Grønland 1 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Overbygd fisketorg */

2025-11-14T19:09:26Z

Overbygd fisketorg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:09
Linje 25:		Linje 25:
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}		Fil:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}
	Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet.<br><small>Maler:Frederik Collett (1880)<small>		Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet.<br><small>Maler:[[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)\|Frederik Collett]] (1880)<small>
	Fil:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}		Fil:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}
	Fil:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}		Fil:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}

PaulVIF: /* Overbygd fisketorg */

2025-11-14T19:00:43Z

Overbygd fisketorg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:00
Linje 18:		Linje 18:

	==Overbygd fisketorg==		==Overbygd fisketorg==
	~~[[Fil:~~Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg~~\|miniatyr~~\|«Akerselva ved Vaterlands bru». Skråtaket nærmest elva er det overbygde fisketorget fra 1885. Grønland torg fortsetter mot høyre. ~~{{byline~~\|~~Maleri:~~ [[Ivar Lund (1871–1904)\|Ivar Lund]]\|1903}}]]		{{thumb\|Vaterlands bru - Ivar Lund.jpg\|«Akerselva ved Vaterlands bru». Skråtaket nærmest elva er det overbygde fisketorget fra 1885. Grønland torg fortsetter mot høyre.\|type=Maler\|[[Ivar Lund (1871–1904)\|Ivar Lund]]\|1903}}
	I 1884 bevilga bystyret midler til anleggelsen av fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Det var «et tidsmessig og bekvemt fiskeudsalg», og skulle gi skygge og bedre hygieniske forhold for fiskehandlerne. Fra 1888 ble det forbudt å selge fisk på vestsida av elva.<ref>Munch-Møller 2024.</ref>		I 1884 bevilga bystyret midler til anleggelsen av fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Det var «et tidsmessig og bekvemt fiskeudsalg», og skulle gi skygge og bedre hygieniske forhold for fiskehandlerne. Fra 1888 ble det forbudt å selge fisk på vestsida av elva.<ref>Munch-Møller 2024.</ref>

Linje 24:		Linje 24:

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	~~bilde~~:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}		Fil:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}
	~~bilde~~:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet. ~~{{byline\|~~Frederik Collett 1880}}		Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet.<br><small>Maler:Frederik Collett (1880)<small>
	~~bilde~~:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}		Fil:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}
	~~bilde~~:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}		Fil:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}
	~~Bilde~~:Groenland Oslo kart 1861.jpg\|Utsnitt av Næsers kart utgitt 1861.		Fil:Groenland Oslo kart 1861.jpg\|Utsnitt av Næsers kart utgitt 1861.
	~~Bilde~~:Vaterland1900.jpg\|Utsnitt av Oppmålingsverkets kart utgitt 1900.		Fil:Vaterland1900.jpg\|Utsnitt av Oppmålingsverkets kart utgitt 1900.
	</gallery>		</gallery>

Simen1995: /* Bygård */

2025-05-04T14:33:51Z

Bygård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:33
Linje 14:		Linje 14:

