Grefsrudleiren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding

2025-04-03T11:41:20Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 7:		Linje 7:
	Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen, også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.		Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen, også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.

	Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">~~{{Kilde www\|forfatter=~~Sissel ~~Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=~~http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828~~\|utgiver=~~Tannlegetidende~~\|dato=~~2007~~\|besøksdato=13~~. ~~april 2020}}~~</ref><ref name="bymuseet">~~{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=~~http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon~~\|verk=~~Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie~~\|besøksdato=13~~. ~~april 2020}}~~</ref>		Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">Skalpe, Sissel: [http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828 Solbø – Statens hjem for åndssvake] i ''Tannlegetidende'', 2007.</ref><ref name="bymuseet">[http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie], Bymuseet.</ref>

	== Leiren ==		== Leiren ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Hirden ==		== Hirden ==
	Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæring av [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>~~{{Kilde www\|forfatter=~~Sigurd Bakke ~~Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=~~https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y~~\|verk=~~Masteroppgave i historie~~\|utgiver=~~[[Universitetet i Oslo]]~~\|dato=Våren~~ 2009~~\|besøksdato=13. april 2020}}~~</ref> fra november ble også et nytt kull startet opp. Leder for de norske politiistruktørene var [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]]. Disse bar vanlige norske politiuniformer, men fikk etter hvert påsydd SS-merker på kravespeilene.		Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæring av [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>Styrvold, Sigurd Bakke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y ”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45]. Masteroppgave i historie. [[Universitetet i Oslo]], våren 2009</ref> fra november ble også et nytt kull startet opp. Leder for de norske politiistruktørene var [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]]. Disse bar vanlige norske politiuniformer, men fikk etter hvert påsydd SS-merker på kravespeilene.

	Også andre enheter innen Hirden hadde opplæring i leiren, som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].		Også andre enheter innen Hirden hadde opplæring i leiren, som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].
Linje 28:		Linje 28:

	== Gjenstående bygning ==		== Gjenstående bygning ==
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">~~{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=~~http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308~~\|utgiver=~~NRK Vestfold~~\|dato=~~22. november 2013~~\|besøksdato=13~~. ~~april 2020}}~~</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">[http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308 Hadde Hirden som nabo]. NRK Vestfold 22. november 2013.</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet var spisesal for de tyske offiserene, men ble også brukt til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og disse har, sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer, vært i bygningen siden den ble oppført i 1941–1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske, og har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>~~{{Kilde www\|forfatter=Janne~~ Wilberg~~\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge~~, ~~avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=~~https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/~~\|verk=Verneplaner\|utgiver=~~Forsvarsbygg~~\|besøksdato=13~~. ~~april 2020}}~~</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet var spisesal for de tyske offiserene, men ble også brukt til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og disse har, sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer, vært i bygningen siden den ble oppført i 1941–1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske, og har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>Wilberg, Janne: [https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/ Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»], Forsvarsbygg.</ref>

	== «Casino» idag ==		== «Casino» idag ==

Rool på 22. jan. 2025 kl. 20:17

2025-01-22T20:17:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 20:17
Linje 5:		Linje 5:

	== Navn ==		== Navn ==
	Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.		Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen, også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.

	Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>
Linje 13:		Linje 13:

	== Den norske legion ==		== Den norske legion ==
	Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen ~~hadde~~ året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].		Leiren ble overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen året før hadde vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].

	Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet.		Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet.

	== Hirden ==		== Hirden ==
	Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til ~~opplæringsvirksomhet for de~~ [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> fra november ble også et nytt kull startet opp~~, leder~~ for de norske politiistruktørene var [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]]. Disse ~~bærer~~ vanlige norske politiuniformer, men ~~får~~ etter hvert påsydd SS-merker på kravespeilene.		Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæring av [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> fra november ble også et nytt kull startet opp. Leder for de norske politiistruktørene var [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]]. Disse bar vanlige norske politiuniformer, men fikk etter hvert påsydd SS-merker på kravespeilene.

