Gran i Østfold - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: lenke på oppslagsord

2026-07-10T09:13:16Z

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 09:13
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}Gran er karplantearten med størst biomasse, og økonomisk sett viktigste viltvoksende karplantearten da Østfold er et «skogfylke». 36 % av skogarealet er grandominert, og samtidig er skogforvaltning den største trusselen mot øvrig biomangfold i fylket.		}}'''[[Gran i Østfold\|Gran]]''' er karplantearten med størst biomasse, og økonomisk sett viktigste viltvoksende karplantearten da Østfold er et «skogfylke». 36 % av skogarealet er grandominert, og samtidig er skogforvaltning den største trusselen mot øvrig biomangfold i fylket.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Gran er en hjemlig svært vanlig art i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. «Art» i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Picea_abies.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Pr. 2024 er gran den karplantearten som er registrert i flest 1x1 km-ruter. Når gran er dominerende treslag kalles det granskog som har nest størst areal etter furuskog med 36 % av 2 642 km<sup>2</sup> produktivt skogareal<ref>Fylkesmannen i Østfold, område landbruk 2007. ''Skogen i Østfold''. - Skogselskapet i Østfold, Mysen. 21 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031548010\|side=4}}.</ref>. Gran finnes nesten overalt unntatt i ytre kyststrøk og på menneskeskapte arealer som åker og nedbygde areal<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144820%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Gran er den karplantearten (og arten i det hele) som har størst biomasse, beregnet til ca. 16,15 millioner m<sup>3</sup> med bark i alle hogstklasser fra landsskogstakseringen 1995-1999<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=40}}.</ref>.		Gran er en hjemlig svært vanlig art i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. «Art» i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Picea_abies.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Pr. 2024 er gran den karplantearten som er registrert i flest 1x1 km-ruter. Når gran er dominerende treslag kalles det granskog som har nest størst areal etter furuskog med 36 % av 2 642 km<sup>2</sup> produktivt skogareal<ref>Fylkesmannen i Østfold, område landbruk 2007. ''Skogen i Østfold''. - Skogselskapet i Østfold, Mysen. 21 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031548010\|side=4}}.</ref>. Gran finnes nesten overalt unntatt i ytre kyststrøk og på menneskeskapte arealer som åker og nedbygde areal<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144820%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Gran er den karplantearten (og arten i det hele) som har størst biomasse, beregnet til ca. 16,15 millioner m<sup>3</sup> med bark i alle hogstklasser fra landsskogstakseringen 1995-1999<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=40}}.</ref>.
Linje 33:		Linje 33:
	Gran ble først samlet og belagt i en offentlig samling fra Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.		Gran ble først samlet og belagt i en offentlig samling fra Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		== Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Siden gran er økonomisk viktig er den blitt kraftig favorisert ved treslagsskifte, f.eks. blandingsskoger har blitt erstattet med gran. De siste knappe 100 årene blitt plantet i mer monokulturlignende ensaldrede bestander og dette har spesielt blitt vanlig fra 1970-årene? I tillegg har man gjennom ulike tiltak i skogbruket skapt ny skogsmark for gran gjennom f.eks. grøfting av fuktskoger og myr, da gjerne på bekostning av mark hvor andre treslag har bedre tilpasningsmuligheter. Mesteparten av de fysiske inngrepene i skogsmark gjøres pga. granskogbruk.		Siden gran er økonomisk viktig er den blitt kraftig favorisert ved treslagsskifte, f.eks. blandingsskoger har blitt erstattet med gran. De siste knappe 100 årene blitt plantet i mer monokulturlignende ensaldrede bestander og dette har spesielt blitt vanlig fra 1970-årene? I tillegg har man gjennom ulike tiltak i skogbruket skapt ny skogsmark for gran gjennom f.eks. grøfting av fuktskoger og myr, da gjerne på bekostning av mark hvor andre treslag har bedre tilpasningsmuligheter. Mesteparten av de fysiske inngrepene i skogsmark gjøres pga. granskogbruk.

