Grasholman (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* En botaniker på Grasholman */

2026-06-17T07:00:35Z

En botaniker på Grasholman

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 07:00
Linje 73:		Linje 73:
	==En botaniker på Grasholman==		==En botaniker på Grasholman==
	[[Fil:Erigeron alpinus.jpg\|miniatyr\|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]		[[Fil:Erigeron alpinus.jpg\|miniatyr\|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]
	Lege og botaniker [[Johannes Norman]] har laget flere bøker, artikler og foredrag om sine forsknings- og planteregistreringsreiser. Hans siste verk; ''Norges arktiske flora, bd. 1: Speciel plantetopografi, 1894–1900, bd. 2: Oversigtlig fremstilling af karplanternes utbredning, forhold til omgivelserne m.m.'' er hva som interesserer oss i denne omgang. Her har han gjennom nitidige studier gjengitt hva han har funnet. For å lette arbeidet (for seg selv) har han delt inn området nord for polarsirkelen i mindre regioner og distrikter. Han starter med A; Nordland og fortsetter da med B; Lofoten-Vesterålen før han kommer til C; Tromsø Amts søndre del, som igjen er inndelt i mindre regioner der romertall 9, (IX) er «Hindø dstr.» Her finner vi «vårt» område; «5: Græsholmen, Buskholmen, Fauskevåg: Ravnfløia». Men nå er det ikke slik at alle plantene han har registrert i dette område; nr. 5 på [[Hinnøya]] er oppført under ett kapittel. Det ville jo ikke falle en botaniker inn å gjøre en slik blunder. Så skal vi finne dem må vi enten lese oss igjennom hele boka på godt og vel 770 sider, eller ta lettvintløsningen med å gå til [[Nasjonalbiblioteket]]s ~~digitalisert~~ bøker hvor man kan søke i den enkelte bok - etter for eksempel Græsholmen. Da kommer de opp, i tur og orden, alle plantene Johannes Norman har registrert i dette vårt område. Derfor er det at vi i fleng kan liste opp Ranunculus Auricomus; Nyresoleie registrert 18. juli 1882, via Sinapis Arvensis som er en plante i korsblomstfamilien, bedre kjent som Åkersennep, også registrert 18.07. 1882 og Erysimum Hieracifolium av berggullslekta, kjent for oss som Berggull og til Anthyllis vulneraria bedre kjent som Rundbelg av Erteblomstfamilien, registrert 9. juli 1863 og via Erigeron alpinus, som regnes som hjemmehørende i Europa, men kan klare seg langs kysten helt opp til Lofoten, som det heter på Internett hos Bjørkans planteliste. Norman registrerte den på Grasholman i store mengder i en høyde av 12 meter over havet i 1884. Pyrola rotundifolia, som er en plante brukt i folkemedisin, i Norge mest til middel mot sviende øyne. I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer. På Grasholman registrert av Norman den 18. juli 1882. Dette er da den siste av i alt 36 planter som Johannes Norman beskriver å ha funnet på Græsholmen.		