	==Bygård==		==Bygård==
	Omkring 1860 ser vi de første tegna til at det var blitt reist en relativt romslig murgård på tomta. Proprietær Andreas Oppen sikret seg eiendommen på auksjon i 1862 for 6050 spd, halvannen gang mer enn det den hadde blitt solgt for tre år tidligere. I 1865 hørte hele 108 personer hjemme her, blant annet bordskriver, pakkhusforvalter, snekkersvenner, klutehandler og vaskekone.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038027036217 Folketelling 1865, Grønland 1].</ref> I 1868 var antallet økt til 127.<ref>''Christiania Byes Matrikul''. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015113008039}}: 162.</ref> Deretter gikk tallet ned igjen. I 1875 bodde det 50 personer i Grønland 1, fordelt på ni hushold: Her var en bakermesterfamilie med butikkjomfru og lærlinger, håndverksfamilier, arbeidere, fattigfolk og en inkassator.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052055066915 Folketelling 1875, Grønland 1].</ref> Paluseboden stod i veien ~~for~~ for utvidelse av det relativt nyetablerte Grønland torg, og da Oppen gikk konkurs i 1875, sikret kommunen seg tomta for 16000 spd.		Omkring 1860 ser vi de første tegna til at det var blitt reist en relativt romslig murgård på tomta. Proprietær Andreas Oppen sikret seg eiendommen på auksjon i 1862 for 6050 spd, halvannen gang mer enn det den hadde blitt solgt for tre år tidligere. I 1865 hørte hele 108 personer hjemme her, blant annet bordskriver, pakkhusforvalter, snekkersvenner, klutehandler og vaskekone.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038027036217 Folketelling 1865, Grønland 1].</ref> I 1868 var antallet økt til 127.<ref>''Christiania Byes Matrikul''. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015113008039}}: 162.</ref> Deretter gikk tallet ned igjen. I 1875 bodde det 50 personer i Grønland 1, fordelt på ni hushold: Her var en bakermesterfamilie med butikkjomfru og lærlinger, håndverksfamilier, arbeidere, fattigfolk og en inkassator.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052055066915 Folketelling 1875, Grønland 1].</ref> Paluseboden stod i veien for utvidelse av det relativt nyetablerte Grønland torg, og da Oppen gikk konkurs i 1875, sikret kommunen seg tomta for 16000 spd.
	Innen 1885 hadde kommunen revet huset og slått tomta sammen med torget.<ref>''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 141.</ref>		Innen 1885 hadde kommunen revet huset og slått tomta sammen med torget.<ref>''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 141.</ref>

PaulVIF på 24. okt. 2024 kl. 08:53

2024-10-24T08:53:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Til høyre på bildet er murbygningen i Grønland 1, sett fra sør. Til venstre for den ser vi Vaterlandsbrua.{{byline\|Ole Tobias Olsen 1865}}}}<onlyinclude>'''[[Grønland 1 (Oslo)\|Grønland 1]]''', kjent som ''Paulseboden'', i [[Oslo]] var en tre etasjes murgård rett sør for østre brukar av [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]]. Gata [[Grønland (gate)\|Grønland]] bandt sammen brua med [[Grønlandsleiret]], og var hovedfartsvei inn til Kristiania fra bygdene i øst. Gården ble bygget omkring 1860 og avløste en eldre sjøbod på stedet. ~~Omkrig~~ 1885 ble den revet og ga plass til en overdekket fiskebrygge i tilknytning til [[Grønlands torg]]. Bygningen er lite omtalt, og mangler både i Alf Collets beskrivelser og Truls Aslaksbys grundige bebyggelseshistorie. I 2001 ble Riverside ungdomshus åpna på stedet.<noinclude>		{{thumb\|Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Til høyre på bildet er murbygningen i Grønland 1, sett fra sør. Til venstre for den ser vi Vaterlandsbrua.{{byline\|Ole Tobias Olsen 1865}}}}<onlyinclude>'''[[Grønland 1 (Oslo)\|Grønland 1]]''', kjent som ''Paulseboden'', i [[Oslo]] var en tre etasjes murgård rett sør for østre brukar av [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]]. Gata [[Grønland (gate)\|Grønland]] bandt sammen brua med [[Grønlandsleiret]], og var hovedfartsvei inn til Kristiania fra bygdene i øst. Gården ble bygget omkring 1860 og avløste en eldre sjøbod på stedet. Omkring 1885 ble den revet og ga plass til en overdekket fiskebrygge i tilknytning til [[Grønlands torg]]. Bygningen er lite omtalt, og mangler både i Alf Collets beskrivelser og Truls Aslaksbys grundige bebyggelseshistorie. I 2001 ble Riverside ungdomshus åpna på stedet.<noinclude>

