Gravdal Skifabrikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:40Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 18:		Linje 18:
	Gravdal Skifabrikk hadde i 1946 seks ansatte.		Gravdal Skifabrikk hadde i 1946 seks ansatte.

	I Tønsbergs Blad 25. februar 1953 kunne man lese om hvor «avanserte» skiene egentlig var i sin oppbygging:<blockquote>''Underflaten, eller sålen som den kalles i fagsproget, er delt opp i seks lameller. Når underflaten består av så mange forskjellige strimler, risikerer man ikke at et svakt punkt på et emne blir skjebnebestemmende for skien. Hvis en av lamellene har en skjult eller synlig feil på et sted, vil de fem andre bevirke at selve skien på den grunn ikke svekkes. Med ski av hel ved stiller det seg anderledes. Der vil en enkelt feil i emnet kunne svekke hele skien.Splitkein-skiene blir vanligvis satt sammen av hickory såle og ask overdel, men mellomlagene består av letter tresorter. Størrelsesforholdet innbyrdes mellom de mange forskjellige deler i hver ski, er en del av skifabrikantens hemmelighet.Førsteklasses materiale er en forutsetning og det er god liming også.På Gravdal har man spesialutstyr for limingen. Prosessen foregår i et avlukke som kan minne litt om en gammeldags bakerovn. Emnene som skal limes, blir først lagt i en «tvingebenk», hvor de presses sammen ved hjelp av en mengde tvinger. Derefter skyves emnene inn i bakerovnen, hvor de står i press i 80 graders varme. Hver ski må behandles to ganger på den måten. Først kommer emnene til sålepartier i press. Det er en blokk på seks bord som limes sammen, og det tar to timer før den er ferdig. Av denne blokken skjæres tynne lag som blir til underlag eller således. Når skien er montert sammen, med alle 28 delene på plass, er tiden inne til den andre og siste limingprosessen. Denne varer bare tre kvarter, og når ene r ferdig kan man forme skien og sette den i spenn og bøy. Derefter blir den finpusset''. ''For slalom- og hoppski er det fremdeles ski av hel ved som råder grunnen.''<ref>''Tønsbergs Blad 1953.02.25''~~. 19530225~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19530225_84_47_1}}.</ref></blockquote>		I Tønsbergs Blad 25. februar 1953 kunne man lese om hvor «avanserte» skiene egentlig var i sin oppbygging:<blockquote>''Underflaten, eller sålen som den kalles i fagsproget, er delt opp i seks lameller. Når underflaten består av så mange forskjellige strimler, risikerer man ikke at et svakt punkt på et emne blir skjebnebestemmende for skien. Hvis en av lamellene har en skjult eller synlig feil på et sted, vil de fem andre bevirke at selve skien på den grunn ikke svekkes. Med ski av hel ved stiller det seg anderledes. Der vil en enkelt feil i emnet kunne svekke hele skien.Splitkein-skiene blir vanligvis satt sammen av hickory såle og ask overdel, men mellomlagene består av letter tresorter. Størrelsesforholdet innbyrdes mellom de mange forskjellige deler i hver ski, er en del av skifabrikantens hemmelighet.Førsteklasses materiale er en forutsetning og det er god liming også.På Gravdal har man spesialutstyr for limingen. Prosessen foregår i et avlukke som kan minne litt om en gammeldags bakerovn. Emnene som skal limes, blir først lagt i en «tvingebenk», hvor de presses sammen ved hjelp av en mengde tvinger. Derefter skyves emnene inn i bakerovnen, hvor de står i press i 80 graders varme. Hver ski må behandles to ganger på den måten. Først kommer emnene til sålepartier i press. Det er en blokk på seks bord som limes sammen, og det tar to timer før den er ferdig. Av denne blokken skjæres tynne lag som blir til underlag eller således. Når skien er montert sammen, med alle 28 delene på plass, er tiden inne til den andre og siste limingprosessen. Denne varer bare tre kvarter, og når ene r ferdig kan man forme skien og sette den i spenn og bøy. Derefter blir den finpusset''. ''For slalom- og hoppski er det fremdeles ski av hel ved som råder grunnen.''<ref>''Tønsbergs Blad 1953.02.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19530225_84_47_1}}.</ref></blockquote>