Lege og botaniker [[Johannes Norman]] har laget flere bøker, artikler og foredrag om sine forsknings- og planteregistreringsreiser. Hans siste verk; ''Norges arktiske flora, bd. 1: Speciel plantetopografi, 1894–1900, bd. 2: Oversigtlig fremstilling af karplanternes utbredning, forhold til omgivelserne m.m.'' er hva som interesserer oss i denne omgang. Her har han gjennom nitidige studier gjengitt hva han har funnet. For å lette arbeidet (for seg selv) har han delt inn området nord for polarsirkelen i mindre regioner og distrikter. Han starter med A; Nordland og fortsetter da med B; Lofoten-Vesterålen før han kommer til C; Tromsø Amts søndre del, som igjen er inndelt i mindre regioner der romertall 9, (IX) er «Hindø dstr.» Her finner vi «vårt» område; «5: Græsholmen, Buskholmen, Fauskevåg: Ravnfløia». Men nå er det ikke slik at alle plantene han har registrert i dette område; nr. 5 på [[Hinnøya]] er oppført under ett kapittel. Det ville jo ikke falle en botaniker inn å gjøre en slik blunder. Så skal vi finne dem må vi enten lese oss igjennom hele boka på godt og vel 770 sider, eller ta lettvintløsningen med å gå til [[Nasjonalbiblioteket]]s digitaliserte bøker hvor man kan søke i den enkelte bok - etter for eksempel Græsholmen. Da kommer de opp, i tur og orden, alle plantene Johannes Norman har registrert i dette vårt område. Derfor er det at vi i fleng kan liste opp Ranunculus Auricomus; Nyresoleie registrert 18. juli 1882, via Sinapis Arvensis som er en plante i korsblomstfamilien, bedre kjent som Åkersennep, også registrert 18.07. 1882 og Erysimum Hieracifolium av berggullslekta, kjent for oss som Berggull og til Anthyllis vulneraria bedre kjent som Rundbelg av Erteblomstfamilien, registrert 9. juli 1863 og via Erigeron alpinus, som regnes som hjemmehørende i Europa, men kan klare seg langs kysten helt opp til Lofoten, som det heter på Internett hos Bjørkans planteliste. Norman registrerte den på Grasholman i store mengder i en høyde av 12 meter over havet i 1884. Pyrola rotundifolia, som er en plante brukt i folkemedisin, i Norge mest til middel mot sviende øyne. I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer. På Grasholman registrert av Norman den 18. juli 1882. Dette er da den siste av i alt 36 planter som Johannes Norman beskriver å ha funnet på Græsholmen.
	[[Fil:Pyrola rotundifolia 2.jpg\|miniatyr\|Pyrola rotundifolia; Legevintergrønn. En plante brukt i folkemedisin. Registrert på Grasholman i Harstad den 18. juli 1882 av Johannes Norman.]]		[[Fil:Pyrola rotundifolia 2.jpg\|miniatyr\|Pyrola rotundifolia; Legevintergrønn. En plante brukt i folkemedisin. Registrert på Grasholman i Harstad den 18. juli 1882 av Johannes Norman.]]
	Johannes Norman født 28. oktober [[1823]] var fra [[Asker]] i [[Akershus]] og døde 15. januar 1903 i Kristiania. På sine reiser i nord korresponderte han rett ofte med kona [[Anna Fredrikke Jørgensen]] (4.3.1837–28.2.1923), som han ble gift med 3. oktober [[1860]]. I tidsskriftet og medlemsbladet ''Polarflokken'' til [[Nordnorsk botanisk forening]] har man gjengitt en del av de brevene han skrev til kona i hefte nr. 1-2 for [[2019]].		Johannes Norman født 28. oktober [[1823]] var fra [[Asker]] i [[Akershus]] og døde 15. januar 1903 i Kristiania. På sine reiser i nord korresponderte han rett ofte med kona [[Anna Fredrikke Jørgensen]] (4.3.1837–28.2.1923), som han ble gift med 3. oktober [[1860]]. I tidsskriftet og medlemsbladet ''Polarflokken'' til [[Nordnorsk botanisk forening]] har man gjengitt en del av de brevene han skrev til kona i hefte nr. 1-2 for [[2019]].

