Grønt kjertelhønsegras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: lenke på oppslagsord

2026-07-14T09:04:03Z

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 09:04
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en hjemlig art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''[[Grønt kjertelhønsegras i Østfold\|Grønt kjertelhønsegras]]''' er en hjemlig art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Grønt kjertelhønsegras er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Grønt kjertelhønsegras er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		== Oppdagelseshistorikk==
	Kjertelhønsegras omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste herbariebelegget ble samlet fra Gressvik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i juli 1877 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1877. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187214523 digitalt] på GBIF.</ref>.		Kjertelhønsegras omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste herbariebelegget ble samlet fra Gressvik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i juli 1877 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1877. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187214523 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2026-01-09T13:51:21Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 13:51
Linje 20:		Linje 20:
	Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kjertelhønsegras omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. ~~Grønt kjertelhøsegras~~ ble ~~først~~ samlet på Gressvik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i juli 1877 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1877. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187214523 digitalt] på GBIF.</ref>.		Kjertelhønsegras omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Det eldste herbariebelegget ble samlet fra Gressvik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i juli 1877 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1877. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187214523 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-12-09T11:50:50Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2025 kl. 11:50
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en hjemlig art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en hjemlig art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Grønt kjertelhønsegras ~~er fremmed og~~ er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Grønt kjertelhønsegras er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.

Haubar på 9. des. 2025 kl. 11:49

2025-12-09T11:49:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2025 kl. 11:49
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en hjemlig art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Grønt kjertelhønsegras er fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Grønt kjertelhønsegras er fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ~~spontan~~ og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønt ''Persicaria lapathifolia'' subsp''. pallida'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31264 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønt ''Persicaria lapathifolia'' subsp''. pallida'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31264 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Grønt kjertelhønsegras er en underart av kjertelhønsegras ''P. lapathifolia''. Første omtale i kapitlet Oppdagelseshistorikk gjelder på artsnivå.		Grønt kjertelhønsegras er en underart av kjertelhønsegras ''P. lapathifolia''. Første omtale i kapitlet Oppdagelseshistorikk gjelder på artsnivå.

Haubar på 17. nov. 2025 kl. 14:25

2025-11-17T14:25:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 14:25
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Grønt kjertelhønsegras		\| navn =Grønt kjertelhønsegras
	\| latinsknavn =''Persicaria lapathifolia'' subsp.''pallida ' (With.) S.Ekman & Knutsson		\| latinsknavn =''Persicaria lapathifolia'' subsp.''pallida'' (With.) S.Ekman & Knutsson
	\|familie=Slireknefamilien\| bilde =		\|familie=Slireknefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Siri Iversen: Siri Iversen flyttet siden Grønt kjertelhønsegras til Grønt kjertelhønsegras i Østfold: korrigering

2025-11-17T14:06:47Z

Siri Iversen flyttet siden Grønt kjertelhønsegras til Grønt kjertelhønsegras i Østfold: korrigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 14:06

Haubar på 17. nov. 2025 kl. 13:04

2025-11-17T13:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 13:04
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Grønt kjertelhønsegras er ~~hjemlig og~~ fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Grønt kjertelhønsegras er fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2025-11-17T12:58:19Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 12:58
Linje 23:		Linje 23:
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge~~. '''Kilde'''~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønt ''Persicaria lapathifolia'' subsp''. pallida ~~(With.) S.Ekman & Knutsson~~''for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønt ''Persicaria lapathifolia'' subsp''. pallida'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31264 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Grønt kjertelhønsegras er en underart av kjertelhønsegras ''P. lapathifolia''. Første omtale i kapitlet Oppdagelseshistorikk gjelder på artsnivå.		Grønt kjertelhønsegras er en underart av kjertelhønsegras ''P. lapathifolia''. Første omtale i kapitlet Oppdagelseshistorikk gjelder på artsnivå.

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-11-16T19:46:36Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 19:46
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.		}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen~~, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder~~ utbredelse ~~så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Grønt kjertelhønsegras er hjemlig og fremmed og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse i kulturlandskapet<ref>Stabbetorp, Odd. Grønt kjertelhønsegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Grønt kjertelhønsegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/307790,6578161/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135213%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Grønt kjertelhønsegras vokser på åker, skrotemark, jordhauger, strender, driftevoll, i veikanter og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ (~~ikke usikre bestemmelser~~, ~~filtrer~~ i ~~Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse",~~ og ~~første litteraturomtale hvor rekkefølgen~~ i ~~setningen er sted, dato~~ og ~~samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på ~~GBIF (med lenken bak digital).~~		Kjertelhønsegras omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Grønt kjertelhøsegras ble først samlet på Gressvik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i juli 1877 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1877. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187214523 digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene~~ i ~~Østfold. Start gjerne med sjekk~~ i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av ~~etikett sjekkes når det er tilgjengelig~~ (~~se GBIF~~)~~. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.~~

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter~~, ~~år publisert og lokaliteten~~. ~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien~~ og ~~antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www~~.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken~~. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.~~		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge. '''Kilde''' Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av grønt ''Persicaria lapathifolia'' subsp''. pallida (With.) S.Ekman & Knutsson''for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	~~Er det tidligere feilangivelser som~~ er ~~verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil~~ i ~~Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.		Grønt kjertelhønsegras er en underart av kjertelhønsegras ''P. lapathifolia''. Første omtale i kapitlet Oppdagelseshistorikk gjelder på artsnivå.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 16. nov. 2025 kl. 15:46

2025-11-16T15:46:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 15:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Grønt kjertelhønsegras
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Persicaria lapathifolia'' subsp.''pallida ' (With.) S.Ekman & Knutsson
	\| bilde =		\|familie=Slireknefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =12.2.2025
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =177
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Persicaria_lapathifolia_subsp._pallida_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =656
	\| ruter01a =		\| ruter01a =656
	\| først =		\| først =1877
	\| sist =		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}'''Grønt kjertelhønsegras''' er en art som vokser på frisk jord i [[Østfold]]. Den har trolig kommet inn med tidlig jordbruk.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller~~ som ~~kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering~~ på ~~2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet~~ i Østfold~~-sammenheng (viktig)~~. ~~Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.