokken med en stadig større oppslutning mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da sluttet også almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.		Senere gikk opprørsflokken med en stadig større oppslutning mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da sluttet også almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.

	Den noe uorganiserte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] under ledelse av den tidligere høvedsammen [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») som bisto høvedsmann Olav Bukk. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende ~~riksmøtet~~ i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.		Den noe uorganiserte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] under ledelse av den tidligere høvedsammen [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») som bisto høvedsmann Olav Bukk. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende møtet i [[Riksrådet]] i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.

	Alle de involverte fra Telemark fikk kollektive straffer, og måtte bøte det samme, uanset om de var rike eller fattige. Boten var en ku, eventuelt fire huder, to gilde mårskinn eller to gode gaupeskinn. I tillegg fikk personer utenfor Telemark som hadde sluttet seg til opprøret og hatt en ledende rolle individuelle straffer. En av disse var [[Gudmund Helgesson]] på [[Holt (Ullensaker)\|Holt]] i [[Ullensaker]], som også hadde vært med i opprøret til Amund Sigurdsson Bolt, han måtte gi fra seg gården [[Kauserud (Ullensaker)\|Kauserud]] i Kisa. Denne boten knyttet dette opprøret til de tidligere opprøret ledet av Amund Bolt. Dette kan tyde at Hallvard Gråtopp var identisk med Hallvard Toresson, en av lederne i Bolts opprør.		Alle de involverte fra Telemark fikk kollektive straffer, og måtte bøte det samme, uanset om de var rike eller fattige. Boten var en ku, eventuelt fire huder, to gilde mårskinn eller to gode gaupeskinn. I tillegg fikk personer utenfor Telemark som hadde sluttet seg til opprøret og hatt en ledende rolle individuelle straffer. En av disse var [[Gudmund Helgesson]] på [[Holt (Ullensaker)\|Holt]] i [[Ullensaker]], som også hadde vært med i opprøret til Amund Sigurdsson Bolt, han måtte gi fra seg gården [[Kauserud (Ullensaker)\|Kauserud]] i Kisa. Denne boten knyttet dette opprøret til de tidligere opprøret ledet av Amund Bolt. Dette kan tyde at Hallvard Gråtopp var identisk med Hallvard Toresson, en av lederne i Bolts opprør.

PaulVIF på 31. jan. 2017 kl. 14:25

2017-01-31T14:25:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:
	Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen.		Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen.

	~~Senere gikk opprørsflokken~~ mot [[~~Oslo~~]] ~~for å «fordærve oc skade byen»~~, ~~og da slutten almuen~~ i ~~Asker~~ og ~~Bærum seg~~ til ~~opprøret~~.		Opprørsflokken dro først mot futegarden [[Mæla (Skien)\|Mæla]] i [[Gjerpen]], der dansken [[Herlaug Pedersøn]] residerte, deretter la de veien om adelsgården [[Brunla (Larvik)\|Brunla]] i [[Brunlanes]], [[setegård]]en til fru [[Sigrid Niklisdotter Galle]]. Hun var enke etter den pommerske stormannen [[Markvard Bukk]] og mor til høvedsmannen på Akershus, [[Olav Bukk]]. Også den danske [[fut]]en [[Jusse Jakobsøn]] bodde på Brunla, og han måtte søke tilflukt sammen med familien i [[Tanum kirke (Larvik)\|Tanum kirke]] som lå like i nærheten.

	~~Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra~~ [[Akershus festning]] hvor [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Blant annet ble adelsgården [[Brunla (Larvik)\|Brunla]] i [[Tanum kirke (Larvik)\|Tanum]] ~~ved [[Larvik]] plyndret. Men bøndene fikk lov til~~ å ~~legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt~~, og ~~det kan~~ også ~~forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett~~.		Senere gikk opprørsflokken med en stadig større oppslutning mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da sluttet også almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.

	Alle de involverte fra Telemark fikk kollektive straffer, og måtte bøte det samme, uanset om de var rike eller fattige. Boten var en ku, eventuelt fire huder, to gilde mårskinn eller to gode gaupeskinn. I tillegg fikk personer utenfor Telemark som hadde sluttet seg til opprøret og hatt en ledende rolle individuelle straffer. En av disse var [[Gudmund Helgesson]] på [[Holt (Ullensaker)\|Holt]] i [[Ullensaker]], som også hadde vært med i opprøret til Amund Sigurdsson Bolt, han måtte gi fra seg gården [[Kauserud (Ullensaker)\|Kauserud]] i Kisa.		Den noe uorganiserte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] under ledelse av den tidligere høvedsammen [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») som bisto høvedsmann Olav Bukk. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.

			Alle de involverte fra Telemark fikk kollektive straffer, og måtte bøte det samme, uanset om de var rike eller fattige. Boten var en ku, eventuelt fire huder, to gilde mårskinn eller to gode gaupeskinn. I tillegg fikk personer utenfor Telemark som hadde sluttet seg til opprøret og hatt en ledende rolle individuelle straffer. En av disse var [[Gudmund Helgesson]] på [[Holt (Ullensaker)\|Holt]] i [[Ullensaker]], som også hadde vært med i opprøret til Amund Sigurdsson Bolt, han måtte gi fra seg gården [[Kauserud (Ullensaker)\|Kauserud]] i Kisa. Denne boten knyttet dette opprøret til de tidligere opprøret ledet av Amund Bolt. Dette kan tyde at Hallvard Gråtopp var identisk med Hallvard Toresson, en av lederne i Bolts opprør.

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 31. jan. 2017 kl. 14:03

2017-01-31T14:03:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 14:03
Linje 5:		Linje 5:
	Senere gikk opprørsflokken mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da slutten almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.		Senere gikk opprørsflokken mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da slutten almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.

	Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] hvor [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.		Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] hvor [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Blant annet ble adelsgården [[Brunla (Larvik)\|Brunla]] i [[Tanum kirke (Larvik)\|Tanum]] ved [[Larvik]] plyndret. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.

			Alle de involverte fra Telemark fikk kollektive straffer, og måtte bøte det samme, uanset om de var rike eller fattige. Boten var en ku, eventuelt fire huder, to gilde mårskinn eller to gode gaupeskinn. I tillegg fikk personer utenfor Telemark som hadde sluttet seg til opprøret og hatt en ledende rolle individuelle straffer. En av disse var [[Gudmund Helgesson]] på [[Holt (Ullensaker)\|Holt]] i [[Ullensaker]], som også hadde vært med i opprøret til Amund Sigurdsson Bolt, han måtte gi fra seg gården [[Kauserud (Ullensaker)\|Kauserud]] i Kisa.

	==Se også==		==Se også==