	== Neste generasjon overtar ==		== Neste generasjon overtar ==

Marianne Wiig: la inn et bilde i toppen av artikkelen

2024-03-21T10:12:49Z

la inn et bilde i toppen av artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Gravdal skifabrikk som ble bygget i 1919 og brant i 1938.jpg\|miniatyr\|Gravdal skifabrikk før 1938.]]
	'''[[Gravdal Skifabrikk]]''' i [[Andebu]] ble startet i 1919. Bakgrunnen for oppstarten var at noen ildsjeler i Andebu samme året hadde dannet [[Andebu Skiklubb]] (som senere gikk inn i [[Andebu Idrettslag]] midt på 1930-tallet). Det meldte seg da et behov for å få gode ski for de aktive skiløperne.		'''[[Gravdal Skifabrikk]]''' i [[Andebu]] ble startet i 1919. Bakgrunnen for oppstarten var at noen ildsjeler i Andebu samme året hadde dannet [[Andebu Skiklubb]] (som senere gikk inn i [[Andebu Idrettslag]] midt på 1930-tallet). Det meldte seg da et behov for å få gode ski for de aktive skiløperne.

Marianne Wiig: sandefjord-mal

2024-03-18T14:44:31Z

sandefjord-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 67:		Linje 67:
	* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}		* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}
	* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}		* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}{{bm}}
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Andebu]]		[[Kategori:Andebu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	{{bm}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

Marianne Wiig på 18. mar. 2024 kl. 14:43

2024-03-18T14:43:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 14:43
Linje 68:		Linje 68:
	* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}		* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}
	* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}		* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Marianne Wiig: Sammenskriving av setninger, noen flere overskrifter, korrektur

2024-03-18T14:43:05Z

Sammenskriving av setninger, noen flere overskrifter, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Gravdal Skifabrikk]]''' i [[Andebu]] ble startet i 1919.		'''[[Gravdal Skifabrikk]]''' i [[Andebu]] ble startet i 1919. Bakgrunnen for oppstarten var at noen ildsjeler i Andebu samme året hadde dannet [[Andebu Skiklubb]] (som senere gikk inn i [[Andebu Idrettslag]] midt på 1930-tallet). Det meldte seg da et behov for å få gode ski for de aktive skiløperne.

	~~Bakgrunnen~~ for ~~oppstarten~~ var ~~at noen ildsjeler i Andebu hadde samme~~ året ~~dannet [[Andebu Skiklubb]] (som senere gikk inn i [[Andebu Idrettslag]] midt på 1930-tallet)~~.		Brødrene Hans (1887-1971) og Ellef (1892-1976) Gravdal bestemte seg derfor for å starte egen produksjon av ski. De drev allerede en smie, men satte i gang med å produsere ski og Gravdal Skifabrikk ble etablert. Det var ikke mer enn rundt 20 par ski som ble produsert det første året. Men smia ble etter hvert for liten og de bygde et eget fabrikklokale.

	~~Det meldte~~ seg ~~da et behov for å få gode ski for de aktive skiløperne~~.		== Fabrikkens utvikling fram til andre verdenskrig ==
			Fra starten i 1919 var begge brødrene, Hans og Ellef Gravdal, sammen om å drive fabrikken. Men i 1925 ble Hans alene om driften, da broren emigrerte til Amerika. Ellef og kona Petra slo seg ned i New Your.

	~~Brødrene Hans (1887-1971) og Ellef (1892-1976) Gravdal bestemte seg derfor å starte en egen produksjon av ski. De drev allerede en smie, men satte i gang med~~ å produsere ~~ski og Gravdal Skifabrikk ble etablert. Det var ikke mer enn~~ rundt 20 par ski ~~som ble produsert~~ det første ~~året~~. ~~Men smia~~ ble ~~etter hvert for liten~~ og de ~~bygde et eget fabrikklokale~~.		Fra å produsere rundt 20 par ski det første produksjonsåret, var de i 1934 kommet opp i et produksjonsvolum på 2500 par. Av disse ble det levert 350 par til Island. I tillegg leverte de ca. 500 par ski til hæren. Flesteparten av skiene var løype- og langrenn ski i hickory og ask, men dette året begynte de også å produsere noen slalåmski.

	~~== '''Noen hendelser og fabrikkens utvikling''' ==~~		Det gikk nå fire år før Gravdal Skifabrikk, den 7. mars 1938, ble herjet av brann. Heldigvis var det stort sett bygningen som ble skadet, mens maskinene var uskadet. Men brannen resulterte i at en stor del av ski- og emnebeholdningen brant opp. Takket være stor innsats fra de ansatte, kom fabrikken fort i gang igjen.
	Fra starten i 1919 var begge brødrene, Hans og Ellef Gravdal, sammen om å drive fabrikken. Men i 1925 ble Hans Gravdal alene om å drive fabrikken da broren Ellef emigrerte til Amerika. Ellef og kona Petra slo seg ned i New Your.