Linje 40:		Linje 40:
	[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup><ref>Anonym 1920. ''Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. I. Østfold''. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .		[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup><ref>Anonym 1920. ''Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. I. Østfold''. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .

	==Forvaltningsstatus==		== Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter. Følgende naturreservatet i Østfold domineres av granskog: Tjøstøl i Aremark; Berg, Holene og Sletner i Indre Østfold; Lerdalen i Hvaler; Husebyskogen og Orkerødskogen i Moss.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter. Følgende naturreservatet i Østfold domineres av granskog: Tjøstøl i Aremark; Berg, Holene og Sletner i Indre Østfold; Lerdalen i Hvaler; Husebyskogen og Orkerødskogen i Moss.

Bplofall på 14. feb. 2025 kl. 06:40

2025-02-14T06:40:31Z

Bplofall på 12. feb. 2025 kl. 08:33

2025-02-12T08:33:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:
	Gran er vertskap og levested for en rekke andre arter gjennom sin livssyklus fra busk til en dødt liggende tre har råtnet helt ned og blitt en integrert del av jordsmonnet. De siste tiårs bestandsskogbruk med tette granplantinger etter flatehogst har endret skogen. Der oppnår de aller fleste trærne kun en brøkdel sin potensielle alder før de felles. Av Norges fylker har Østfold lavest andel død ved i skogen (trenger referanse). De tette og unge plantingene utarmer bunn- og feltsjikt.		Gran er vertskap og levested for en rekke andre arter gjennom sin livssyklus fra busk til en dødt liggende tre har råtnet helt ned og blitt en integrert del av jordsmonnet. De siste tiårs bestandsskogbruk med tette granplantinger etter flatehogst har endret skogen. Der oppnår de aller fleste trærne kun en brøkdel sin potensielle alder før de felles. Av Norges fylker har Østfold lavest andel død ved i skogen (trenger referanse). De tette og unge plantingene utarmer bunn- og feltsjikt.

	Gran er blant de aller største treslagene. Høyeste målte gran på god bonitet er 41 meter, og 65 cm i brysthøydediameter i Sletner naturreservat, Eidsberg. Der blir de 27 meter i løpet av 40 år (bonitet G27) med en antatt potensiell levealder omkring 120 år<ref>Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - ''NINA Oppdragsmelding 619'': 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081908007\|side=13}}.</ref>. I Gaupsteinmarka, Hobøl er det registrert en gran på 3,8 m i omkrets 1,3 m over bakken som den tykkeste<ref>Hardeng, Geir & Jørn Bøhmer Olsen 2006. ''Østfolds naturarv''. - Ask forlag, Halden. 327 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120738014\|side=~~2000~~}}.</ref>. En gran ble aldersmålt 1997 i Åsermarka naturreservat, Askim til ca. 350 år<ref>Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - ''NINA Oppdragsmelding 619'': 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081908007\|side=15}}.</ref> er det eldste kjente grantre i Østfold pr. 2024.		Gran er blant de aller største treslagene. Høyeste målte gran på god bonitet er 41 meter, og 65 cm i brysthøydediameter i Sletner naturreservat, Eidsberg. Der blir de 27 meter i løpet av 40 år (bonitet G27) med en antatt potensiell levealder omkring 120 år<ref>Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - ''NINA Oppdragsmelding 619'': 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081908007\|side=13}}.</ref>. I Gaupsteinmarka, Hobøl er det registrert en gran på 3,8 m i omkrets 1,2 m over bakken som den tykkeste<ref>Hardeng, Geir & Jørn Bøhmer Olsen 2006. ''Østfolds naturarv''. - Ask forlag, Halden. 327 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120738014\|side=200}}.</ref>. En gran ble aldersmålt 1997 i Åsermarka naturreservat, Askim til ca. 350 år<ref>Bendiksen, Egil & Dag Svalastog 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - ''NINA Oppdragsmelding 619'': 1-104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081908007\|side=15}}.</ref> er det eldste kjente grantre i Østfold pr. 2024.

