Grender i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 11:03

2026-02-19T11:03:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 11:03
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.9937253\|N\|11.0449519\|Ø}}
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:03:27Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Linje 8:		Linje 8:
	*Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001.		*Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001.
	*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:23Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 7:		Linje 7:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001.		*Førsund, Finn B.: «Grend – eit alternativ til matrikkelgarden». I Braut, Else (red.): ''Frå gard til grend.'' NLI. Oslo 2001.
	*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Nils Steinar Våge: Korr

2020-11-11T07:37:00Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	Mellom elvene [[Leira (elv)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[~~Elgåa~~\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.		Mellom elvene [[Leira (elv)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elvåga\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.

	Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].		Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:28:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:28
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:47:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:47
Linje 9:		Linje 9:
	*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor\|Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. Oslo 1952-1954, s. 12 ff. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-07-23T06:01:32Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	Mellom elvene [[Leira (~~Skedsmo~~)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.		Mellom elvene [[Leira (elv)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.

	Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].		Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-09-28T06:24:04Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:24
Linje 1:		Linje 1:
	Mellom elvene [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.		Mellom elvene [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.

	Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].		Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-11T09:52:38Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	Mellom elvene [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.		Mellom elvene [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.

	Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[~~Skogsbygda~~ (Skedsmo)]], [[Asakgrenda (Skedsmo)]], [[~~Hauglidgårdene~~ (Skedsmo)]], [[Leirsund (Skedsmo)]], [[Søbygda (Skedsmo)]], [[Bergergårdene (Skedsmo)]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)]], [[Solbergskroken (Skedsmo)]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)]].		Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]], [[Asakgrenda (Skedsmo)\|Asakgrenda]], [[Haugligårdene (Skedsmo)\|Haugligårdene]], [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]], [[Søbygda (Skedsmo)\|Søbygda]], [[Bergergårdene (Skedsmo)\|Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)\|Tærudgreina]], [[Solbergskroken (Skedsmo)\|Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)\|Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)1Tangerudgårdene]].

	Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.		Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.

Nils Steinar Våge på 22. mai 2018 kl. 06:30

2018-05-22T06:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~Allerede i [[middelalderen]] var det flere '''grender i [[Skedsmo]]''' som var naturlig skilt av skog, elver, bekker eller daler. Elvene~~ [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] ~~delte bygda~~ i ~~tre bygdelag~~: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Innenfor hvert av ~~disse områdene~~ vokste det fram ~~flere~~ grender: [[Skogsbygda]], [[Asakgrenda]], [[Hauglidgårdene]], [[Leirsund]], [[Søbygda]], [[Bergergårdene]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina]], [[Solbergskroken]], [[Gjelleråsgreina]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen]], [[Tangerudgårdene~~]] o.fl.~~		Mellom elvene [[Leira (Skedsmo)\|Leira]], [[Nitelva]] og [[Elgåa\|Elvågavassdraget]] vokste det tidlig fram tre bygder i Skedsmo: [[Asak]] øst for Leira, [[Gjoleid]] mellom Leira og Nitelva og [[Gjelleråsen]] og [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]] sørvest for Nitelva. Den første bebyggelsen oppsto i området der [[Skedsmo kirke]] ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m.

	~~Den første bebyggelsen i~~ Skedsmo ~~oppsto i området der [[Skedsmo kirke~~]] ~~ligger. Her hadde Gjoleid-sokningene sitt faste samlingssted, her var tingstedet, offerstedet, gravplassen m.m~~.		Innenfor hvert av de tre bygdene vokste det fra middelalderen av fram grender som var skilt av skog, elver, bekker, høydedrag, daler eller annet i topografien som satte naturlige grenser. Slike grender var [[Skogsbygda (Skedsmo)]], [[Asakgrenda (Skedsmo)]], [[Hauglidgårdene (Skedsmo)]], [[Leirsund (Skedsmo)]], [[Søbygda (Skedsmo)]], [[Bergergårdene (Skedsmo)]], [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]], [[Tærudgreina (Skedsmo)]], [[Solbergskroken (Skedsmo)]], [[Gjelleråsgreina (Skedsmo)]], [[Jaren (Skedsmo)\|Jaren]], [[Sagdalen (Skedsmo)]] og [[Tangerudgårdene (Skedsmo)]].

	Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.		Hver av grendene utgjorde et "rike" for seg der det på en naturlig måte utviklet seg et fellesskap som omstilte seg etter endringene og kravene etter hvert som samfunnet ble modernisert.