	Fra å produsere rundt 20 par ski det første produksjonsåret, var de i 1934 kommet opp i et produksjonsvolum på 2500 par. Av disse ble det levert 350 par til Island. I tillegg til ski til Island, leverte de også ca. 500 par ski til Hæren.

	~~Flesteparten av skiene var løype- og langrenn ski i hickory og ask, men dette året begynte de også å produsere noen slalom ski.~~

	Det gikk nå fire år før Gravdal Skifabrikk, den 7. mars 1938, ble herjet av brann. Heldigvis var det stort sett bygningen som ble skadet, mens maskinene var uskadet. Men brannen resulterte i at en stor del av ski- og emnebeholdningen brant opp.

	Takket være stor innsats fra de ansatte, ~~kom~~ fabrikken fort i gang igjen.

	I fabrikken produserte de ikke bare nye ski, men de reparerte også en ganske stor mengde ski. Reparasjonene bestod av skjøting, lakkering og bøying. Det var stort folk fra nærliggende områder som kom med sine ski til reparering.		I fabrikken produserte de ikke bare nye ski, men de reparerte også en ganske stor mengde ski. Reparasjonene bestod av skjøting, lakkering og bøying. Det var stort folk fra nærliggende områder som kom med sine ski til reparering.

			== Etter krigen ==
	Like etter krigen var det vanskeligheter med å få tak i hickoryemner til skiene. Disse kom fra Amerika og her kom det bare 10% av det som ~~Staten~~ hadde kjøpt inn. I tillegg var det også vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft.		Like etter krigen var det vanskeligheter med å få tak i hickoryemner til skiene. Disse kom fra Amerika, og her kom det bare 10% av det som staten hadde kjøpt inn. I tillegg var det også vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft. Når det gjaldt norske materialer, så var det mest bok og bjørk og en del ask som ble brukt.

	Når det gjaldt norske materialer, så var det mest bok og bjørk og en del ask som ble brukt.

	Gravdal Skifabrikk hadde i 1946 seks ansatte.		Gravdal Skifabrikk hadde i 1946 seks ansatte.

			I Tønsbergs Blad 25. februar 1953 kunne man lese om hvor «avanserte» skiene egentlig var i sin oppbygging:<blockquote>''Underflaten, eller sålen som den kalles i fagsproget, er delt opp i seks lameller. Når underflaten består av så mange forskjellige strimler, risikerer man ikke at et svakt punkt på et emne blir skjebnebestemmende for skien. Hvis en av lamellene har en skjult eller synlig feil på et sted, vil de fem andre bevirke at selve skien på den grunn ikke svekkes. Med ski av hel ved stiller det seg anderledes. Der vil en enkelt feil i emnet kunne svekke hele skien.Splitkein-skiene blir vanligvis satt sammen av hickory såle og ask overdel, men mellomlagene består av letter tresorter. Størrelsesforholdet innbyrdes mellom de mange forskjellige deler i hver ski, er en del av skifabrikantens hemmelighet.Førsteklasses materiale er en forutsetning og det er god liming også.På Gravdal har man spesialutstyr for limingen. Prosessen foregår i et avlukke som kan minne litt om en gammeldags bakerovn. Emnene som skal limes, blir først lagt i en «tvingebenk», hvor de presses sammen ved hjelp av en mengde tvinger. Derefter skyves emnene inn i bakerovnen, hvor de står i press i 80 graders varme. Hver ski må behandles to ganger på den måten. Først kommer emnene til sålepartier i press. Det er en blokk på seks bord som limes sammen, og det tar to timer før den er ferdig. Av denne blokken skjæres tynne lag som blir til underlag eller således. Når skien er montert sammen, med alle 28 delene på plass, er tiden inne til den andre og siste limingprosessen. Denne varer bare tre kvarter, og når ene r ferdig kan man forme skien og sette den i spenn og bøy. Derefter blir den finpusset''. ''For slalom- og hoppski er det fremdeles ski av hel ved som råder grunnen.''<ref>''Tønsbergs Blad 1953.02.25''. 19530225. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19530225_84_47_1}}.</ref></blockquote>

	~~I 1953 ble kunne man lese i Tønsberg Blad den 25. februar, hvor «avanserte» skiene egentlig var i sin oppbygging:~~		== Neste generasjon overtar ==

	~~I Tønsbergs Blad 25. februar 1953, kunne man lese hvor «avanserte» skiene egentlig var i sin oppbygging:~~

