Grenselos - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 1. jul. 2025 kl. 10:57

2025-07-01T10:57:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 10:57
Linje 2:		Linje 2:
	En '''[[grenselos]]''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.		En '''[[grenselos]]''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.

	De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.		De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere. Den som regnes som den yngste grenselosen var [[Astrid Linerud (1934–2018)\|Astrid Linerud]] fra [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]] i [[Nordland]].

	I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.		I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:21Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/g/g2~~.~~html#grenselos~~\|~~Grenselos~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/f/f2~~.~~html#feldmann-saken~~\|~~Feldmann~~-~~saken~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]		* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]		* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]


			{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	~~{{ikke koord}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:23Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 22:		Linje 22:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:35Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos\|Grenselos}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos\|Grenselos}}
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#feldmann-saken\|Feldmann-saken}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#feldmann-saken\|Feldmann-saken}}
	* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]		* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]

Cnyborg på 1. feb. 2024 kl. 10:01

2024-02-01T10:01:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	En '''grenselos''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.		{{thumb\|Grenselosmuseet.JPG\|Grenselosmuseet ved innsjøen Skjølåa i Eidskog\|Dag Olav Brækkan}}
			En '''[[grenselos]]''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.

	De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.		De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-04T07:17:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 29:		Linje 29:
	* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]		* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Rkstokke på 16. jan. 2023 kl. 18:23

2023-01-16T18:23:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 18:23
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i [[Kapellveien (Oslo)\|Kapellveien]] 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Kallrustad: /* Feldmann-saken */

2023-01-16T15:08:06Z

Feldmann-saken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 15:08
Linje 9:		Linje 9:
	{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}		{{utdypende artikkel\|Feldmann-saken}}

	Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ ~~snublesteiner~~]</ref>.		Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i Kapellveien 15A på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.

	==Museum og minnesmerker==		==Museum og minnesmerker==

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-01-16T15:07:25Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 15:07
Linje 18:		Linje 18:

	Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.		Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)\|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	==Litteratur==		==Litteratur==