	==Sjøbod==		==Sjøbod==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:14:08Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:14
Linje 9:		Linje 9:
	Neste eier av tomt og sjøbod ble Niels Olafsen Young, men han fikk først skjøte i 1836. Året etter fikk høyesterettsadvokat [[Eskild Bruun\|Bruun]] notarialbekreftet at det var han som var rette eier. I 1838-matrikkelen var tomta regnet som 2/3 av [[Bordtomtene (Oslo)\|Grønnlands bordtomters]] lodd 6. Først etter byutvidelsen i 1857 ble den omdefinert til Grønland 1. Allerede i 1838 sikret kjøpmann, bondehandler og bedrager Hagen Larsen seg skjøte fra høyesterettsadvokat Bruun på hans "Pakkhus med deri værende Brændevinsliggere (svære stasjonære sprittønner?) og Tomt" for 4500 spd. Han spilte høyt og måtte flykte fra distriktet.<ref>''Tiden 1839.01.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidendrammenattentrettito_null_null_18390113_8_6_1}}.</ref> I boet etter Larsen var blant annet sjøboden Paulseboden ved Akerselva som ville gå til høystbydende over 4500 Speciedaler.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1839.04.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18390429_0_97_1}}: 1.</ref>		Neste eier av tomt og sjøbod ble Niels Olafsen Young, men han fikk først skjøte i 1836. Året etter fikk høyesterettsadvokat [[Eskild Bruun\|Bruun]] notarialbekreftet at det var han som var rette eier. I 1838-matrikkelen var tomta regnet som 2/3 av [[Bordtomtene (Oslo)\|Grønnlands bordtomters]] lodd 6. Først etter byutvidelsen i 1857 ble den omdefinert til Grønland 1. Allerede i 1838 sikret kjøpmann, bondehandler og bedrager Hagen Larsen seg skjøte fra høyesterettsadvokat Bruun på hans "Pakkhus med deri værende Brændevinsliggere (svære stasjonære sprittønner?) og Tomt" for 4500 spd. Han spilte høyt og måtte flykte fra distriktet.<ref>''Tiden 1839.01.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidendrammenattentrettito_null_null_18390113_8_6_1}}.</ref> I boet etter Larsen var blant annet sjøboden Paulseboden ved Akerselva som ville gå til høystbydende over 4500 Speciedaler.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1839.04.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18390429_0_97_1}}: 1.</ref>

	Pakkhuset ble returnert til Bruun, og var i hans eie da veien i 1840 ble løftet i forbindelse med utbygging av Vaterlandsbrua. Det ga problemer for innkjøringa, og 13. november 1840 ble det holdt skjønnsforretning over pakkhuset med bordskur og plankeinnhegning.<ref>Gjærum 1954: 135.</ref> Først i 1847 sikret Bruun seg skjøte på "den saakaldte "Paulsebod" (en Søbod) med tilhørende Tomt", for 4000 spd. Da Bruun solgte gården i 1856, ble den beskrevet som en grunnmurt sjøbod, fortrinnlig skikket til [[garveri]].<ref>''Christiania Intelligentssedler 1856.10.07''~~. 18561007~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18561007_94_234_1}}.</ref> Nylig var det kommet jernbanebru nedstrøms som antakelig reduserte bygningens betydning som sjøbod, og Kristiania var i ferd med å overta Grønland.		Pakkhuset ble returnert til Bruun, og var i hans eie da veien i 1840 ble løftet i forbindelse med utbygging av Vaterlandsbrua. Det ga problemer for innkjøringa, og 13. november 1840 ble det holdt skjønnsforretning over pakkhuset med bordskur og plankeinnhegning.<ref>Gjærum 1954: 135.</ref> Først i 1847 sikret Bruun seg skjøte på "den saakaldte "Paulsebod" (en Søbod) med tilhørende Tomt", for 4000 spd. Da Bruun solgte gården i 1856, ble den beskrevet som en grunnmurt sjøbod, fortrinnlig skikket til [[garveri]].<ref>''Christiania Intelligentssedler 1856.10.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18561007_94_234_1}}.</ref> Nylig var det kommet jernbanebru nedstrøms som antakelig reduserte bygningens betydning som sjøbod, og Kristiania var i ferd med å overta Grønland.

	Den som kjøpte var proprietær Carl Johan Mørk, nå bare for 3600 spd. I 1859 sikret Restauratør R. Lutken seg auksjonsskjøte på Paulseboden, "beliggende paa den sydøstre Side af Vaterlands Bro" for 3961 spd. Tomta var i 1858 blitt redusert til 1762 kvadratalen, og i 1859 ble ytterligere 36 kvadratalen fraskilt ved Vaterlandsbrua for utvidelse av "Grønlandsgaden". I Lutkens tid skjedde det en markert verdiøkning, som sannsynligvis henger sammen med at en ny bygård ble reist på tomta.		Den som kjøpte var proprietær Carl Johan Mørk, nå bare for 3600 spd. I 1859 sikret Restauratør R. Lutken seg auksjonsskjøte på Paulseboden, "beliggende paa den sydøstre Side af Vaterlands Bro" for 3961 spd. Tomta var i 1858 blitt redusert til 1762 kvadratalen, og i 1859 ble ytterligere 36 kvadratalen fraskilt ved Vaterlandsbrua for utvidelse av "Grønlandsgaden". I Lutkens tid skjedde det en markert verdiøkning, som sannsynligvis henger sammen med at en ny bygård ble reist på tomta.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:17

