Grandefjæra - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:20:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:20
Linje 13:		Linje 13:
	En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.		En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.

	==~~Eksterne lenker~~==		==Kilder og litteratur==
	*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]		*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

2023-11-26T01:47:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:47
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:~~landskapsvern~~]]		[[Kategori:Landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:50:25Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:50
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[~~kategori~~:landskapsvern]]		[[Kategori:landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-28T08:49:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 08:49
Linje 19:		Linje 19:
	[[kategori:landskapsvern]]		[[kategori:landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]
			{{bm}}

Kallrustad: fjerner luft

2016-05-12T08:28:36Z

fjerner luft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2016 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i [[Ørland kommune]], [[Sør-Trøndelag]]. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.~~<br /><br />~~		'''Grandefjæra naturreservat''' er et naturreservat i [[Ørland kommune]], [[Sør-Trøndelag]]. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.

	Reservatet ble opprettet i [[1983]] for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her. Det er det største av de fire delområdene i [[Ørland våtmarkssystem]] som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya.~~<br /><br />~~		Reservatet ble opprettet i [[1983]] for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her. Det er det største av de fire delområdene i [[Ørland våtmarkssystem]] som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya.

	Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/~~gruntvannsområde~~ i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen.~~<br /><br />~~		Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/gruntvannsområdet i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen.

	En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er [[smålom]], [[islom]], [[gråstrupedykker]], [[sangsvane]], [[stokkand]], [[havelle]], [[sjøorre]], [[ærfugl]], [[siland]], [[rødstilk]], [[steinvender]], [[fjæreplytt]] og gråmåke m.fl.~~<br /><br />~~		En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er [[smålom]], [[islom]], [[gråstrupedykker]], [[sangsvane]], [[stokkand]], [[havelle]], [[sjøorre]], [[ærfugl]], [[siland]], [[rødstilk]], [[steinvender]], [[fjæreplytt]] og gråmåke m.fl.

	Fuglearter som hekker i området er [[ærfugl]], [[stokkand]], [[skjeand]], [[gravand]], [[siland]], [[tjeld]], [[vipe]], [[sandlo]], [[storspove]], [[rødstilk]], [[myrsnipe]], [[brushane]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]], [[sanglerke]], [[jordugle]], [[bergirisk]] m.fl. Meget sjeldne hekkearter som [[svarthalespove]] og [[snadderand]] er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene.~~<br /><br />~~		Fuglearter som hekker i området er [[ærfugl]], [[stokkand]], [[skjeand]], [[gravand]], [[siland]], [[tjeld]], [[vipe]], [[sandlo]], [[storspove]], [[rødstilk]], [[myrsnipe]], [[brushane]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]], [[sanglerke]], [[jordugle]], [[bergirisk]] m.fl. Meget sjeldne hekkearter som [[svarthalespove]] og [[snadderand]] er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene.

	Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som [[tundralo]], [[polarsnipe]], [[lappspove]], [[tundrasnipe]], [[sandløper]] og [[svarthalespove]]. Andre arter som kan opptre tallrikt er [[tjeld]], [[sandlo]], [[heilo]], [[enkeltbekkasin]], [[storspove]], [[myrsnipe]], [[brushane]], [[grågås]], [[brunnakke]], [[krikkand]], [[stokkand]], [[siland]], [[fiskemåke]], [[stær]] og [[snøspurv]] m.fl.~~<br /><br />~~		Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som [[tundralo]], [[polarsnipe]], [[lappspove]], [[tundrasnipe]], [[sandløper]] og [[svarthalespove]]. Andre arter som kan opptre tallrikt er [[tjeld]], [[sandlo]], [[heilo]], [[enkeltbekkasin]], [[storspove]], [[myrsnipe]], [[brushane]], [[grågås]], [[brunnakke]], [[krikkand]], [[stokkand]], [[siland]], [[fiskemåke]], [[stær]] og [[snøspurv]] m.fl.

	En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.		En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.

Olve Utne: kategori:landskapsvern

2015-07-09T13:01:26Z

kategori:landskapsvern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 13:01
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[~~Kategori~~:~~Naturreservat~~]]		[[kategori:landskapsvern]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]

Olve Utne på 17. apr. 2013 kl. 16:26

2013-04-17T16:26:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 16:26
Linje 15:		Linje 15:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]		*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]

	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]

Siri Iversen: fiks

2010-10-03T21:54:04Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2010 kl. 21:54
Linje 13:		Linje 13:
	En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.		En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.

	''Eksterne lenker''		==Eksterne lenker==
	*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]		*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]
	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]

Siri Iversen: fiks

2010-10-03T21:51:38Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2010 kl. 21:51
Linje 14:		Linje 14:

	''Eksterne lenker''		''Eksterne lenker''
	'[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]		*[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]
	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]

Siri Iversen: eksterne lenker

2010-10-03T21:51:13Z

eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2010 kl. 21:51
Linje 12:		Linje 12:

	En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.		En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.

			''Eksterne lenker''
			'[http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2024 Om Grandefjæra naturreservat på Ørland kommunes hjemmeside]
	[[Kategori:Ørland kommune]]		[[Kategori:Ørland kommune]]
	[[Kategori:Naturreservat]]		[[Kategori:Naturreservat]]
	[[Kategori:Etableringer i 1983]]		[[Kategori:Etableringer i 1983]]