	Også andre enheter innen Hirden hadde opplæring i leiren, som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].		Også andre enheter innen Hirden hadde opplæring i leiren, som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].
Linje 25:		Linje 25:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen\|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" />		Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen\|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette. I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" />

	== Gjenstående bygning ==		== Gjenstående bygning ==
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ~~ble både brukt som~~ spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden ~~det~~ ble oppført i ~~1941-1942~~.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet var spisesal for de tyske offiserene, men ble også brukt til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og disse har, sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer, vært i bygningen siden den ble oppført i 1941–1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske, og har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

	== «Casino» idag ==		== «Casino» idag ==

PaulVIF: /* Hirden */

2025-01-22T18:45:23Z

Hirden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 18:45
Linje 18:		Linje 18:

	== Hirden ==		== Hirden ==
	Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og etter hvert ~~enkelte~~ andre ~~elementer~~ innen Hirden som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].		Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæringsvirksomhet for de [[Hirden\|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www\|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold\|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45\|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y\|verk=Masteroppgave i historie\|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]\|dato=Våren 2009\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> fra november ble også et nytt kull startet opp, leder for de norske politiistruktørene var [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]]. Disse bærer vanlige norske politiuniformer, men får etter hvert påsydd SS-merker på kravespeilene.

			Også andre enheter innen Hirden hadde opplæring i leiren, som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]].

	Hirden la også deler av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.		Hirden la også deler av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Portal

2024-03-08T08:52:34Z

Robot: Endrer mal: Portal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~portal~~\|andre verdenskrig}}		{{Forside\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}

Kallrustad på 7. feb. 2024 kl. 10:21

2024-02-07T10:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:21
Linje 10:		Linje 10:

	== Leiren ==		== Leiren ==
	Leiren ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.<ref name="vtfk">[https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/andre-verdenskrig/ Andre verdenskrig], ~~[[Vestfold og Telemark fylke\|~~Vestfold og Telemark fylkeskommune]], besøkt 13. april 2020</ref>		Leiren ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.<ref name="vtfk">[https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/andre-verdenskrig/ Andre verdenskrig], på nettsida til daværende Vestfold og Telemark fylkeskommune, besøkt 13. april 2020</ref>

	== Den norske legion ==		== Den norske legion ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Waffen-SS]]		[[Kategori:Waffen-SS]]

Rool på 20. jul. 2023 kl. 21:43

2023-07-20T21:43:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 21:43
Linje 28:		Linje 28:
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og ~~kan~~ kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

	== «Casino» idag ==		== «Casino» idag ==

PaulVIF: /* Gjenstående bygning */

2022-10-09T21:01:19Z

Gjenstående bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2022 kl. 21:01
Linje 26:		Linje 26:

	== Gjenstående bygning ==		== Gjenstående bygning ==
	Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />		Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne\|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www\|tittel=Hadde Hirden som nabo\|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308\|utgiver=NRK Vestfold\|dato=22. november 2013\|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" />

	Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www\|forfatter=Janne Wilberg\|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»\|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/\|verk=Verneplaner\|utgiver=Forsvarsbygg\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

PaulVIF: /* Navn */

2022-03-17T10:54:11Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 10:54
Linje 5:		Linje 5:

	== Navn ==		== Navn ==
	Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og ~~denne betegnelsen~~ ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>		Som opplæringssted for [[Frontkjemper\|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt.

			Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www\|forfatter=Sissel Skalpe\|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake\|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828\|utgiver=Tannlegetidende\|dato=2007\|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www\|tittel=Solbø\|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon\|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie\|besøksdato=13. april 2020}}</ref>

	== Leiren ==		== Leiren ==

PaulVIF: /* Den norske legion */

2020-05-30T16:44:34Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2020 kl. 16:44
Linje 13:		Linje 13:
	Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].		Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]].

	Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at ~~man planla å avvikle~~ legionen.		Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet.

	== Hirden ==		== Hirden ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~portal~~\|andre verdenskrig}}		{{Forside\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|Quisling med Møystad bak inspiserer.\|[[Riksarkivet]]\|1943}}