Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 20. mai 2025 kl. 08:11

2025-05-20T08:11:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:11
Linje 36:		Linje 36:
	Erik Hansens dåp 1832 er siste gangen vi kan dokumentere at det bor folk på Grønnerudbakken. Søsteren Marthe Hansdatter fikk i 1840 datteren Maren Isaksdatter uten at hun var gift. Datteren ble døpt 28. juni 1840, og i kirkeboken står det at moren bor på Kjærnsli under Grønnerud. Faddere var: Arne Simensen Kjærnsli og sønnen Simen, Ole Hansen ibid, Ingeborg Olsdatter Sletholen og Eli Hansdatter Kjærnsli.		Erik Hansens dåp 1832 er siste gangen vi kan dokumentere at det bor folk på Grønnerudbakken. Søsteren Marthe Hansdatter fikk i 1840 datteren Maren Isaksdatter uten at hun var gift. Datteren ble døpt 28. juni 1840, og i kirkeboken står det at moren bor på Kjærnsli under Grønnerud. Faddere var: Arne Simensen Kjærnsli og sønnen Simen, Ole Hansen ibid, Ingeborg Olsdatter Sletholen og Eli Hansdatter Kjærnsli.

	Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til [[Tjernsli ~~nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]~~. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.		Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til Nedre Tjernsli. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.

	Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på Vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken (Kongsvinger gnr. 44/6)\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.		Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på Vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken (Kongsvinger gnr. 44/6)\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.

Per tore på 20. mai 2025 kl. 08:10

2025-05-20T08:10:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:10
Linje 28:		Linje 28:
	Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.		Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.

	Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia under Kabberud]], og døde 4. november 1849 på [[Tjernsli ~~nedre~~ under Grønnerud\|Tjernsli ~~nedre~~]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.		Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia under Kabberud]], og døde 4. november 1849 på [[Nedre Tjernsli under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44/2)\|Nedre Tjernsli]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.

	Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.		Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.

Per tore: Per tore flyttet siden Grønnerudbakken under Grønnerud til Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-19T09:59:42Z

Per tore flyttet siden Grønnerudbakken under Grønnerud til Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 09:59
(Ingen forskjell)

Per tore på 19. mai 2025 kl. 09:51

2025-05-19T09:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 09:51
Linje 14:		Linje 14:
	Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.		Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.

	Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under ~~Øiset øvre~~\|Svarthus]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.		Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Svarthus under Øvre Øyset]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.

	Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.		Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.

Per tore på 16. mai 2025 kl. 12:07

2025-05-16T12:07:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 12:07
Linje 38:		Linje 38:
	Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.		Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.

	Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på Vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken ~~under Grønnerud~~\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.		Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på Vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken (Kongsvinger gnr. 44/6)\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 16. mai 2025 kl. 07:45

2025-05-16T07:45:43Z

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

2025-05-14T12:05:31Z

Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:05
Linje 14:		Linje 14:
	Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.		Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.

	Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.		Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.

	Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.		Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.

Per tore på 8. mai 2025 kl. 13:25

2025-05-08T13:25:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 13:25
Linje 16:		Linje 16:
	Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.		Ved folketellingen 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]] og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]]. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.

	Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.		Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.

	På et kart fra omkring 1806 og et fra 1822 er Grønnerudbakken avmerket. Plassen er også nevnt i 1810 i en delekontrakt, der en går opp og beskriver grensen mellom skogen til Øiset og Grønnerud. Skogen hadde før denne delingen vært i sameie. I delekontrakten står det:		På et kart fra omkring 1806 og et fra 1822 er Grønnerudbakken avmerket. Plassen er også nevnt i 1810 i en delekontrakt, der en går opp og beskriver grensen mellom skogen til Øiset og Grønnerud. Skogen hadde før denne delingen vært i sameie. I delekontrakten står det:

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 06:49

2025-04-30T06:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 06:49
Linje 28:		Linje 28:
	Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.		Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.

	Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på Søndre Bjørbelia under Kabberud, og døde 4. november 1849 på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.		Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia under Kabberud]], og døde 4. november 1849 på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.

	Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.		Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 06:48

2025-04-30T06:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 06:48
Linje 28:		Linje 28:
	Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.		Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.

	Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på [[Bjørbelia ~~søndre under Kabberud\|Bjørberlien]]~~ under Kabberud, og døde 4. november 1849 på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.		Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på Søndre Bjørbelia under Kabberud, og døde 4. november 1849 på [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.

	Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.		Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 07:45
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| gnr = 44		\| gnr =
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bnr=Umatrikulert\|bilde=Grønnerudbakken under Grønnerud gnr 44 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=På kartet fra 1806 ser vi at husmannsplassen Bakken var på Bakkejordet ved grensen mot Øiset. Alternativt kart, se [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		\|bnr=Umatrikulert under gnr. 44\|bilde=Grønnerudbakken under Grønnerud gnr 44 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=På kartet fra 1806 ser vi at husmannsplassen Bakken var på Bakkejordet ved grensen mot Øiset. Alternativt kart, se [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	~~'''~~[[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]~~'''~~ er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] tidligere [[Vinger kommune]].		[[Grønnerudbakken under Grønnerud (Kongsvinger gnr. 44)\|Grønnerudbakken]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.		Plassen er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”''Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud''” nevnt.
Linje 18:		Linje 18:
	Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.		Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på [[Sigernesenga under Sigernes (Kongsvinger gnr. 22)\|Sigernesenga]]. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i [[Vinger leir]], men to av fadderne var fra Grønnerud. ''Lottebruk'' går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.

