Gregers Fougner Lundh (1786-1836) - Sideversjonshistorikk

Vidariv på 27. feb. 2026 kl. 09:23

2026-02-27T09:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2015022408105 0193 1.jpg\|Gregers Fougner Lundh\|Illustrasjon hentet fra boka ''St. Johannes-logen "St. Olaus til den hvide leopard" i Kristiania 1749-1757-1907''.}}
	'''[[Gregers Fougner Lundh (1786-1836)\|Gregers Fougner Lundh]]''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune\|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).		'''[[Gregers Fougner Lundh (1786-1836)\|Gregers Fougner Lundh]]''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune\|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).

Cnyborg på 27. okt. 2025 kl. 11:33

2025-10-27T11:33:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gregers Fougner Lundh''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune\|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).		'''[[Gregers Fougner Lundh (1786-1836)\|Gregers Fougner Lundh]]''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune\|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).

	Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift [[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne\|''Nyt Magasin for Naturvidenskaberne'']] med [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi.		Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift [[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne\|''Nyt Magasin for Naturvidenskaberne'']] med [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi.

PaulVIF på 20. jan. 2022 kl. 13:55

2022-01-20T13:55:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 13:55
Linje 15:		Linje 15:

	== Historisk arbeid ==		== Historisk arbeid ==
	Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] hadde havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>		Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] hadde havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i [[Bayern]] til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>

	I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet ''Samfunnet for det norske folks sprog og historie''. Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.		I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet ''Samfunnet for det norske folks sprog og historie''. Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.

Cnyborg på 20. jan. 2022 kl. 12:47

2022-01-20T12:47:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 12:47
Linje 28:		Linje 28:
	* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh\|Gregers Fougner Lund}}		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh\|Gregers Fougner Lund}}
	* ''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.		* ''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.
			{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
Linje 38:		Linje 39:
	[[Kategori:Fødsler i 1786]]		[[Kategori:Fødsler i 1786]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
			{{DEFAULTSORT:Lundh, Gregers_Fougner_}}

PaulVIF: /* Historisk arbeid */

2022-01-09T20:14:47Z

Historisk arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 20:14
Linje 15:		Linje 15:

	== Historisk arbeid ==		== Historisk arbeid ==
	Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop ~~Engelbrektsson var~~ havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>		Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] hadde havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>

	I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet "Samfunnet for det norske folks sprog og historie". Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.		I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet ''Samfunnet for det norske folks sprog og historie''. Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.

	== Dødsfall ==		== Dødsfall ==

Marianne Wiig: samlet noen elementer, litt språkpirk

2021-04-09T12:07:30Z

samlet noen elementer, litt språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gregers Fougner Lundh''' (født 15. mai 1786 ~~på [[Fron kommune\|Fron]] (nå:~~ [[Nord-Fron kommune\|~~Nord-~~Fron~~]]), [[Oppland fylke\|Oppland~~]], ~~døde~~ 11. juli 1836 på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo~~]], [[Akershus fylke\|Akershus~~]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836) ~~en "~~opplysningsprest" i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).		'''Gregers Fougner Lundh''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune\|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)\|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)\|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).

	Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift [[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne\|''Nyt Magasin for Naturvidenskaberne'']] med [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi.		Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift [[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne\|''Nyt Magasin for Naturvidenskaberne'']] med [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Lundh ~~studerte~~ ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Katedralskole]] ~~og tok examen artium der~~ og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk ~~og var~~ særlig ~~opptatt av~~ norsk språk og laget skissen til ~~en avhandling~~ ''Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?''		Lundh tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Katedralskole]] og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København, der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk, særlig norsk språk, og laget skissen til avhandlingen ''Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?''.

	I perioden ~~1807-1814 måtte~~ han ~~melde seg til~~ hæren ~~for å slåss~~ i [[Napoleonskrigene~~\|krigen~~]]. Lundhs navn ble ~~allmenn~~ kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], ~~og diktet~~ som ble trykt som plakat~~, ble~~ hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>		I perioden 1807–1814 ble han innrullert i hæren i forbindelse med [[Napoleonskrigene]]. Lundhs navn ble allmennt kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], som ble trykt som plakat og hengt opp i mange norske hjem.<ref>{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh\|Gregers Lundh}}</ref> I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab.

	Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere «Metalfabrikation» og landbruksmaskiner.		Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere «Metalfabrikation» og landbruksmaskiner. Sommeren 1812 rapporterte han til selskapet om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig egnet for fabrikkanlegg. I perioder var han dets drivende kraft, som sekretær (1820–26) og litterær direktør (1830–32). Han fikk også gjenopplivet selskapets blad Budstikken fra 1817.

	~~I 1812~~ ble ~~han forfremmet~~ til ~~kaptein~~ og ~~returnerte til Norge for å knyttes~~ til ~~stattholderens stab. Om~~ sommeren ~~rapporterte~~ han ~~til Selskabet for Norges Vel om norsk malm~~ og ~~jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg~~.		Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til «lector technologiae» ved det nyopprettede [[Det kgl. Frederiks Universitet]] og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i Økonomidepartementet. Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og [[Oscar I\|kronprins Oscar]], senere hos ulike krigskommissærembeter.

	Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til «lector technologiae» ved det nyopprettede [[Det kgl. Frederiks Universitet]] og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet. Lundh giftet seg 10. desember 1814 ~~i Christiania~~ med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)\|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871).		10. desember 1814 giftet Lundh seg med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)\|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871) i Christiania.

	~~Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og [[Oscar I\|kronprins Oscar]], senere hos ulike krigskommissærembeter.~~

	~~Lundh var også~~ i ~~perioder den drivende kraft i Selskabet for Norges Vel (som sekretær 1820–26 og litterær direktør 1830–32) og dets blad Budstikken som han gjenopplivet 1817~~.

	== Historisk arbeid ==		== Historisk arbeid ==
	Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop Engelbrektsson var havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>		Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop Engelbrektsson var havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>

	I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet "Samfunnet for det norske folks sprog og historie". Lundh var en viktig foregangsmann ~~i å utgi~~ de første vitenskapelige utgivelser av kilder i norsk historie og språk.		I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet "Samfunnet for det norske folks sprog og historie". Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.

	== Dødsfall ==		== Dødsfall ==
	Lundh døde 50 år gammel ~~som ettervirkninger etter~~ en tragisk ulykke da han var på besøk hos ~~en god~~ venn, fogden Qvigstad på [[Søndre Brånås (Skedsmo)\|Søndre Brånås]] på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]~~. Han overnattet her og midt på natten~~ begynte det å brenne på rommet. Lundh fikk hjelp til å komme seg ut, men døde som ~~følger~~ av brannsår ~~bare to dager etterpå~~. [[Henrik Wergeland (1808-1845)\|Henrik Wergeland]] skrev et dikt til minne om Lundh.<ref name=":0" />		Lundh døde 50 år gammel i en tragisk ulykke. Da han var på besøk hos sin gode venn, fogden Qvigstad på [[Søndre Brånås (Skedsmo)\|Søndre Brånås]] på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], begynte det om natten å brenne på rommet hans. Lundh fikk hjelp til å komme seg ut, men døde to dager etterpå som følge av brannsår. [[Henrik Wergeland (1808-1845)\|Henrik Wergeland]] skrev et dikt til minne om Lundh.<ref name=":0" />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-02-19T20:33:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 20:33
Linje 4:		Linje 4:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ~~«Hvorfor~~ har Norge ikke sit eget National-Sprog?»		Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ''Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?''

	I perioden 1807-1814 måtte han melde seg til hæren for å slåss i [[Napoleonskrigene\|krigen]]. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>		I perioden 1807-1814 måtte han melde seg til hæren for å slåss i [[Napoleonskrigene\|krigen]]. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-02-19T20:32:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 20:32
Linje 4:		Linje 4:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|~~Oslo~~ Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ~~''"Hvorfor~~ har Norge ikke sit eget National-Sprog?~~"''~~		Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling «Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?»

	I perioden 1807-1814 måtte han melde seg til hæren for å slåss i [[Napoleonskrigene\|krigen]]. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg ~~“till~~ en ~~pojke”~~. Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>		I perioden 1807-1814 måtte han melde seg til hæren for å slåss i [[Napoleonskrigene\|krigen]]. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>

	Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere ~~“Metalfabrikation”~~ og landbruksmaskiner.		Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere «Metalfabrikation» og landbruksmaskiner.

	I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab. Om sommeren rapporterte han til Selskabet for Norges Vel om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg.		I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab. Om sommeren rapporterte han til Selskabet for Norges Vel om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg.

	Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til ~~“lector technologiae”~~ ved det nyopprettede [[~~Kgl~~. Frederiks ~~universitet\|Kgl Frederiks universitet~~]] ~~(Universitetet i Oslo)~~ og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet. Lundh giftet seg 10. desember 1814 i Christiania med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)\|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871).		Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til «lector technologiae» ved det nyopprettede [[Det kgl. Frederiks Universitet]] og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet. Lundh giftet seg 10. desember 1814 i Christiania med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)\|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871).

	Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og [[Oscar I\|kronprins Oscar]], senere hos ulike krigskommissærembeter.		Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og [[Oscar I\|kronprins Oscar]], senere hos ulike krigskommissærembeter.

Marianne Wiig: /* Litteratur og kilder */ NBL-mal (lagt inn med visuell redigering)

2021-02-17T11:48:32Z

Litteratur og kilder: NBL-mal (lagt inn med visuell redigering)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 11:48
Linje 30:		Linje 30:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh Gregers Fougner Lund ~~på Norsk Biografisk Leksikon]~~		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh\|Gregers Fougner Lund}}
	* ''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.		* ''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

EAFaulkner: lenke og red.

2021-02-17T11:35:34Z

lenke og red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 11:35
Linje 6:		Linje 6:
	Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ''"Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?"''		Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole\|Oslo Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ''"Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?"''

	~~Ved krigen~~ 1807-1814 ~~(da Danmark-Norge tok side ved franskmennene under Napoleon som erklærte krig mot Storbritannia)~~ måtte han melde seg til hæren. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg “till en pojke”. Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>		I perioden 1807-1814 måtte han melde seg til hæren for å slåss i [[Napoleonskrigene\|krigen]]. Lundhs navn ble allmenn kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg “till en pojke”. Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet som ble trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>

	Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere “Metalfabrikation” og landbruksmaskiner.		Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere “Metalfabrikation” og landbruksmaskiner.