	I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.		I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.
Linje 31:		Linje 31:
	Pollenundersøkelser tyder på at gran er en de siste innvandrende treslag etter siste istid. Gran kom til Møllermosen, Halden som eldste målte for 1 570 +/- 120 år siden (midlere alder før nå) <ref>Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - ''Blyttia 76 (3)'': 189-203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380026_003\|side=60}}.</ref> [ca. år 450]. Til tross for den korte historien sammenlignet med mange andre treslag, har den blitt et av de dominerende treslagene i fylket.		Pollenundersøkelser tyder på at gran er en de siste innvandrende treslag etter siste istid. Gran kom til Møllermosen, Halden som eldste målte for 1 570 +/- 120 år siden (midlere alder før nå) <ref>Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - ''Blyttia 76 (3)'': 189-203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380026_003\|side=60}}.</ref> [ca. år 450]. Til tross for den korte historien sammenlignet med mange andre treslag, har den blitt et av de dominerende treslagene i fylket.

	Gran ble først samlet på Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.		Gran ble først samlet og belagt i en offentlig samling fra Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~[Eldste kilde hvor gran er nevnt er vel krevende å finne]~~.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Linje 40:		Linje 38:
	[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]		[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]

	[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1920. Taksering av Norges skoger utført av ~~Land7sskogstakseringen~~. I. Østfold. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .		[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1920. ''Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. I. Østfold''. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: Litt utfylling

2025-02-12T06:40:15Z

Litt utfylling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 06:40
Linje 26:		Linje 26:
	I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.		I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.

	Ca. 30 lavarter er kjent fra gran i Østfold (iflg. Norsk LavDatabase 1.2.2019) hvor 3 er rødlistet (Henriksen & Hilmo 2015, må oppdateres). Skorpelav er ikke godt kartlagt. Den hyppigst registrerte rødlistede lavarten gubbeskjegg, nær truet (NT), er ofte funnet på gran i eldre naturbarskog. Den er ikke kjent fra granplantefelter ~~i fylket~~.		Ca. 30 lavarter er kjent fra gran i Østfold (iflg. Norsk LavDatabase 1.2.2019) hvor 3 er rødlistet (Henriksen & Hilmo 2015, må oppdateres). Skorpelav er ikke godt kartlagt. Den hyppigst registrerte rødlistede lavarten gubbeskjegg, nær truet (NT), er ofte funnet på gran i eldre naturbarskog. Den er ikke kjent fra granplantefelter.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
Linje 43:		Linje 43:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter. Følgende naturreservatet i Østfold domineres av granskog: Tjøstøl i Aremark; Berg, Holene og Sletner i Indre Østfold; Lerdalen i Hvaler; Husebyskogen og Orkerødskogen i Moss.

	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter. Slik verktøyet er i dag er det ikke mulig å skille ut skogtyper.

	Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Grana ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.		Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Grana ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2025-02-12T05:44:17Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 05:44
Linje 47:		Linje 47:
	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.

	Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. ~~Den aktuelle gran~~ ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.		Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Grana ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2025-02-12T05:43:10Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 05:43
Linje 47:		Linje 47:
	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.

	Gjennom historien er det gjort en~~? trefredning~~ av gran i Østfold. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Den aktuelle gran ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.		Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Den aktuelle gran ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */ Lagt til noe informasjon og en kilde.

2025-02-11T15:51:14Z

Forvaltningsstatus: Lagt til noe informasjon og en kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 15:51
Linje 47:		Linje 47:
	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.

	Gjennom historien er det gjort en trefredning av gran i Østfold. ~~Dette ble først omtalt i 1922 slik~~ i henhold til ~~fredningsloven: "Kgl. res~~. av ~~20 mai 1921 en~~ på eiendommen Finnstadskogen ~~gr. nr~~. 87 ~~br. nr~~. 17 i Eidsberg stående ''~~bordgran~~''. Granens krone har en diameter av 5 meter, ~~aldeels~~ tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.		Gjennom historien er det gjort en? trefredning av gran i Østfold. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Den aktuelle gran ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */ Noe utfyllende opplysninger.

2025-02-11T08:35:51Z

Forvaltningsstatus: Noe utfyllende opplysninger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 08:35
Linje 47:		Linje 47:
	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.