Simen1995 på 25. jan. 2026 kl. 20:21

2026-01-25T20:21:56Z

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:24:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 132:		Linje 132:

	Den første ordinære dampskipsruten med anløp på Grasholman fant vi i annonsen som den bergenske «dampskibsexpeditør» C.A. Gundersen rykket inn i Tromsø Stiftstidende 16. juli 1876. Det var da opprettet en «Hurtigroute» med skipene «Michael Krohn» og «Præsident Christie» mellom [[Bergen]] - [[Hammerfest]], der «Begge Skibe ere overbyggede og forsynede med Komfortable Saloner og Kabinetter». Turen fra Bergen til Tromsø tok 5 1/2 døgn. Men dampskipsanløp på Grasholman må det ha vært tidligere enn 1876. Først fordi Theodor Bergmann Holst fikk både handels- og gjestgiverbevilling fra våren 1859. Og i en annonse i [[Bergens Tidende]] fra mandag 27. mai 1872 framgår det at [[Bergenske Dampskibsselskab]]s D/S «Finmarken» anløp både [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Harstadhamn\|Harstadhavn]] før det fortsatte til Tromsø. - Og dessuten står det at skipet også anløper andre steder, når kaptein eller rederi var gjort oppmerksomme på at passasjerer eller gods «ønskedes befordret».		Den første ordinære dampskipsruten med anløp på Grasholman fant vi i annonsen som den bergenske «dampskibsexpeditør» C.A. Gundersen rykket inn i Tromsø Stiftstidende 16. juli 1876. Det var da opprettet en «Hurtigroute» med skipene «Michael Krohn» og «Præsident Christie» mellom [[Bergen]] - [[Hammerfest]], der «Begge Skibe ere overbyggede og forsynede med Komfortable Saloner og Kabinetter». Turen fra Bergen til Tromsø tok 5 1/2 døgn. Men dampskipsanløp på Grasholman må det ha vært tidligere enn 1876. Først fordi Theodor Bergmann Holst fikk både handels- og gjestgiverbevilling fra våren 1859. Og i en annonse i [[Bergens Tidende]] fra mandag 27. mai 1872 framgår det at [[Bergenske Dampskibsselskab]]s D/S «Finmarken» anløp både [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Harstadhamn\|Harstadhavn]] før det fortsatte til Tromsø. - Og dessuten står det at skipet også anløper andre steder, når kaptein eller rederi var gjort oppmerksomme på at passasjerer eller gods «ønskedes befordret».
	I [[Morgenbladet]] 31. juli 1864 sto en annonse fra [[Jens Meinich]] i [[Christiania]] der vi blant annet ser at Bergenskes «Finmarken» skulle «afgaa fra Throndhjem» videre nordover til Hammerfest 10. august. Denne ruten gikk ukentlig med siste avgang satt til 30.november fra Bergen. Men i en ny annonse fra 8. desember, står det at innskriving av passasjerer og gods foregår påfølgende torsdag og lørdag. - Skipet ble mer enn 14 dager forsinket på sin siste «høsttur» nordover det året.		I [[Morgenbladet]] 31. juli 1864 sto en annonse fra [[Jens Meinich]] i [[Christiania]] der vi blant annet ser at Bergenskes «Finmarken» skulle «afgaa fra Throndhjem» videre nordover til Hammerfest 10. august. Denne ruten gikk ukentlig med siste avgang satt til 30. november fra Bergen. Men i en ny annonse fra 8. desember, står det at innskriving av passasjerer og gods foregår påfølgende torsdag og lørdag. - Skipet ble mer enn 14 dager forsinket på sin siste «høsttur» nordover det året.

	I avisa [[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] fra 2. september 1864 ser vi og at Finmarken også tok post med til «Nordland, Tromsø og Hammerfest».		I avisa [[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] fra 2. september 1864 ser vi og at Finmarken også tok post med til «Nordland, Tromsø og Hammerfest».

Finnrind: /* En ny trønder kom så.. */ lenkefiks

2024-09-21T16:48:42Z

En ny trønder kom så..: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2024 kl. 16:48
Linje 23:		Linje 23:
	Allerede i [[1875]] skal Kavli ha hatt en fast stab på 23 personer i arbeid, som indikerer at det i sesongene må ha vært atskillig flere.		Allerede i [[1875]] skal Kavli ha hatt en fast stab på 23 personer i arbeid, som indikerer at det i sesongene må ha vært atskillig flere.

	Da O. Kavli kom til Grasholman var han gift med [[Mathilde Eline Normann]] født [[1848]], datter av handelsmann B. Normann på [[Kastnes]]. Ikke lenge etter at de var kommet i orden på Grasholman døde husfruen og Oluf giftet seg da med [[Caroline Marie Fegth]] født 9. mai [[1849]], død 11. august [[1900]], datter av sognepresten til [[Alstahaug]], [[Wilhelm Anton Fegth]] og hustru [[~~Thrine~~ Karine Sommerfeldt]].		Da O. Kavli kom til Grasholman var han gift med [[Mathilde Eline Normann]] født [[1848]], datter av handelsmann B. Normann på [[Kastnes]]. Ikke lenge etter at de var kommet i orden på Grasholman døde husfruen og Oluf giftet seg da med [[Caroline Marie Fegth]] født 9. mai [[1849]], død 11. august [[1900]], datter av sognepresten til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[Wilhelm Anton Fegth]] og hustru [[Trine Karine Sommerfeldt]].

	1. mai 1879 annonserte sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli hadde overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet.		1. mai 1879 annonserte sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli hadde overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet.

Kallrustad: korr.

