Grensekonvensjonen av 1826 - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 8. mai 2026 kl. 11:36

2026-05-08T11:36:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 11:36
Linje 13:		Linje 13:

	== Grensekonvensjonen ==		== Grensekonvensjonen ==
			{{thumb\|Skolen i Grense Jakobselv.jpg\|Skolen i Grense Jakobselv.\|Grenselandmuseet (1949).}}
	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] førte til slutt til at man besluttet å dele grensedistriktene.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] førte til slutt til at man besluttet å dele grensedistriktene.

Aslak Kittelsen på 8. mai 2026 kl. 11:19

2026-05-08T11:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	<onlyinclude>'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to landene. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som ~~bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og~~ var gjeldende rett~~, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området~~.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen\|riksgrensa]] mellom de to landene. Den kom i stand etter at det skoltesamiske området hadde vært fellesdistrikt og bufferområde mellom landene i drøyt to hundre år, og førte til at den nåværende riksgrensa ble trukket opp. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326, som fram til da var gjeldende rett.</onlyinclude>

	~~[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]]~~ til ~~først på [[~~1800-~~tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk~~ [[~~skattland~~]], ~~det såkalte ''fellesdistriktet''~~. ~~Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både~~ til Russland ~~og til [[Danmark-Norge]]~~, men ~~de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom~~ [[~~1814~~]] ~~og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene~~.		== Bakgrunn ==
			Fram til tidlig 1800-tall var det ikke blitt trukket noen klare statsgrenser i dette området. Området var fortsatt regulert av [[Novgorod-traktaten]] fra 1326, som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene. Utviklinga hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland, men ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	~~Det~~ var ~~et dansk-norsk krav fram til slutten~~ av ~~1700~~-tallet ~~om en grense~~ som ~~la hele~~ fellesdistriktet ~~under Norge~~. ~~Hvert år fra 1602~~ til ~~et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra~~ [[~~Vardøhus festning\|Vardøhus~~]] til ~~Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne.~~ Russland ~~mente å ha sterkere krav~~ til ~~fellesdistriktet~~, ~~fordi~~ de ~~russiske samer (skoltene) var russiske borgere~~ og ~~de var i tillegg underlagt russisk~~ jurisdiksjon. I ~~tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar~~ og ikke ~~minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover~~.		Områdene [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] var bebodd av [[skoltesamer]], og fra starten av [[1600-tallet]] ble området betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Fram til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

	~~Da fogden i Finnmark unnlot~~ å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. ~~Konfliktene i [[1820~~-~~årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på~~ norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[~~St. Petersburg~~]] ~~den 14. mai 1826~~ (~~2. mai etter russisk tidsregning~~) ~~av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og~~ den ~~russiske tsar Nikolai I~~.		Begge kongedømmene ønsket å legge hele fellesdistriktet under seg. Fra dansk-norsk side dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet for å legge fram den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne.

	~~Konvensjonen delte~~ de ~~skolte- eller østsamiske fellesområdene mellom Finland~~, ~~Russland~~ og ~~Norge~~. ~~Det skjedde ved at~~ den ~~siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt~~, og ~~grensen mellom Norge og Russland ble trukket til [[Grense Jakobselv]] ved Nordishavet~~.		Russland mente at de hadde sterkere krav til fellesdistriktet, fordi skoltesamene var russiske borgere og underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsaren, og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

	~~Sommeren 1826 ble~~ det ~~foretatt grenseoppgang~~ og ~~grensemerking~~. ~~Grensegaten over land ble hugget 6~~ [[~~alen~~]] ~~eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt~~ til ~~grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]]~~.		== Grensekonvensjonen ==
			Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] førte til slutt til at man besluttet å dele grensedistriktene.

	I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. ~~Slik~~ hadde ikke ~~Norge lenger~~ grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] ~~etter den finske fortsettelseskrigen~~ måtte Finland ~~gi tilbake~~ Petsamo-området til Sovjetunionen, og ~~den gamle grensen~~ fra 1826 dannet igjen ~~grensen~~ mellom Norge og Russland.		Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav, og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[St. Petersburg]] den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kong [[Karl Johan]] av Norge og Sverige og den russiske tsar Nikolai I.

			Konvensjonen delte de skoltesamiske fellesområdene mellom Finland, Russland og Norge. Det skjedde ved at den siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt, og grensamellom Norge og Russland ble trukket til [[Grense Jakobselv]] ved Nordishavet.

			Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegata over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (om lag fire meter). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

			== Senere utvikling ==
			I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. I mellomkrigstida hadde derfor Norge ikke noen grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). Finland mistet imidlertid dette området, først i [[vinterkrigen]], og så på nytt i [[fortsettelseskrigen]]: I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] måtte Finland avstå Petsamo-området til Sovjetunionen, og grensa fra 1826 dannet igjen grense mellom Norge og Russland.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 27. mar. 2026 kl. 11:57

2026-03-27T11:57:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 11:57
Linje 8:		Linje 8:

	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[St. Petersburg]] den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[St. Petersburg]] den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

			Konvensjonen delte de skolte- eller østsamiske fellesområdene mellom Finland, Russland og Norge. Det skjedde ved at den siste delen av grensen mellom Norge og Finland ble fastsatt, og grensen mellom Norge og Russland ble trukket til [[Grense Jakobselv]] ved Nordishavet.

	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2025 kl. 12:38

2025-11-04T12:38:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to landene. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		<onlyinclude>'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to landene. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.</onlyinclude>

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 11:50

2022-02-21T11:50:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 11:50
Linje 7:		Linje 7:
	Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.		Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i [[St. Petersburg]] den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

Kallrustad: språkpirk

2019-05-29T06:46:46Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to ~~land~~. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to landene. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

2018-08-20T09:25:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Riksgrensen» til «Kategori:Riksgrensa»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 16:		Linje 16:
	*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3		*Leif Ryvarden: ''Norges grense - Fra Grisebåen til Barentshavet'', Cappelen Damm, Oslo 2005 ISBN 978-82-022-4391-3

	[[Kategori:~~Riksgrensen~~]]		[[Kategori:Riksgrensa]]
	[[Kategori:Norge]]		[[Kategori:Norge]]
	[[Kategori:Russland]]		[[Kategori:Russland]]

PaulVIF på 7. aug. 2018 kl. 15:43

2018-08-07T15:43:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

	Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.		Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 20:47

2018-08-06T20:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 20:47
Linje 9:		Linje 9:
	Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.		Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i [[1820-årene]] bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst [[Johan Henrich Spørck]] på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge [[Karl Johan]] og den russiske tsar Nikolai I.

	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[~~Pasvikelven~~]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva]].

	I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.		I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 17:01

2018-08-06T17:01:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 17:01
Linje 11:		Linje 11:
	Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].		Sommeren 1826 ble det foretatt grenseoppgang og grensemerking. Grensegaten over land ble hugget 6 [[alen]] eller 5 arsjiner bred (ca. 4m). Djupålsprinsippet ble lagt til grunn for grensetrekningen både i [[Pasvikelven]] og [[Jakobselva]].

	I [[1920]] ble ~~Petsjenga~~ [[~~Petsamo~~]]-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.		I [[1920]] ble [[Petsjenga]]/Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og ble kalt Petsamo. Slik hadde ikke Norge lenger grense mot Russland ([[Sovjetunionen]]). I våpenstilstandsavtalen av 19. september [[1944]] etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}		{{thumb\|J_H_Sporck.jpg\|[[Johan Henrich Spørck]] var den norske representanten i grenseoppgangen sommeren 1825. Her et senere bilde som generalmajor og [[Kommandanter i Fredrikstad\|kommandant]] for [[Fredrikstad festning]].}}
	'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og t felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.		'''[[Grensekonvensjonen av 1826]]''' mellom [[Norge]] og [[Russland]] ble undertegnet [[14. mai]] [[1826]] og regulerte og definerte [[riksgrensen]] mellom de to land. Den erstattet også [[Novgorod-traktaten]] fra 1326 som bestemte fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene og et felles bufferområde. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett, men utviklingen hadde gjort at den samiske befolkningen endte opp med å skatte til tre parter, Sverige, Norge og Russland. Ved [[Grensetraktaten av 1751]] sa Sverige fra seg alle krav i området.

	[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.		[[Skoltesamer\|Skoltesameområdene]] [[Petsjenga]], [[Pasvikdalen\|Pasvik]] og [[Neiden]] ble fra begynnelsen av [[1600-tallet]] til først på [[1800-tallet]] betraktet som et felles norsk-russisk [[skattland]], det såkalte ''fellesdistriktet''. Frem til [[1813]] skattet skoltesamene både til Russland og til [[Danmark-Norge]], men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom [[1814]] og [[1826]] krevde heller ikke Norge skatt av skoltesamene.

	Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.		Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra [[Vardøhus festning\|Vardøhus]] til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.