	På et kart fra omkring 1806 og et fra 1822 er Grønnerudbakken avmerket. Plassen er også nevnt i 1810 i en delekontrakt, der en går opp og beskriver grensen mellom skogen til ~~Øiset~~ og Grønnerud. Skogen hadde før denne delingen vært i sameie. I delekontrakten står det:		På et kart fra omkring 1806 og et fra 1822 er Grønnerudbakken avmerket. Plassen er også nevnt i 1810 i en delekontrakt, der en går opp og beskriver grensen mellom skogen til Øyset og Grønnerud. Skogen hadde før denne delingen vært i sameie. I delekontrakten står det:

	{{sitat\|Hvorefter disse Skovers Deeler tager sin Begyndelsesaaledes nemlig: for det første ved en eller det hynde hvor Pladsen Bakken Giærdes Gaard Stikker i den saakaldede Forvalter Hages Giærde nord fra gaard: Grønnerud\|\|}}		{{sitat\|Hvorefter disse Skovers Deeler tager sin Begyndelsesaaledes nemlig: for det første ved en eller det hynde hvor Pladsen Bakken Giærdes Gaard Stikker i den saakaldede Forvalter Hages Giærde nord fra gaard: Grønnerud\|\|}}
Linje 24:		Linje 24:
	Noen forklaringer. "''Hynde''" er en slags lang sittepute og det menes antagelig her at det var en liten haug som så ut som en sittepute. "''Forvalter Hages Giærde''" – med det menes gjerdet til forvalter Rynnings hamning. Rynning var da eier av østre Grønnerud og festningsforvalter.		Noen forklaringer. "''Hynde''" er en slags lang sittepute og det menes antagelig her at det var en liten haug som så ut som en sittepute. "''Forvalter Hages Giærde''" – med det menes gjerdet til forvalter Rynnings hamning. Rynning var da eier av østre Grønnerud og festningsforvalter.

	Det øverste jordet mot grensen til ~~Øiset~~ på ~~vestre~~ Grønnerud kalles i dag for Bakkejordet. På kartet fra 1806 ser vi at Bakken lå der, husene øverst og jordene nedover. Den hadde til sammen 4,3 dekar fulldyrket mark. Vi kan gå ut fra at plassen ble tatt opp av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at den gamle plassen lille Grønnerud ikke lå der. I rettsprotokollen fra 1767 står det at den plassen ble tatt i bruk som en del av gården, og det bør tyde på at den lå innenfor det området som før Bakken ble etablert, var dyrket mark.		Det øverste jordet mot grensen til Øyset på Vestre Grønnerud kalles i dag for Bakkejordet. På kartet fra 1806 ser vi at Bakken lå der, husene øverst og jordene nedover. Den hadde til sammen 4,3 dekar fulldyrket mark. Vi kan gå ut fra at plassen ble tatt opp av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at den gamle plassen lille Grønnerud ikke lå der. I rettsprotokollen fra 1767 står det at den plassen ble tatt i bruk som en del av gården, og det bør tyde på at den lå innenfor det området som før Bakken ble etablert, var dyrket mark.

	Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.		Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.
Linje 36:		Linje 36:
	Erik Hansens dåp 1832 er siste gangen vi kan dokumentere at det bor folk på Grønnerudbakken. Søsteren Marthe Hansdatter fikk i 1840 datteren Maren Isaksdatter uten at hun var gift. Datteren ble døpt 28. juni 1840, og i kirkeboken står det at moren bor på Kjærnsli under Grønnerud. Faddere var: Arne Simensen Kjærnsli og sønnen Simen, Ole Hansen ibid, Ingeborg Olsdatter Sletholen og Eli Hansdatter Kjærnsli.		Erik Hansens dåp 1832 er siste gangen vi kan dokumentere at det bor folk på Grønnerudbakken. Søsteren Marthe Hansdatter fikk i 1840 datteren Maren Isaksdatter uten at hun var gift. Datteren ble døpt 28. juni 1840, og i kirkeboken står det at moren bor på Kjærnsli under Grønnerud. Faddere var: Arne Simensen Kjærnsli og sønnen Simen, Ole Hansen ibid, Ingeborg Olsdatter Sletholen og Eli Hansdatter Kjærnsli.

	Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til Tjernsli nedre. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.		Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til [[Tjernsli nedre under Grønnerud\|Tjernsli nedre]]. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.

	Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på ~~vestre~~ Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken under Grønnerud\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.		Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på Vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom [[Kalbakken under Grønnerud\|Kalbakken]], og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*Førsteversjonen av artikkelen er skrevet av Per Arne Gransæther, Kongsvinger		*Førsteversjonen av artikkelen er skrevet av Per Arne Gransæther, Kongsvinger
	*{{Folketelling\|pf01058240001593\|Hans Olsen, Grønrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}} [[Kategori:Husmannsplasser]] [[Kategori:Kongsvinger kommune]] [[Kategori:Vinger]]		*{{Folketelling\|pf01058240001593\|Hans Olsen, Grønrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}} [[Kategori:Husmannsplasser]] [[Kategori:Kongsvinger kommune]] [[Kategori:Vinger]]
	*{{Folketelling\|pf01058240001601\|Iver Pedersen, Grønrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001601\|Iver Pedersen, Grønrud\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	{{bm}}		{{bm}}