	''Underflaten, eller sålen som den kalles i fagsproget, er delt opp i seks lameller. Når underflaten består av så mange forskjellige strimler, risikerer man ikke at et svakt punkt på et emne blir skjebnebestemmende for skien. Hvis en av lamellene har en skjult eller synlig feil på et sted, vil de fem andre bevirke at selve skien på den grunn ikke svekkes. Med ski av hel ved stiller det seg anderledes. Der vil en enkelt feil i emnet kunne svekke hele skien.Splitkein-skiene blir vanligvis satt sammen av hickory såle og ask overdel, men mellomlagene består av letter tresorter. Størrelsesforholdet innbyrdes mellom de mange forskjellige deler i hver ski, er en del av skifabrikantens hemmelighet.Førsteklasses materiale er en forutsetning og det er god liming også.På Gravdal har man spesialutstyr for limingen. Prosessen foregår i et avlukke som kan minne litt om en gammeldags bakerovn. Emnene som skal limes, blir først lagt i en «tvingebenk», hvor de presses sammen ved hjelp av en mengde tvinger. Derefter skyves emnene inn i bakerovnen, hvor de står i press i 80 graders varme. Hver ski må behandles to ganger på den måten. Først kommer emnene til sålepartier i press. Det er en blokk på seks bord som limes sammen, og det tar to timer før den er ferdig. Av denne blokken skjæres tynne lag som blir til underlag eller således. Når skien er montert sammen, med alle 28 delene på plass, er tiden inne til den andre og siste limingprosessen. Denne varer bare tre kvarter, og når ene r ferdig kan man forme skien og sette den i spenn og bøy. Derefter blir den finpusset''. ''For slalom- og hoppski er det fremdeles ski av hel ved som råder grunnen.''<ref>''Tønsbergs Blad 1953.02.25''. 19530225. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19530225_84_47_1}}.</ref>


	Fram til 1967 var det Hans Gravdal som hadde vært ansvarlig for driften av fabrikken, men dette året overlot han driften til sine to sønner, Einar og Hans Ragnar.		Fram til 1967 var det Hans Gravdal som hadde vært ansvarlig for driften av fabrikken, men dette året overlot han driften til sine to sønner, Einar og Hans Ragnar.

	Når man går inn i 1970-årene ble det større endringer. Gravdal skifabrikk hadde i 1973 en produksjon på ca. 6000 par ski hvorav 75% gikk som underleveranse til andre fabrikker, mens 25% gikk ut på det innenlandske markedet. Det ble også mer og mer barneski for fabrikken og etter hvert utgjorde dette ca. 70% av ~~helen~~ skiproduksjonen.		Når man går inn i 1970-årene ble det større endringer. Gravdal skifabrikk hadde i 1973 en produksjon på ca. 6000 par ski hvorav 75% gikk som underleveranse til andre fabrikker, mens 25% gikk ut på det innenlandske markedet. Det ble også mer og mer barneski for fabrikken og etter hvert utgjorde dette ca. 70% av hele skiproduksjonen.

	1974 ble et historisk år for skiidretten. Under VM i Falun i februar dette året, ble Thomas Magnusson den første til å vinne et verdensmesterskap på glassfiberski. To dager senere, ble Magne Myrmo den siste til å vinne på et par treski.		1974 ble et historisk år for skiidretten. Under VM i Falun i februar dette året, ble Thomas Magnusson den første til å vinne et verdensmesterskap på glassfiberski. To dager senere, ble Magne Myrmo den siste til å vinne på et par treski.

	Dette medførte at Gravdal skifabrikk også begynte med å produsere glassfiberski hovedsakelig for barn. Samtidig opprettholdt de en ~~treski produksjon.~~		Dette medførte at Gravdal skifabrikk også begynte med å produsere glassfiberski, hovedsakelig for barn. Samtidig opprettholdt de en treskiproduksjon.

	~~Med introduksjonen av glassfiberski ble det vanskelige tider for de mange små skiprodusentene. Det var blitt en sterk konkurranse fra utenlandske skiprodusenter.~~

	I 1980 var antall skifabrikker i Norge gått ned fra tolv til seks. Gravdal skifabrikk var nå den eneste, gjenværende skifabrikk i Vestfold etter at det tidligere hadde vært tre-fire fabrikker i fylket.

