Grønnholla - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 23. apr. 2025 kl. 16:02

2025-04-23T16:02:05Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-== Grønnholla ==
+{| class="wikitable"
+| '''Navn'''
 '''Grønnholla''' var et viktig logistikknav i forbindelse med feltspatgruvedriften på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]] i [[Hamarøy kommune]]. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler.
 Området inngikk som en del av det smalsporede jernbanesystemet som ble etablert for å transportere mineraler fra gruvene og ned til kaia for videre eksport.

Skalltje: Restrukturering av artikkelen

2025-04-23T15:42:28Z

Restrukturering av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	==Grønnholla ~~(Grønnhola)~~==		== Grønnholla ==

	'''Grønnholla''' ~~(også skrevet '''Grønnhola''') er en tidligere gruve beliggende~~ på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy kommune~~]], [[Nordland]]. Gruva var en del av det større mineralutvinningsmiljøet i området, som også inkluderte [[Jennygruva]], [[Burma]] og [[Kvartsbruddet~~]]. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler.		'''Grønnholla''' var et viktig logistikknav i forbindelse med feltspatgruvedriften på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)\|Drag]] i [[Hamarøy kommune]]. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler.
			Området inngikk som en del av det smalsporede jernbanesystemet som ble etablert for å transportere mineraler fra gruvene og ned til kaia for videre eksport.

	==Beliggenhet og geologi==		==Beliggenhet og geologi==
Linje 7:		Linje 8:
	Grønnholla ligger innenfor området kjent som [[Jennyhågen]], øst for Drag. Området er karakterisert av pegmatitt- og granittbergarter med innslag av [[kvarts]] og [[feltspat]]. Berggrunnen er generelt oppsprukket og strukturert i et horisontalt og vertikalt sprekkesystem, noe som gjør den godt egnet for uttak. Det finnes også forekomster av mørkere granitt og knusingssoner i nærheten.<ref name="driftsplan2022" />		Grønnholla ligger innenfor området kjent som [[Jennyhågen]], øst for Drag. Området er karakterisert av pegmatitt- og granittbergarter med innslag av [[kvarts]] og [[feltspat]]. Berggrunnen er generelt oppsprukket og strukturert i et horisontalt og vertikalt sprekkesystem, noe som gjør den godt egnet for uttak. Det finnes også forekomster av mørkere granitt og knusingssoner i nærheten.<ref name="driftsplan2022" />

	==~~Historikk og drift~~==		== Jernbanens utvikling ==
			Grønnholla ble benyttet som utgangspunkt for hovedsporet av jernbanelinjen som ble anlagt mellom 1909 og 1910 for å forenkle transporten fra gruvene til utskipningskaia. Den opprinnelige skinnegangen var bygget med «smekker»-skinner og 60 cm sporvidde. På grunn av vedvarende problemer med avsporinger ble det i 1926 anskaffet nye skinner fra et nedlagt malmfelt i Øksfjorden. Disse nye skinnene ble lagt som hovedspor fra Grønnholla til skeiderhuset<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	~~Grunnen~~ i Grønnholla ble ~~tatt i bruk tidlig~~ på ~~1900-tallet~~, ~~i forbindelse med oppstarten av kommersiell mineralutvinning på Drag~~. ~~Den inngikk~~ i ~~feltet sammen med Jennygruva~~ og ~~Burma~~, og ~~det er dokumentert at det har foregått uttak i området i perioden 1908–1980-tallet~~. ~~Selv om Grønnholla i dag er et mindre synlig brudd~~, ~~inngår det i kartlegginger og dokumentasjon i forbindelse med moderne søknader om steinuttak~~.<ref ~~name="driftsplan2022" /~~>		== Lokomotiv og arbeidsvilkår ==
			Etter at firmaet Stange & Co tok over driften i 1926, ble det investert i nye lokomotiver med bensinmotor og mekaniske gir. Grønnholla ble da et knutepunkt for den nye transportinfrastrukturen. De to første lokomotivene hadde bensinmotorer på 22 hestekrefter, senere ombygget til 45 hk for å klare stigningen opp til skeiderhuset. Lokomotivene kunne dra flere vogner, men transporten var krevende i vintervær og på regnværsdager, og skinnegangen måtte ofte sandstrøs for å sikre fremkommelighet<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>.

	==~~Personer knyttet til gruvedriften~~==		== Slutten på skinnegangen ==
			Etter andre verdenskrig ble det i økende grad brukt lastebiler til transport, og jernbaneanlegget ble etter hvert revet. Grønnholla mistet da sin betydning som transportknutepunkt i området.