2024-03-07T13:23:20Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 13:23
Linje 13:		Linje 13:
	[[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst\|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Holst]]. Det er derfor en viss sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens som da bodde i Tromsø. Men det er for såvidt like stor mulighet for at Søren har vært i kontakt med sin mors søskenbarn Theodor før han bestemte seg for kjøp. Uaktet; Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var.		[[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst\|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Holst]]. Det er derfor en viss sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens som da bodde i Tromsø. Men det er for såvidt like stor mulighet for at Søren har vært i kontakt med sin mors søskenbarn Theodor før han bestemte seg for kjøp. Uaktet; Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var.

	I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en ~~skjelden~~ god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjers våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Men like viktig var nok informasjonen om at gårdens avling kunne fø fire kyr og en hest.		I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en sjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjers våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Men like viktig var nok informasjonen om at gårdens avling kunne fø fire kyr og en hest.

	== En ny trønder kom så.. ==		== En ny trønder kom så.. ==

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:00:04Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:00
Linje 55:		Linje 55:
	Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året.		Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året.
	[[Fil:Annonse fra overrettsagf. Borch om salg av båter og diverse i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører Borch fikk problemer med å få solgt Dyblies etterlatenskaper. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]]		[[Fil:Annonse fra overrettsagf. Borch om salg av båter og diverse i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|miniatyr\|Overrettssakfører Borch fikk problemer med å få solgt Dyblies etterlatenskaper. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]]
	15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch\|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».		15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh's Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch\|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».

	Hvor sjøvant Dyblie var, vet vi egentlig ikke noe om, men at han gjorde bruk av den lett manøvrerbare listerbåten sin, fant vi av en notis i Tromsø Amtstidende 7. mai 1896. Da hadde han kullseilt «paa Reise til Harstad udenfor det søndre Næs dersteds. Listerbaaden veltede og blev liggende paa Seilet, men Hjælp kom tilstede fra Harstad, saa baade Folk og Baad blev bjerget».		Hvor sjøvant Dyblie var, vet vi egentlig ikke noe om, men at han gjorde bruk av den lett manøvrerbare listerbåten sin, fant vi av en notis i Tromsø Amtstidende 7. mai 1896. Da hadde han kullseilt «paa Reise til Harstad udenfor det søndre Næs dersteds. Listerbaaden veltede og blev liggende paa Seilet, men Hjælp kom tilstede fra Harstad, saa baade Folk og Baad blev bjerget».
Linje 181:		Linje 181:
	=== Stor spennvidde ===		=== Stor spennvidde ===
	Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes (f. 1964)\|Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen.		Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes (f. 1964)\|Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen.
	Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow`s Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] gikk på scenen.		Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow's Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] gikk på scenen.
	Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction».		Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction».

Linje 198:		Linje 198:
	Fil:Gressholman Rundt.jpg\|[[Kåre Torvanger]] (198) i spiss og [[Kathrine Andreassen]] (270). Foto: [[Øyvind Askevold Kaarbø]]		Fil:Gressholman Rundt.jpg\|[[Kåre Torvanger]] (198) i spiss og [[Kathrine Andreassen]] (270). Foto: [[Øyvind Askevold Kaarbø]]
	</gallery>		</gallery>
	Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go`vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp.		Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go'vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: lenkefiks

2024-02-01T09:07:04Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 09:07
Linje 180:		Linje 180:

	=== Stor spennvidde ===		=== Stor spennvidde ===
	Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen.		Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes (f. 1964)\|Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen.
	Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow`s Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] gikk på scenen.		Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow`s Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] gikk på scenen.
	Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction».		Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction».

Kallrustad: korr., {{bm}}

2022-08-03T08:40:26Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 08:40
Linje 63:		Linje 63:
	*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie.		*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie.
	*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-.		*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-.
	*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 ~~over~~ over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.»		*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.»
	*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab».		*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab».
	*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.»		*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.»
Linje 222:		Linje 222:
	[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]		[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Siri Iversen: prøver med innhold høyre

2021-03-04T12:36:06Z

prøver med innhold høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grasholmanperspektiv.jpg\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grasholmanperspektiv.jpg\|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}}
	'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude>		'''[[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)\|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: /* Harstadsjøen overtar */ lenkefix

2021-03-02T20:41:41Z

Harstadsjøen overtar: lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 20:41
Linje 82:		Linje 82:

	== Harstadsjøen overtar ==		== Harstadsjøen overtar ==
	Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Harstad ~~handelsstevne~~\|Handelsstevnet]] ble en foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by.		Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Handelsstevnet paa Harstad\|Handelsstevnet]] ble en foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by.

	I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman.		I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman.