Grøttum (Oslo gnr. 21/10) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. apr. 2025 kl. 13:58

2025-04-10T13:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 13:58
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
	[[Kategori:Sørkedalen]]		[[Kategori:Sørkedalen]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 19:51

2025-04-09T19:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 19:51
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]].		'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]].

			== Navn ==
	Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.		Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.

			== Historie ==
	Gården nevnes i [[middelalderen]] i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396 som liggende i Østre Bærum, og hvor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eide seks [[øresbol]] i gården.		Gården nevnes i [[middelalderen]] i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396 som liggende i Østre Bærum, og hvor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eide seks [[øresbol]] i gården.

	Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.		Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.

			I 1939 hadde hele gården 196 [[dekar]] [[innmark]]. [[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.

			== Underbruk ==
	Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge utskilt fra Grøttum. Dette har gjennom store deler av 1700-tallet vært de eneste plassene under Grøttum, med navnebetegnelsene har variert en del i kildene gjennom tiden, som øvre og nedre Grøttum, eller bare Grøttum. Fra 1800-tallet har de to underbrukene blitt benevnt Grøttumsbråten og Smedstua.		Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge utskilt fra Grøttum. Dette har gjennom store deler av 1700-tallet vært de eneste plassene under Grøttum, med navnebetegnelsene har variert en del i kildene gjennom tiden, som øvre og nedre Grøttum, eller bare Grøttum. Fra 1800-tallet har de to underbrukene blitt benevnt Grøttumsbråten og Smedstua.

	I 1939 hadde hele gården 196 [[dekar]] [[innmark]]. [[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.		== I dag ==

	Gårdene i Løvenskiolds eie er normalt rødmalte. Grøttum er hvitmalt da den ble brukt som kulisse i spillefilmen «Bør Børson jr.» fra 1974.		Gårdene i Løvenskiolds eie er normalt rødmalte. Grøttum er hvitmalt da den ble brukt som kulisse i spillefilmen «Bør Børson jr.» fra 1974.

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 19:48

2025-04-09T19:48:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 19:48
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
	}}		}}
	'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]]. Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge utskilt fra Grøttum. Dette har gjennom store deler av 1700-tallet vært de eneste plassene under Grøttum, med navnebetegnelsene har variert en del i kildene gjennom tiden, som øvre og nedre Grøttum, eller bare Grøttum. PÅ 1800-tallet ble de to underbrukene benevnt Grøttumsbråten og Smedstua.		'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]].

	Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.		Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.
Linje 28:		Linje 28:

	Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.		Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.

			Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge utskilt fra Grøttum. Dette har gjennom store deler av 1700-tallet vært de eneste plassene under Grøttum, med navnebetegnelsene har variert en del i kildene gjennom tiden, som øvre og nedre Grøttum, eller bare Grøttum. Fra 1800-tallet har de to underbrukene blitt benevnt Grøttumsbråten og Smedstua.

	I 1939 hadde hele gården 196 [[dekar]] [[innmark]]. [[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.		I 1939 hadde hele gården 196 [[dekar]] [[innmark]]. [[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 17:30

2025-04-09T17:30:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 17:30
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]		\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]
	\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37/[[Grøttumsveien (Oslo)\|Grøttumsveien]] 9-17		\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37<br>[[Grøttumsveien (Oslo)\|Grøttumsveien]] 9-17
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
	}}		}}

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 13:04

2025-04-09T13:04:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 13:04
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
	}}		}}
	'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]]. Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge ~~urskilt~~ fra Grøttum.		'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]]. Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge utskilt fra Grøttum. Dette har gjennom store deler av 1700-tallet vært de eneste plassene under Grøttum, med navnebetegnelsene har variert en del i kildene gjennom tiden, som øvre og nedre Grøttum, eller bare Grøttum. PÅ 1800-tallet ble de to underbrukene benevnt Grøttumsbråten og Smedstua.

	Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.		Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 12:58

2025-04-09T12:58:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 12:58
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
	}}		}}
	'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]].		'''[[Grøttum (Oslo gnr. 21/10)\|Grøttum]]''', Oslo gnr. 21/10 ved [[Grøttumsveien]]/[[Sakariasveien]] i [[Sørkedalen]], et stykke opp i dalsiden øst for [[Sørkedalselva]]. Rett øst for tunet ligger den tidligere husmannsplassen [[Smedstua under Grøttum\|Smedstua]], og nordvest ligger [[Grøttumsbråten (Oslo gnr. 21/11)\|Grøttumsbråten]], begge urskilt fra Grøttum.

	Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.		Navnet kommer av [[norrønt]] 'Grjóteimr', av 'grjót', stein, og 'heimr', altså «steingården». Grøttum er for øvrig en av Oslos få «heim»-gårder og en av de eldre gårdene i Sørkedalen.

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 11:34

2025-04-09T11:34:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]		\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]
	\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37		\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37/[[Grøttumsveien (Oslo)\|Grøttumsveien]] 9-17
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
	}}		}}

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 11:21

2025-04-09T11:21:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:21
Linje 15:		Linje 15:
	\| bnr = 10		\| bnr = 10
	\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01036372000303\|1910}}		\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01036372000303\|1910}}
	\| areal = 1939: 196 [[dekar]] innmark		\| areal = 1939: 196 [[dekar]] [[innmark]]
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]		\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]
Linje 29:		Linje 29:
	Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.		Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.

	[[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.		I 1939 hadde hele gården 196 [[dekar]] [[innmark]]. [[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.

			Gårdene i Løvenskiolds eie er normalt rødmalte. Grøttum er hvitmalt da den ble brukt som kulisse i spillefilmen «Bør Børson jr.» fra 1974.

	Gården med omgivelser er kommunalt listeført for bevaring.		Gården med omgivelser er kommunalt listeført for bevaring.

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 11:15

2025-04-09T11:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:15
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Grøttum		\| navn = Grøttum
	\| bilde = Grøttum i Sørkedalen? - no-nb digifoto 20151023 00039 bldsa PK05276.jpg		\| bilde = Grøttum i Sørkedalen? - no-nb digifoto 20151023 00039 bldsa PK05276.jpg
	\| bildetekst = Grøttum, sett mot nordvest.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		\| bildetekst = Grøttum, sett mot nordvest. Hovedbygningen fra første kvartal av 1800-tallet midt på bildet.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = [[Middelalderen]]: [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396		\| førstnevnt = [[Middelalderen]]: [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396

PaulVIF på 9. apr. 2025 kl. 11:10

2025-04-09T11:10:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:10
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal = 1939: 196 [[dekar]] innmark		\| areal = 1939: 196 [[dekar]] innmark
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Leilending\|Leilendingsbruk]]
	\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37		\| gateadr = [[Sakariasveien]] 37
	\| postnr = 0758		\| postnr = 0758
Linje 26:		Linje 26:

	Gården nevnes i [[middelalderen]] i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396 som liggende i Østre Bærum, og hvor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eide seks [[øresbol]] i gården.		Gården nevnes i [[middelalderen]] i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra 1396 som liggende i Østre Bærum, og hvor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] eide seks [[øresbol]] i gården.

			Gården ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]], men solgt i 1645 til rådmann [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] for å betale på gjelden for kongens dyre kriger. Gården ble da lagt inn under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] fram til 1854, og deretter inn under [[Nordmarksgodset]]. I 1903 ble det skilt ut som eget bruk.

			[[Løvenskiold-Vækerø]] solgte på 1970-tallet ut tunet med noen tilhørende dekar, men jordveien for øvrig er forsatt under Løvenskiold-Vækerø.

	Gården med omgivelser er kommunalt listeført for bevaring.		Gården med omgivelser er kommunalt listeført for bevaring.