2024-08-05T13:17:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:17
Linje 3:		Linje 3:
	==Sjøbod==		==Sjøbod==
	[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|miniatyr\|Paulseboden omkring 1830. Vi ser plankeinnhegninga som ble nevnt i 1840. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.{{byline\|M.Dahl Gjessing}}]]		[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|miniatyr\|Paulseboden omkring 1830. Vi ser plankeinnhegninga som ble nevnt i 1840. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.{{byline\|M.Dahl Gjessing}}]]
	Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig først etter den store brannen på bordtomtene vest for elva i 1819 at ~~murtvangen~~ ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.		Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig først etter den store brannen på bordtomtene vest for elva i 1819 at [[murtvang]]en ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.

	Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.		Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.

Havre: /* Sjøbod */ språkvask

2024-02-21T06:56:33Z

Sjøbod: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 06:56
Linje 3:		Linje 3:
	==Sjøbod==		==Sjøbod==
	[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|miniatyr\|Paulseboden omkring 1830. Vi ser plankeinnhegninga som ble nevnt i 1840. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.{{byline\|M.Dahl Gjessing}}]]		[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg\|miniatyr\|Paulseboden omkring 1830. Vi ser plankeinnhegninga som ble nevnt i 1840. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.{{byline\|M.Dahl Gjessing}}]]
	Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig etter den store brannen på bordtomtene vest for elva murtvangen ~~først~~ ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.		Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig først etter den store brannen på bordtomtene vest for elva i 1819 at murtvangen ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.

	Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.		Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.

Havre: typo

2024-02-21T06:54:31Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Til høyre på bildet er murbygningen i Grønland 1, sett fra sør. Til venstre for den ser vi Vaterlandsbrua.{{byline\|Ole Tobias Olsen 1865}}}}<onlyinclude>'''[[Grønland 1 (Oslo)\|Grønland 1]]''', kjent som ''Paulseboden'', i [[Oslo]] var en tre etasjes murgård rett sør for østre brukar av [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]]. Gata [[Grønland (gate)\|Grønland]] bandt sammen brua med [[Grønlandsleiret]], og var hovedfartsvei inn til Kristiania fra bygdene i øst. Gården ble bygget omkring 1860 og avløste en eldre sjøbod på stedet. Omkrig ~~1855~~ ble den revet og ga plass til en overdekket fiskebrygge i tilknytning til [[Grønlands torg]]. Bygningen er lite omtalt, og mangler både i Alf Collets beskrivelser og Truls Aslaksbys grundige bebyggelseshistorie. I 2001 ble Riverside ungdomshus åpna på stedet.<noinclude>		{{thumb\|Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg\|Til høyre på bildet er murbygningen i Grønland 1, sett fra sør. Til venstre for den ser vi Vaterlandsbrua.{{byline\|Ole Tobias Olsen 1865}}}}<onlyinclude>'''[[Grønland 1 (Oslo)\|Grønland 1]]''', kjent som ''Paulseboden'', i [[Oslo]] var en tre etasjes murgård rett sør for østre brukar av [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]]. Gata [[Grønland (gate)\|Grønland]] bandt sammen brua med [[Grønlandsleiret]], og var hovedfartsvei inn til Kristiania fra bygdene i øst. Gården ble bygget omkring 1860 og avløste en eldre sjøbod på stedet. Omkrig 1885 ble den revet og ga plass til en overdekket fiskebrygge i tilknytning til [[Grønlands torg]]. Bygningen er lite omtalt, og mangler både i Alf Collets beskrivelser og Truls Aslaksbys grundige bebyggelseshistorie. I 2001 ble Riverside ungdomshus åpna på stedet.<noinclude>

	==Sjøbod==		==Sjøbod==

Olve Utne: {{bm}}

2024-02-01T10:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:04
Linje 57:		Linje 57:
	* [[Inger Marie Munch]]: [https://digitaltmuseum.no/011014883053/vaterlands-bru Fiskebryggene 1929].		* [[Inger Marie Munch]]: [https://digitaltmuseum.no/011014883053/vaterlands-bru Fiskebryggene 1929].