	~~En bordgran~~ på ~~Fin(n)stad~~ i Eidsberg ~~ble fredet ved kongelig resolusjon 20~~. ~~mai 1920 (kilde?)~~.		Gjennom historien er det gjort en trefredning av gran i Østfold. Dette ble først omtalt i 1922 slik i henhold til fredningsloven: "Kgl. res. av 20 mai 1921 en på eiendommen Finnstadskogen gr. nr. 87 br. nr. 17 i Eidsberg stående ''bordgran''. Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeels tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==

Bplofall: Lagt til en setning om fredet gran

2025-02-11T07:00:52Z

Lagt til en setning om fredet gran

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 07:00
Linje 43:		Linje 43:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene som riktignok ikke er urskog mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter.

	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter.

			En bordgran på Fin(n)stad i Eidsberg ble fredet ved kongelig resolusjon 20. mai 1920 (kilde?).

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */ Lagt inn noe data fra landsskogtakseringen 1919, 1937 og 1957.

2024-11-20T05:56:04Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom: Lagt inn noe data fra landsskogtakseringen 1919, 1937 og 1957.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 05:56
Linje 39:		Linje 39:

	[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]		[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]

			[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1920. Taksering av Norges skoger utført av Land7sskogstakseringen. I. Østfold. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2025 kl. 06:40
Linje 26:		Linje 26:
	I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.		I Østfold er 184 sopparter påvist på død ved og bark av gran (herbariet i Oslo sin soppdatabaser november 2024) hvor 22 arter er rødlistet, jfr. rødlista for sopp av 2021<ref>Erik Brandrud, Tor, Egil Bendiksen, Rakel Blaalid, Tom Hellik Hofton, John Bjarne Jordal, Jenni Nordén, Bjørn Nordén, Anders Kvalvåg Wollan 2021. Sopper, s. 141-168 i: Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. - Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.</ref>. De rødlistede artene er stort sett knyttet til gammel gran og døde/døende og liggende grantrær under nedbryting. I tillegg finnes det en rekke antall mykorrhiza-dannende sopparter som har samliv med gran, og flere av den har trolig gran som eneste samlivspartner. Vi kjenner ikke til hvor mange av de mykorrhiza-dannende sopparter som er knyttet til gran i Østfold. Enkelte steder gjødsler man skogen slik at den vokser fortere ut fra økonomisk tankegang, men også argumentert som positivt for karbonlagring. Gjødsling bekymrer en del mykologer som da tror at det virker negativt på soppfloraen (fungaen) i volum og artsmangfold. Fungaen er også viktig for karbonlagring<ref>Aarrestad, Per-Arild, Egil Bendiksen, Jarle Werner Bjerke, Tor Erik Brandrud, Annika Hofgaard, Graciela Rusch & Odd Egil Stabbetorp 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. - ''NINA Rapport 959''. 69 s.</ref>.

	~~Ca. 30~~ lavarter er ~~kjent~~ fra gran ~~i Østfold~~ (iflg. Norsk LavDatabase 1.2.~~2019~~) hvor 3 er rødlistet (~~Henriksen & Hilmo 2015, må oppdateres~~). Skorpelav er ikke godt kartlagt. Den hyppigst registrerte rødlistede lavarten gubbeskjegg, nær truet (NT), er ofte funnet på gran i eldre naturbarskog. Den er ikke kjent fra granplantefelter.		58 lavarter er samlet fra levende, død og råtnende gran (iflg. Norsk LavDatabase 13.2.2025) hvor 3 er rødlistet (jfr. Artsdatabankens rødliste av 2021). Skorpelav er ikke godt kartlagt. Den hyppigst registrerte rødlistede lavarten gubbeskjegg, nær truet (NT), er ofte funnet på gran i eldre naturbarskog. Den er ikke kjent fra granplantefelter.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Pollenundersøkelser tyder på at gran er ~~en de~~ siste innvandrende treslag etter siste istid. Gran kom til Møllermosen, Halden som eldste målte for 1 570 +/- 120 år siden (midlere alder før nå) <ref>Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - ''Blyttia 76 (3)'': 189-203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380026_003\|side=60}}.</ref> [ca. år 450]. Til tross for den korte historien sammenlignet med mange andre treslag, har den blitt et av de dominerende treslagene i fylket.		Pollenundersøkelser tyder på at gran er den siste innvandrende treslag etter siste istid. Gran kom til Møllermosen, Halden som eldste målte for 1 570 +/- 120 år siden (midlere alder før nå)<ref>Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - ''Blyttia 76 (3)'': 189-203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380026_003\|side=60}}.</ref> [ca. år 450 e.Kr.]. Til tross for den korte historien sammenlignet med mange andre treslag, har den blitt et av de dominerende treslagene i fylket.

