Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:24:13Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 53:		Linje 53:
	==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==		==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==
	===Eiendommen skylddeles===		===Eiendommen skylddeles===
	I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30. juli 1910 ble tinglyst 15. august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.		I 1909, den 9. desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30. juli 1910 ble tinglyst 15. august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.

	===Den nye eieren===		===Den nye eieren===
Linje 76:		Linje 76:
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

	Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13. august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.		Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13. august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16. desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

	Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />		Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />
	I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>		I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30. oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>

	==Nytt årtusen, nye eiere==		==Nytt årtusen, nye eiere==
	Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.		Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21. november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:12:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:12
Linje 53:		Linje 53:
	==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==		==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==
	===Eiendommen skylddeles===		===Eiendommen skylddeles===
	I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30. juli 1910 ble tinglyst 15.august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.		I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30. juli 1910 ble tinglyst 15. august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.

	===Den nye eieren===		===Den nye eieren===
Linje 76:		Linje 76:
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

	Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.		Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13. august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

	Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />		Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved. <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 53:		Linje 53:
	==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==		==Eier fra 1909: Anton Bjerkeli==
	===Eiendommen skylddeles===		===Eiendommen skylddeles===
	I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30.juli 1910 ble tinglyst 15.august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.		I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350914 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212]</ref> Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til [[Granerud (Vestre Toten gnr. 65/7)\|Granerud]], i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud]]. ''«Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen»'' het det til slutt. Skjøte datert 30. juli 1910 ble tinglyst 15.august samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351153 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451]</ref> Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.<ref>{{Digitalarkivet\|tl20070515341200\|Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503\|\|}}</ref> Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.

	===Den nye eieren===		===Den nye eieren===
Linje 82:		Linje 82:

	==Nytt årtusen, nye eiere==		==Nytt årtusen, nye eiere==
	Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8.juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.		Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8. juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 30:		Linje 30:

	===Huset===		===Huset===
	Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.		Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.

	En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3. januar 1976</ref>		En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3. januar 1976</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:40:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:40
Linje 74:		Linje 74:

	==Neste generasjon på Grønnerud==		==Neste generasjon på Grønnerud==
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22. april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

	Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.		Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 74:		Linje 74:

	==Neste generasjon på Grønnerud==		==Neste generasjon på Grønnerud==
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

	Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.		Olga Grønnerud var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|fabrikkarbeider på Raufoss]] i sitt yrkesaktive liv.<ref>Artikkelen "RA-ansatte hedret" i ''Totens Blad 13.august 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830813_56_90_1}} side 6</ref> Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.<ref>Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i ''Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911216_68_292_1}} side 28</ref> Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:23:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:23
Linje 32:		Linje 32:
	Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.		Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.

	En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976</ref>		En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3. januar 1976</ref>

	Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.<ref>{{Folketelling\|fs10171712182640\|Hus- og husholdningsliste Grønnerud\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.		Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.<ref>{{Folketelling\|fs10171712182640\|Hus- og husholdningsliste Grønnerud\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.
Linje 61:		Linje 61:

	===Verksted for trearbeider===		===Verksted for trearbeider===
	Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.		Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3. januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.

	«Hænn far hadde godt hændlag tæl å gjøra hå det var» fortalte sønnen Leif Grønnerud. Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:		«Hænn far hadde godt hændlag tæl å gjøra hå det var» fortalte sønnen Leif Grønnerud. Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:

TorolHaug: /* Huset */ Lesterud erstatter Listerud som gardsnavn

2025-01-10T16:56:56Z

Huset: Lesterud erstatter Listerud som gardsnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 16:56
Linje 30:		Linje 30:

	===Huset===		===Huset===
	Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[~~Listerud~~ (Vestre Toten gnr. 58)\|~~Listerud~~]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.		Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref> Lesterudbakken under garden [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]] ligger 5-6 kilometer lenger øst i [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru krets]]. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.

	En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.		En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976</ref>
	<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976</ref>

	Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.<ref>{{Folketelling\|fs10171712182640\|Hus- og husholdningsliste Grønnerud\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.		Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.<ref>{{Folketelling\|fs10171712182640\|Hus- og husholdningsliste Grønnerud\|1920\|Vestre Toten kommune}}</ref> I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.

TorolHaug: /* Verksted for trearbeider */

2023-07-08T05:54:15Z

Verksted for trearbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2023 kl. 05:54
Linje 64:		Linje 64:
	Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.		Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.<ref>Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak</ref> Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.

	Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:		«Hænn far hadde godt hændlag tæl å gjøra hå det var» fortalte sønnen Leif Grønnerud. Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:
	*'''Baljer, særlig saltbaljer'''. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: ''jøLer''); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».		*'''Baljer, særlig saltbaljer'''. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: ''jøLer''); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».
	*'''Trau'''. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var ''kakunøler'' der store husholdninger satte brøddeig.		*'''Trau'''. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var ''kakunøler'' der store husholdninger satte brøddeig.
Linje 73:		Linje 73:

	{{thumb\|Grønnerud familiegrav Ås, Vestre Toten.jpg\|Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.\|Tor Olav Haugland\|2020}}		{{thumb\|Grønnerud familiegrav Ås, Vestre Toten.jpg\|Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.\|Tor Olav Haugland\|2020}}

	==Neste generasjon på Grønnerud==		==Neste generasjon på Grønnerud==
	Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>		Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.<ref>''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19580301_35_51_1}} side 9</ref> To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var ''Leif'' Aleksander Grønnerud (1911-1984) og ''Olga'' Marie Grønnerud (1918-2000).<ref>Årstall fra gravminner på Ås kirkegård</ref> I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.<ref>''Oppland Arbeiderblad 22.april 1937''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370422_14_91_1}} side 4</ref>

TorolHaug: /* Nytt årtusen, nye eiere, nytt hus */

2023-07-06T06:27:04Z

Nytt årtusen, nye eiere, nytt hus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 06:27
Linje 81:		Linje 81:
	I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>		I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i [[Bøverbru idrettslag]], etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.<ref>''Samhold-Velgeren 30.oktober 1978''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19781030_75_251_1}} side 9</ref>

	==Nytt årtusen, nye eiere~~, nytt hus~~==		==Nytt årtusen, nye eiere==
	Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En nevø ~~eide huset en tid~~, og i 2011 ~~kom~~ det ~~nye eiere~~.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det er ~~bygget nytt bolighus~~, og ~~det gamle Grønnerud~~ er ~~revet~~.		Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø<ref>''Oppland Arbeiderblad 8.juli 2000'', side 36. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000708_77_149_1}}</ref>, og så ble den solgt ut av familien i 2002.<ref>''Oppland Arbeiderblad 21.november 2002'', side 32. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20021121_79_270_1}}</ref> I 2011 var det nytt eierskifte.<ref>Grunnboksinformasjon på [https://seeiendom.kartverket.no/ ''seeiendom.no'']. Krever pålogging</ref> Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.

	== Referanser ==		== Referanser ==