Grefsheim (Ringsaker gnr. 578/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 11. nov. 2025 kl. 13:12

2025-11-11T13:12:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 13:12
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].		<onlyinclude>'''[[Grefsheim (Ringsaker gnr. 578/1)\|Grefsheim]]''' er en gard (gnr. 578/1) på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].

	Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>		Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Grefsheim til Grefsheim (Ringsaker gnr. 578/1)

2025-11-11T13:11:29Z

Kallrustad flyttet siden Grefsheim til Grefsheim (Ringsaker gnr. 578/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 13:11
(Ingen forskjell)

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:39Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 61:		Linje 61:

	== Noter ==		== Noter ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:20:30Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
Linje 74:		Linje 74:

	== Se også ==		== Se også ==
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01058233000628\|Grefseng\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058233000628\|Grefseng\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01038030001822\|Grefsheim\|1865\|Nes prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01038030001822\|Grefsheim\|1865\|Nes prestegjeld}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.		* {{Folketelling\|bf01037048000211\|Grefsheim\|1900\|Nes herred}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.		* {{Folketelling\|bf01036395001509\|Grefsheim (gaard)\|1910\|Nes herred}}.
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/578/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/578/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:24:56Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:24
Linje 33:		Linje 33:

	== Reformasjonen ==		== Reformasjonen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Grefsheim i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kong [[Christian III]]. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter Sparre (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til [[Christian IV]], pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt [[krongods]], og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var «hovedgård for krongodset på disse kanter».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref>		{{Thumb\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Grefsheim i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kong [[Christian III]]. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter Sparre (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til [[Christian IV]], pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt [[krongods]], og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var «hovedgård for krongodset på disse kanter».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref>

	== Storhamargods ==		== Storhamargods ==

Olve Utne på 29. feb. 2024 kl. 23:58

2024-02-29T23:58:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 23:58
Linje 25:		Linje 25:
	<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].		<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].

	Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf'som/.</onlyinclude>		Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:06:10Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:06
Linje 25:		Linje 25:
	<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].		<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].

	Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>		Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf'som/.</onlyinclude>

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Marthe Glad: include

2023-06-21T09:11:38Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].		<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård\|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].

	Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>		Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr\|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>

Kallrustad: infoboks

2023-06-09T11:53:31Z

infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|[[Martin Finborud]]. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}
+{{Infoboks gard
 '''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].
@@ Linje 61: / Linje 84: @@
 [[Kategori:Herregarder]]
 [[Kategori:Nes på Hedmarken]]
-{{F2}}
+{{F1}}
 {{bm}}
 {{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}}

Kallrustad: Johan Edvard Mellbye er død

2022-10-19T06:35:07Z

Johan Edvard Mellbye er død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 06:35
Linje 22:		Linje 22:
	I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].		I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].

	Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (~~1913-2009~~) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode~~, i 1969-1974~~. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (~~1943-~~) ~~driver i dag~~ garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (~~1943-~~). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>		Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913–2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode (1969–1974). Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943–2022) overtok seinere garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943–). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==