	Gran ble først samlet og belagt i en offentlig samling fra Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.		Gran ble først samlet og belagt i en offentlig samling fra Rauøkalven i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], Fredrikstad 18. mai 1889 av [[Anthon Landmark]]<ref>Landmark, Anthon 1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702295740 digitalt] på GBIF.</ref>.
Linje 38:		Linje 38:
	[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]		[Skulle hatt data fra landskogstakseringen som helt sikkert sier at volumet har økt av både levende og dødt trevirke, men den sier vel ikke så mye om kvaliteten på trærne.]

	[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1920. ''Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. I. Østfold''. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .		[Må skrives om] Man begynte med landsskogstaksering av skog i Norge i 1919 og de første resultatene fra Østfold ble presentert i 1920 med feltarbeid høsten 1919. Takseringen beregnet granas biomasse til ca. 6 mill m<sup>3</sup><ref>Anonym 1920. ''Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. I. Østfold''. - Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar. 111 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070206081\|side=77}}.</ref> på 2 442 produktiv skogsmark. Høsten 1937 ble det gjort en ny taksering som viste at biomassen til gran hadde økt til ca. 8,9 mill. m<sup>3</sup> og granskog utgjorde 33 % av skogarealet på 2 131,5 km<sup>2</sup> <ref>Anonym 1938. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold fylke revisjonstaksering 1937. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 118 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404035\|side=34}}.</ref>. Den tredje takseringen ble foretatt 1957 og biomassen hadde økt noe til ca. 9,4 mill. m<sup>3</sup> <ref>Anonym 1959. Taksering av Norges skoger utført av Landsskogstakseringen. Østfold og Akershus fylker revisjonstaksering 1957. - Grøndal & Søns Boktrykkeri, Oslo. 309 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050800038\|side=53}}.</ref> og granskog utgjorde ?? % av skogarealet på 2 289 km<sup>2</sup> .

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter. Følgende naturreservatet i Østfold domineres av granskog: Tjøstøl i Aremark; Berg, Holene og Sletner i Indre Østfold; Lerdalen i Hvaler; Husebyskogen og Orkerødskogen i Moss.		Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) hos oss. Men gamle grantrær som er 250 år eller eldre er sjeldne. Og man burde kanskje regionalt kalle slike for sterkt truet (EN) i Østfold. Gamle, grove gadder og læger er sårbare da det ikke er plass for dem i skogbrukslandskapet. De får stå i fred i naturreservatene som er 3,5 % av skogarealet i Østfold. Allerede i dag ser vi en stor forskjell på grandominerte skoger i naturreservatene, som riktignok ikke er urskog, mot granplantefeltene. Og forskjellen vil øke jo eldre skogreservatene blir, og når vi får andregenerasjons granplantefelter. Følgende naturreservatet i Østfold domineres av granskog: Tjøstøl i Aremark; Berg, Holene og Sletner i Indre Østfold; Lerdalen i Hvaler; Husebyskogen og Orkerødskogen i Moss.

	Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter~~. Slik verktøyet er i dag er det~~ ikke ~~mulig å skille ut~~ skogtyper.		Bestandsskogbruket har en enorm påvirkning på landskap og biomangfold. Ved søk i Artsdatabankens nettside (database) Norsk rødlistede arter for 2021 filtrert på Østfold og hovedhabitat finner man 1 271 av de rødlistede artene i Østfold har skog som hovedhabitat av totalt 2 886 rødlistede arter (Artsdatabankens rødlistedatabase skiller ikke på skogtyper).

	Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Grana ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.		Gjennom historien er det gjort en vedtaksfredet fredning av gran i Østfold, en verneform som er uaktuell i dag. I Kongelig resolusjon av 20. mai 1921 i henhold til lov om naturfredning av 25 juli 1925, kfr. lov av 14 juli 1916 skal den på eiendommen Finnstadskogen grnr. 87 brnr. 17 i Eidsberg i Østfold stående bordgran være fredet mot beskadigelse og ødelæggelse av ethvert slag<ref>Anonym 1921. Kongelig resolusjon av 20 mai. - ''Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1921''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481246_001\|side=347}}.</ref>. Grana ble i 1922 omtalt slik: "Granens krone har en diameter av 5 meter, aldeles tæt og vakkert vokset. Eieren Elen Finstadskog har uten godgjørelse samtykket i fredningen"<ref>Anonym 1922. Årsberetning for 1921 for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge. - ''Naturfredning i Norge : årsskrift 1922'': 5-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181380_001}}.</ref>.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
Linje 54:		Linje 54:
	[Skriv litt mer om trelastproduksjonen, Halden-vassdraget]		[Skriv litt mer om trelastproduksjonen, Halden-vassdraget]

	[[Saugbrugsforeningen\|Norske Skog Saugbrugs]] (Saugbruksforeningen) i Halden ble etablert i 1859, men har røtter i den Fredrikshaldske Saugbrugercorporation med flere hundre års historie med trelastproduksjon. Og ved Saugbruksforeningens dannelse i 1859 hadde de 11 største eierne 30 sagbruk i Haldenvassdraget. Fra 1915 ble det satset på papirproduksjon og ble etter hvert en ren papirprodusent man har nådd 360 000 tonn årlig i produsert vare i toppåret (20??)<ref>Brekke, Stian, Knut Bech Fageraas & Rolf Bryhn 2024. Norsk Skogs Saugbruks. - Store norske leksikon [https://snl.no/Norske_Skog_Saugbrugs nettutgave].</ref>.		[[Saugbrugsforeningen\|Norske Skog Saugbrugs]] (Saugbruksforeningen) i Halden ble etablert i 1859, men har røtter i den Fredrikshaldske Saugbrugercorporation med flere hundre års historie med trelastproduksjon. Og ved Saugbruksforeningens dannelse i 1859 hadde de 11 største eierne 30 sagbruk i Haldenvassdraget. Fra 1915 ble det satset på papirproduksjon og ble etter hvert en ren papirprodusent man har nådd 360 000 tonn årlig i produsert vare i toppåret (20??)<ref>Brekke, Stian, Knut Bech Fageraas & Rolf Bryhn 2024. Norsk Skogs Saugbruks. - Store norske leksikon [https://snl.no/Norske_Skog_Saugbrugs nettutgave].</ref>.

	[[Borregaard]] ble stiftet i Sarpsborg 1889 og med den første cellulosefabrikken i 1891 som i 1960- og 1970-årene hadde en produksjon på nærmere 150 000 tonn cellulose og 35 000 tonn papir. Fra 1960-årene har bedriften utviklet en rekke biokjemikalier basert på ulike bestanddeler i tømmerstokken<ref>Fageraas, Knut Bech 2024. Borregaard. - Store norske leksikon [https://snl.no/Borregaard nettutgave].</ref>.		[[Borregaard]] ble stiftet i Sarpsborg 1889 og med den første cellulosefabrikken i 1891 som i 1960- og 1970-årene hadde en produksjon på nærmere 150 000 tonn cellulose og 35 000 tonn papir. Fra 1960-årene har bedriften utviklet en rekke biokjemikalier basert på ulike bestanddeler i tømmerstokken<ref>Fageraas, Knut Bech 2024. Borregaard. - Store norske leksikon [https://snl.no/Borregaard nettutgave].</ref>.