	~~1981~~ ble ~~et dramatisk år~~ for ~~Gravdal skifabrikk~~. I ~~begynnelsen av februar begynte det å brenne og hele fabrikken brant~~ ned til ~~grunnen~~. ~~Det ble fort bestemt at man skulle forsøke å få gjenreist fabrikken. De fikk ta~~ i ~~en skipresse fra en skifabrikk på Kongsberg og regnet med å kunne få kjøpt en del utstyr~~ etter ~~en konkurs ved Eggen Skifabrikk~~ i ~~Engerdal~~.		Med introduksjonen av glassfiberski ble det vanskelige tider for de mange små skiprodusentene. Det var blitt en sterk konkurranse fra utenlandske skiprodusenter. I 1980 var antall skifabrikker i Norge gått ned fra tolv til seks. Gravdal skifabrikk var nå den eneste, gjenværende skifabrikk i Vestfold etter at det tidligere hadde vært tre-fire fabrikker i fylket.

	Men etter hvert ble det klart for familien Gravdal at det ville bli vanskelig å få til en lønnsom drift, og de bestemte seg derfor for at Gravdal Skifabrikk ikke skulle gjenoppstå i Andebu.		== Nedleggelse ==
			1981 ble et dramatisk år for Gravdal skifabrikk. I begynnelsen av februar begynte det å brenne, og hele fabrikken brant ned til grunnen. Det ble fort bestemt at man skulle forsøke å få gjenreist fabrikken. De fikk tak i en skipresse fra en skifabrikk på Kongsberg og regnet med å kunne få kjøpt en del utstyr etter en konkurs ved Eggen Skifabrikk i Engerdal. Men etter hvert ble det klart for familien Gravdal at det ville bli vanskelig å få til en lønnsom drift, og de bestemte seg derfor for at Gravdal Skifabrikk ikke skulle gjenoppstå i Andebu.

	<gallery mode="packed-overlay" heights="150" perrow="4">		<gallery mode="packed-overlay" heights="150" perrow="4">
Linje 75:		Linje 57:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* ''Vestfold 1938.12.31''~~. 19381231~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_19381231_58_305_1}}		* ''Vestfold 1938.12.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_19381231_58_305_1}}
	* ''Vestfold Presse 1942.02.24''~~. 19420224~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldpressetoensberg_null_null_19420224_10_23_1}}		* ''Vestfold Presse 1942.02.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldpressetoensberg_null_null_19420224_10_23_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1946.11.23''~~. 19461123~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19461123_56_270_1}}		* ''Sandefjords Blad 1946.11.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19461123_56_270_1}}

	* ''Sandefjords Blad 1959.02.02''~~. 19590202~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19590202_68_27_1}}		* ''Sandefjords Blad 1959.02.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19590202_68_27_1}}

	* ''Tønsbergs Blad 1962.01.26''~~. 19620126~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19620126_93_22_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1962.01.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19620126_93_22_1}}
	* ''Tønsbergs Blad 1974.02.02''~~. 19740202~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19740202_105_28_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1974.02.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19740202_105_28_1}}
	* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''~~. 19800117~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''~~. 19810102~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}		* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}
	* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''~~. 19810216~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}		* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]

JPRønning på 15. mar. 2024 kl. 10:03

2024-03-15T10:03:57Z

Vis endringer

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2024-03-12T12:51:38Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 12:51
Linje 134:		Linje 134:
	* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. 19800117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. 19800117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. 19810102. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}		* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. 19810102. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}
	* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. 19810216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}		* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. 19810216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:12:50Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:12
Linje 119:		Linje 119:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2024-03-07T07:54:36Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 07:54
Linje 116:		Linje 116:
	Fil:SB19226.jpg\|Skiproduksjon ved Gravdal Skifabrikk 1980 - Hans Gravdal		Fil:SB19226.jpg\|Skiproduksjon ved Gravdal Skifabrikk 1980 - Hans Gravdal
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 130:		Linje 134:
	* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. 19800117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}		* ''Tønsbergs Blad 1980.01.17''. 19800117. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19800117_111_14_1}}
	* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. 19810102. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}		* ''Sandefjords Blad 1981.01.02''. 19810102. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19810102_87_1_1}}
	* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. 19810216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}}		* ''Vestfold Fremtid 1981.02.16''. 19810216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestfoldfremtid_null_null_19810216_56_39_1}
	~~<references />~~{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Kallrustad: /* Noen hendelser og fabrikkens utvikling */

2024-03-07T07:53:43Z

Noen hendelser og fabrikkens utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 07:53
Linje 8:		Linje 8:

	== '''Noen hendelser og fabrikkens utvikling''' ==		== '''Noen hendelser og fabrikkens utvikling''' ==
			(BØR SKRIVES OM TIL SAMMENHENGENDE TEKST)
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+