			{{artikkelkoord\|59.9131988\|N\|10.7583664\|Ø}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]

	~~{{artikkelkoord\|59.9131988\|N\|10.7583664\|Ø}}~~
	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
			{{bm}}

Havre: språkvask

2024-01-25T09:42:51Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 09:42
Linje 5:		Linje 5:
	Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig etter den store brannen på bordtomtene vest for elva murtvangen først ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.		Den opprinnelige ''Paulseboden'' var en murt sjøbod i tre etasjer som sannsynligvis ble reist i 1820-åra. Det var nemlig etter den store brannen på bordtomtene vest for elva murtvangen først ble utvida til også å gjelde en 300 alen bred sone rundt bordtomtene utafor byen øst for elva. Antakelig er det sjøboden som er avtegna på et kart fra 1827, og omkring 1830 har vi som tegningen viser første gang en sikker avbildning.

	Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her~~. Seinere ble Niels Olafsen Young eier av tomt og sjøbod, men fikk først skjøte i 1836. Året etter fikk advokat Bruun notarialbekreftet at det var han som var rette eier~~. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.		Paul Paulsen var den som ga navn til sjøboden, og ser ut til å ha kjøpt tomta på auksjon i 1823 (ingen forbindelse til [[Paulsenkaia]]). Auksjonen var forlangt av bordskriver Nerdrum på vegne av eierne av Grønlands bordtomter. Auksjonsskjøtet oppga at tomta var "''beliggende paa vestre Side af Indkjørselsveien følgende grøftens vestre og nordre side efter de opsatte Pæle og Vaterlands Elv''". Da het det at tomta hverken kunne bebygges eller bruks som opplagssted for trelast. Allikevel ble det altså bygd her. Mange år seinere, i 1864, ble det tatt opp tingsvitne på at Paulseboden var blitt oppført for over 20 år sida, og altså over hevdstid. Dessuten hadde enken etter bordskriver Nerdrum, Sophie A. Nerdrum, og enken etter megler E.B. Stenersen, Christense Stenersen, bekreftet at de frafalt kravet om at tomta ikke skulle bebygges, uten at de hadde vist hvordan de var berettiget til et slikt frafall.

	kjøpmann, bondehandler og bedrager Hagen Larsen ~~sikret~~ seg ~~i 1838~~ skjøte fra ~~Høyesterettsadvokat~~ Bruun på hans "Pakkhus med deri værende Brændevinsliggere og Tomt" for 4500 spd. Han spilte høyt og måtte flykte fra distriktet.<ref>''Tiden 1839.01.13''~~. 18390113~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidendrammenattentrettito_null_null_18390113_8_6_1}}.</ref> I boet etter Larsen var blant annet sjøboden Paulseboden ved Akerselva som ville gå til høystbydende over 4500 Speciedaler.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1839.04.29''~~. 18390429~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18390429_0_97_1}}: 1.</ref>		Neste eier av tomt og sjøbod ble Niels Olafsen Young, men han fikk først skjøte i 1836. Året etter fikk høyesterettsadvokat [[Eskild Bruun\|Bruun]] notarialbekreftet at det var han som var rette eier. I 1838-matrikkelen var tomta regnet som 2/3 av [[Bordtomtene (Oslo)\|Grønnlands bordtomters]] lodd 6. Først etter byutvidelsen i 1857 ble den omdefinert til Grønland 1. Allerede i 1838 sikret kjøpmann, bondehandler og bedrager Hagen Larsen seg skjøte fra høyesterettsadvokat Bruun på hans "Pakkhus med deri værende Brændevinsliggere (svære stasjonære sprittønner?) og Tomt" for 4500 spd. Han spilte høyt og måtte flykte fra distriktet.<ref>''Tiden 1839.01.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidendrammenattentrettito_null_null_18390113_8_6_1}}.</ref> I boet etter Larsen var blant annet sjøboden Paulseboden ved Akerselva som ville gå til høystbydende over 4500 Speciedaler.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1839.04.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18390429_0_97_1}}: 1.</ref>

