Grøndalen (Lesjaskogen) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Einbu Kjelland 1988

2024-10-17T12:50:41Z

Robot: Erstatter mal: Einbu Kjelland 1988

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:50
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{Einbu Kjelland 1988}} side 244-249.		*Einbu, Per og [[Bruker:Arnfinn_Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst''. Utg. A. Kjellands forlag. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080825017\|nn}} side 244-249.

	[[Kategori:Lesja kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:41:43Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:41
Linje 24:		Linje 24:
	*{{Einbu Kjelland 1988}} side 244-249.		*{{Einbu Kjelland 1988}} side 244-249.

	[[Kategori: Lesja kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]
	[[Kategori: Lesjaskog]]		[[Kategori:Lesjaskog]]
	[[Kategori: Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori: Daler]]		[[Kategori:Daler]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}
	{{nn}}		{{nn}}

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */

2020-07-13T19:56:18Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 19:56
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* ~~[[Per R.~~ Einbu~~\|Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn~~ Kjelland~~\|Arnfinn Kjelland]]~~ 1988~~: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s.~~ 244-249. ~~{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080825017}}~~		*{{Einbu Kjelland 1988}} side 244-249.

	[[Kategori: Lesja kommune]]		[[Kategori: Lesja kommune]]

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */

2019-01-09T20:15:45Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 20:15
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249.		* [[Per R. Einbu\|Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080825017}}

	[[Kategori: Lesja kommune]]		[[Kategori: Lesja kommune]]

Arnfinn Kjelland på 3. jun. 2016 kl. 07:35

2016-06-03T07:35:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 07:35
Linje 18:		Linje 18:

	Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»		Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»

			Nokså langt nede går elva over i ein markant foss, Grønfossen. Der kom det tidleg kverhus (sjå bilde), og i 1933 vart [[Grøna mølle]] bygd like bak det næraste kvernhuset. Mølla brann altså ned i 1944 og vart bygd oppatt i sentrum.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Arnfinn Kjelland på 3. jun. 2016 kl. 07:30

2016-06-03T07:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 07:30
Linje 3:		Linje 3:

	I dalen ligg det nokre setrar: to på austsida av elva og ei på vestsida. Dessutan er det tufter etter ei gammal seter der. Den gamle garden [[Grønved (Lesjaskogen)\|Grønved]] ligg i det ein kan rekne som Grøndalen. Går vi opp setervegen frå Grønfossen på austsida av Grøna, kjem vi fyrst til setra til Ner-Enstad. Litt lenger inn ligg setra til Sy Kvam. Går vi opp på vestsida av elva, kjem vi fyrst til tuftene etter Kvislesetre, og så til setra til Oppistugu Kvam. Det er om lag fem km frå riksvegen og inn til setrane på austsida av elva. Vegen på vestsida av elva er nok noko lenger.</onlyinclude>		I dalen ligg det nokre setrar: to på austsida av elva og ei på vestsida. Dessutan er det tufter etter ei gammal seter der. Den gamle garden [[Grønved (Lesjaskogen)\|Grønved]] ligg i det ein kan rekne som Grøndalen. Går vi opp setervegen frå Grønfossen på austsida av Grøna, kjem vi fyrst til setra til Ner-Enstad. Litt lenger inn ligg setra til Sy Kvam. Går vi opp på vestsida av elva, kjem vi fyrst til tuftene etter Kvislesetre, og så til setra til Oppistugu Kvam. Det er om lag fem km frå riksvegen og inn til setrane på austsida av elva. Vegen på vestsida av elva er nok noko lenger.</onlyinclude>

			{{thumb\|Grønnefossen, Oppland - Riksantikvaren-T122 01 0029.jpg\|Grønfossen med kverhusa, før 1881 (bildet er òg gjeve att som xylografi i Ny Illustrered Tidende 1881, jf. [[Bygdebok for Lesja]] bd. 4 s. 20.)\|Marcus Selmer}}

	Grøndalssetrane er kanskje dei eldste på Skogen. I 1725 fekk Knut Flitti og Ola Stavem bygsle «Sætterboel» i Grøndalen, med rett til å hamne på båe sider av elva.		Grøndalssetrane er kanskje dei eldste på Skogen. I 1725 fekk Knut Flitti og Ola Stavem bygsle «Sætterboel» i Grøndalen, med rett til å hamne på båe sider av elva.

Olve Utne på 31. jan. 2016 kl. 15:32

2016-01-31T15:32:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2016 kl. 15:32
Linje 26:		Linje 26:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}
			{{nn}}

Arnfinn Kjelland: kategorisering

2015-09-01T20:32:19Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 20:32
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori: Lesjaskog]]		[[Kategori: Lesjaskog]]
	[[Kategori: Setrer]]		[[Kategori: Setrer]]
			[[Kategori: Daler]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.20544\|N\|8.31753\|Ø}}

Arnfinn Kjelland på 21. jul. 2014 kl. 13:31

2014-07-21T13:31:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 13:31
Linje 17:		Linje 17:
	Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»		Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»

	~~Seinhaustes 1957 [[Tragedien på Lesjaskog seinhaustes 1957\|mista to små barn livet]] etter å ha gått seg bort i området her.~~
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249.		*[[Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249.

Arnfinn Kjelland på 21. jul. 2014 kl. 12:19

2014-07-21T12:19:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 12:19
Linje 17:		Linje 17:
	Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»		Per Mølmen i Sy Kvam (f. 1902) gav desse opplysningane om lokkarråka: «Flata på haugen bak fjøset heiter Lokkarslette, og derfrå var det råk opp til fjellet og inn over Grøndalen. Men det beste råket var nede ved Grøna før dei store flaumane i 1923, 1927 og 1938. Turistvegen til Lordalen gjekk da nedved elva, men flaumane øydela noko kvar gong. Verst var det i 1938, da vart det mest uframkomeleg. Kua slutta å gå der, og turistvegen vart umlagt til det øvre, kuperte råket, som var mykje tyngre både for folk og dyr.»

			Seinhaustes 1957 [[Tragedien på Lesjaskog seinhaustes 1957\|mista to små barn livet]] etter å ha gått seg bort i området her.
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249.		*[[Einbu, Per]] og [[Bruker: Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]] 1988: ''Setrane i Lesja i teikning og tekst.'' Utg. A. Kjellands forlag a.s, og [[Lesja historielag]] s. 244-249.