	~~Det er lite spesifikt dokumentert om enkeltpersoner direkte knyttet til~~ Grønnholla ~~alene, men gruvedriften~~ i ~~hele Jennyhågen-området ble betjent~~ av ~~felles arbeidslag~~. ~~Flere av arbeiderne~~ i ~~Jennygruva~~ og ~~Burma kan også ha arbeidet i Grønnholla, inkludert personer~~ som ~~Jenny Kristine Hansen~~, ~~stiger Olaf Borgen~~ og ~~Odin Langmo~~.~~<ref name="drag1986" />~~		== Betydning ==
			Grønnholla var et viktig ledd i utviklingen av gruveindustrien på Drag. Stedet viser hvordan man tok i bruk teknologiske løsninger for å møte logistiske utfordringer i krevende terreng. Jernbanens betydning og Grønnhollas funksjon som knutepunkt, illustrerer hvor omfattende og profesjonell driften av feltspatgruvene etter hvert ble i Hamarøy kommune.

	==~~Etterbruk og nåværende status~~==		== Kilder ==

	Grønnholla inngår i området som i nyere tid er omtalt som et konsesjonsområde for ny steinutvinning ved [[Jennygruva]]. I 2022 ble det levert søknad om uttak av stein til industriområdet på Drag, og Grønnholla er referert i dokumentasjonen som en av flere tidligere uttakslokasjoner i feltet Jennyhågen.<ref name="driftsplan2022" />

	~~==Referanser==~~
	~~<references>~~
	~~<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>~~
	<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.</ref>		<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.</ref>
	</~~references~~>		<references />

	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]

Skalltje: Ny side: ==Grønnholla (Grønnhola)== '''Grønnholla''' (også skrevet '''Grønnhola''') er en tidligere gruve beliggende på Drag i Hamarøy kommune, Nordland. Gruva var en del av det større mineralutvinningsmiljøet i området, som også inkluderte Jennygruva, Burma og Kvartsbruddet. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler. ==Beliggenhet og geologi== Grønnh…

2025-04-04T21:44:30Z

Ny side: ==Grønnholla (Grønnhola)== '''Grønnholla''' (også skrevet '''Grønnhola''') er en tidligere gruve beliggende på Drag i Hamarøy kommune, Nordland. Gruva var en del av det større mineralutvinningsmiljøet i området, som også inkluderte Jennygruva, Burma og Kvartsbruddet. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler. ==Beliggenhet og geologi== Grønnh…

Ny side

==Grønnholla (Grønnhola)==

'''Grønnholla''' (også skrevet '''Grønnhola''') er en tidligere gruve beliggende på [[Drag (Hamarøy gnr. 260)|Drag]] i [[Hamarøy kommune]], [[Nordland]]. Gruva var en del av det større mineralutvinningsmiljøet i området, som også inkluderte [[Jennygruva]], [[Burma]] og [[Kvartsbruddet]]. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler.

==Beliggenhet og geologi==

Grønnholla ligger innenfor området kjent som [[Jennyhågen]], øst for Drag. Området er karakterisert av pegmatitt- og granittbergarter med innslag av [[kvarts]] og [[feltspat]]. Berggrunnen er generelt oppsprukket og strukturert i et horisontalt og vertikalt sprekkesystem, noe som gjør den godt egnet for uttak. Det finnes også forekomster av mørkere granitt og knusingssoner i nærheten.<ref name="driftsplan2022" />

==Historikk og drift==

Grunnen i Grønnholla ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet, i forbindelse med oppstarten av kommersiell mineralutvinning på Drag. Den inngikk i feltet sammen med Jennygruva og Burma, og det er dokumentert at det har foregått uttak i området i perioden 1908–1980-tallet. Selv om Grønnholla i dag er et mindre synlig brudd, inngår det i kartlegginger og dokumentasjon i forbindelse med moderne søknader om steinuttak.<ref name="driftsplan2022" />

==Personer knyttet til gruvedriften==

Det er lite spesifikt dokumentert om enkeltpersoner direkte knyttet til Grønnholla alene, men gruvedriften i hele Jennyhågen-området ble betjent av felles arbeidslag. Flere av arbeiderne i Jennygruva og Burma kan også ha arbeidet i Grønnholla, inkludert personer som Jenny Kristine Hansen, stiger Olaf Borgen og Odin Langmo.<ref name="drag1986" />

==Etterbruk og nåværende status==

Grønnholla inngår i området som i nyere tid er omtalt som et konsesjonsområde for ny steinutvinning ved [[Jennygruva]]. I 2022 ble det levert søknad om uttak av stein til industriområdet på Drag, og Grønnholla er referert i dokumentasjonen som en av flere tidligere uttakslokasjoner i feltet Jennyhågen.<ref name="driftsplan2022" />

==Referanser==
<references>
<ref name="drag1986">''Årbok for Tysfjord''. 1986, s. 14–19. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381088_001}}</ref>
<ref name="driftsplan2022">''Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak''. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.</ref>
</references>

[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Bergverk]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
{{bm}}