	Pakkhuset ble returnert til Bruun, og var i hans eie da veien i 1840 ble løftet i forbindelse med utbygging av Vaterlandsbrua. Det ga problemer for innkjøringa, og 13. november 1840 ble det holdt skjønnsforretning over pakkhuset med bordskur og plankeinnhegning.<ref>Gjærum 1954: 135.</ref> Først i 1847 sikret Bruun seg skjøte på "den saakaldte "Paulsebod" (en Søbod) med tilhørende Tomt", for 4000 spd. Da ~~[[Eskild~~ Bruun~~\|Bruun]], som i mellomtida var blitt høyesterettsdommer,~~ solgte gården i 1856, ble den beskrevet som en grunnmurt sjøbod, fortrinnlig skikket til [[garveri]].<ref>''Christiania Intelligentssedler 1856.10.07''. 18561007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18561007_94_234_1}}.</ref> Nylig var det kommet jernbanebru nedstrøms som antakelig reduserte bygningens betydning som sjøbod, og Kristiania var i ferd med å overta Grønland.		Pakkhuset ble returnert til Bruun, og var i hans eie da veien i 1840 ble løftet i forbindelse med utbygging av Vaterlandsbrua. Det ga problemer for innkjøringa, og 13. november 1840 ble det holdt skjønnsforretning over pakkhuset med bordskur og plankeinnhegning.<ref>Gjærum 1954: 135.</ref> Først i 1847 sikret Bruun seg skjøte på "den saakaldte "Paulsebod" (en Søbod) med tilhørende Tomt", for 4000 spd. Da Bruun solgte gården i 1856, ble den beskrevet som en grunnmurt sjøbod, fortrinnlig skikket til [[garveri]].<ref>''Christiania Intelligentssedler 1856.10.07''. 18561007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18561007_94_234_1}}.</ref> Nylig var det kommet jernbanebru nedstrøms som antakelig reduserte bygningens betydning som sjøbod, og Kristiania var i ferd med å overta Grønland.

	Den som kjøpte var proprietær Carl Johan Mørk, nå bare for 3600 spd. I 1859 sikret Restauratør R. Lutken seg auksjonsskjøte på Paulseboden, "beliggende paa den sydøstre Side af Vaterlands Bro" for 3961 spd. Tomta var i 1858 blitt redusert til 1762 kvadratalen, og i 1859 ble ytterligere 36 kvadratalen fraskilt ved Vaterlandsbrua for utvidelse av "Grønlandsgaden". I ~~Oppens~~ tid skjedde en markert verdiøkning, som sannsynligvis henger sammen med at en ny bygård ble reist på tomta.		Den som kjøpte var proprietær Carl Johan Mørk, nå bare for 3600 spd. I 1859 sikret Restauratør R. Lutken seg auksjonsskjøte på Paulseboden, "beliggende paa den sydøstre Side af Vaterlands Bro" for 3961 spd. Tomta var i 1858 blitt redusert til 1762 kvadratalen, og i 1859 ble ytterligere 36 kvadratalen fraskilt ved Vaterlandsbrua for utvidelse av "Grønlandsgaden". I Lutkens tid skjedde det en markert verdiøkning, som sannsynligvis henger sammen med at en ny bygård ble reist på tomta.

	==Bygård==		==Bygård==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:09
Linje 25:		Linje 25:
	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}		Fil:Fiskehandel-vaterland.jpg\|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, til høyre skimter vi murbygningen. {{byline\|Tegnet av W. Bergstrøm 1860-tallet}}
	Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet.<br><small>Maler:Frederik Collett (1880)<small>		Fil:Vaterlands bru - Frederik Collett.jpg\|Maleri av deler av bygningen kort før den ble revet.<br><small>Maler:[[Frederik Jonas Lucien Bothfield Collett (1839–1914)\|Frederik Collett]] (1880)<small>
	Fil:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}		Fil:Vaterlandsbru2007.jpg\|Riverside ungdomshus og Vaterlandsbrua sett fra sør i 2007. {{byline\|Tomoyoshi Noguchi}}
	Fil:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}		Fil:Grønlands torg 1934.jpg\|Fiskebrygga ved Akerselva og Grønlands torv. {{byline\|Fürst, Hans Backer 1934}}