Grønlands torg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur */

2024-10-24T09:00:14Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 09:00
Linje 24:		Linje 24:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S		* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S
	* Lajos Juhasz ~~"Grønlands torv"~~, i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.		* Lajos Juhasz «Grønlands torv», i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.
	* Hals, Harald. ''Fra Christiania til Stor-Oslo''. Utg. Aschehoug. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924035}}.		* Hals, Harald. ''Fra Christiania til Stor-Oslo''. Utg. Aschehoug. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924035}}.

Havre: språkvask og internlenker

2024-10-24T07:19:37Z

språkvask og internlenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2024 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}		{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}
	'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. ~~På den tiden~~ lå ~~torget~~ mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)\|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. ~~I dag ligger torget litt lenger øst~~.		'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. Torget lå mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)\|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970 og fra 1980-tallet [[Oslo bussterminal]] og boligsameiet Grønlandstunet. Dagens torg er en liten rest i nordøstre hjørne.

	Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige ~~handelsviksomheten~~ som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>		Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 av de gamle [[Bordtomtene (Oslo)\|bordtomtene]] som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsvirksomheten som foregikk omkring [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlandsbrua]]. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer" til den raskt voksende hovedstaden.<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>

	I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble ~~snart~~ lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''Nicolaysens Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>		I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870, ''Nicolaysens Pakhus'' i 1874 og i 1875 ''[[Grønland 1 (Oslo)\|Paulseboden]]''.<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr.<ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

PaulVIF på 23. okt. 2024 kl. 20:43

2024-10-23T20:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 20:43
Linje 4:		Linje 4:
	Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>		Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>

	I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''~~Nicolausens~~ Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>		I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''Nicolaysens Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

Havre: la inn galleri

2024-01-23T19:13:53Z

la inn galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 19:13
Linje 7:		Linje 7:

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

			<gallery>
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00082 NB NS 001081A.jpg\|Grønlands torg, vest. {{byline\|Torvdirektøren 1910}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00084 NB NS 001081C.jpg\|Grønlands torg, vest. {{byline\|Torvdirektøren 1910}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00085 NB NS 001081D.jpg\|Grønlands torg, midten. {{byline\|Torvdirektøren 1910}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160208 00083 NB NS 001081B.jpg\|Grønlands torg, øst. {{byline\|Torvdirektøren 1910}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00012 NB NS 001125D.jpg\|Grønlands torg. {{byline\|Torvdirektøren 1920}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00009 NB NS 001125A.jpg\|Grønlands torg, sør. Schweigaards gate til venstre. {{byline\|Torvdirektøren 1935}}
			Fil:Grønlands Torv, Torvdirektøren - no-nb digifoto 20160211 00010 NB NS 001125B.jpg\|Grønlands torg, sør-øst. Krysset Schwveigaards gate–Tøyenbekken i bakgrunnen. {{byline\|Torvdirektøren 1935}}
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

Havre: tillegg

2024-01-23T16:06:49Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:
	Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>		Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>

	I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida og inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen.<ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>		I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''Nicolausens Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

Havre: litteratur - Hals sine planer for torget i 1929 er vel verd en kikk

2024-01-23T13:09:37Z

litteratur - Hals sine planer for torget i 1929 er vel verd en kikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 13:09
Linje 15:		Linje 15:
	* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S		* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S
	* Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.		* Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.
			* Hals, Harald. ''Fra Christiania til Stor-Oslo''. Utg. Aschehoug. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924035}}.


	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Havre: La inn om opprettinga

2024-01-23T11:03:40Z

La inn om opprettinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}		{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}
	'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)\|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst.		'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)\|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst.

			Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref>

			I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida og inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen.<ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref>

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

			==Referanser==
			<references/>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S		* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S
			* Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}.

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Havre: retta gatenavn og la til Nylandsvegen

2024-01-23T10:25:08Z

retta gatenavn og la til Nylandsvegen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2024 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}		{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}
	'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette en av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], [[~~Grønlandsleiret~~]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. I dag ligger torget litt lenger øst.		'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)\|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst.

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.

PaulVIF på 15. okt. 2020 kl. 10:26

2020-10-15T10:26:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}		{{thumb\|Grønlands torg 1934.jpg\|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}}
	'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette en av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], [[Grønlandsleiret]], [[Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. I dag ligger torget litt lenger øst.		'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette en av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], [[Grønlandsleiret]], [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]]. I dag ligger torget litt lenger øst.

	Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.		Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv.
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Torghandel]]		[[Kategori:Torghandel]]
	{{artikkelkoord\|59.912643\|N\|10.761997\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.912643\|N\|10.761997\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 17:09

2018-11-23T17:09:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 17:09
Linje 5:		Linje 5:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*~~"Grønlands torg" i~~ {{Oslo byleksikon ~~2000~~}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S		* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S