Grete Berget - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 13. mar. 2025 kl. 07:05

2025-03-13T07:05:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grete Berget gravminne Oslo.jpg\|Grete Berget er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Grete Berget gravminne Oslo.jpg\|Grete Berget er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}
	'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].		'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og [[Ap]]-politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].

	Berget var gift med Sveriges Radios Norge-korrespondent [[Per Ritzler]] (f. 1954).		Berget var gift med Sveriges Radios Norge-korrespondent [[Per Ritzler]] (f. 1954).
Linje 6:		Linje 6:
	I 1988 ble hun informasjonssjef ved [[Statsministerens kontor]], og året etter ble Berget personlig rådgiver for [[Gro Harlem Brundtland]]. Hun ble i 1991 statsråd i [[Barne- og familiedepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], og satt til den gikk av i 1996. Det var i 1993 at hun fremma lovforslaget om fedrekvote i fødselspermisjonen, og samme år ble også partnerskapsloven vedtatt.		I 1988 ble hun informasjonssjef ved [[Statsministerens kontor]], og året etter ble Berget personlig rådgiver for [[Gro Harlem Brundtland]]. Hun ble i 1991 statsråd i [[Barne- og familiedepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], og satt til den gikk av i 1996. Det var i 1993 at hun fremma lovforslaget om fedrekvote i fødselspermisjonen, og samme år ble også partnerskapsloven vedtatt.

	Fra 1998 til 2001 var hun informasjonssjef i [[Arbeiderpartiet]]. Hun ble i 2002 rådgiver i [[Europabevegelsen]], og fra 2003 til 2009 var hun generalsekretær der. Hun fikk så over i en stilling som seniorpresserådgiver hos [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]].		Fra 1998 til 2001 var hun informasjonssjef i Arbeiderpartiet. Hun ble i 2002 rådgiver i [[Europabevegelsen]], og fra 2003 til 2009 var hun generalsekretær der. Hun fikk så over i en stilling som seniorpresserådgiver hos [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]].

	Berget døde av kreft i november 2017. Våren etter ble hun posthumt tildelt [[Rachel Grepp-prisen]], med spesiell henvisning til arbeidet hun gjorde som statsråd.		Berget døde av kreft i november 2017. Våren etter ble hun posthumt tildelt [[Rachel Grepp-prisen]], med spesiell henvisning til arbeidet hun gjorde som statsråd.

Kallrustad på 13. mar. 2025 kl. 07:02

2025-03-13T07:02:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 07:02
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].		'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].

	Berget var gift med korrespondent [[Per Ritzler]].		Berget var gift med Sveriges Radios Norge-korrespondent [[Per Ritzler]] (f. 1954).

	I 1988 ble hun informasjonssjef ved [[Statsministerens kontor]], og året etter ble Berget personlig rådgiver for [[Gro Harlem Brundtland]]. Hun ble i 1991 statsråd i [[Barne- og familiedepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], og satt til den gikk av i 1996. Det var i 1993 at hun fremma lovforslaget om fedrekvote i fødselspermisjonen, og samme år ble også partnerskapsloven vedtatt.		I 1988 ble hun informasjonssjef ved [[Statsministerens kontor]], og året etter ble Berget personlig rådgiver for [[Gro Harlem Brundtland]]. Hun ble i 1991 statsråd i [[Barne- og familiedepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], og satt til den gikk av i 1996. Det var i 1993 at hun fremma lovforslaget om fedrekvote i fødselspermisjonen, og samme år ble også partnerskapsloven vedtatt.

Kallrustad: HBR etc.

2025-03-13T07:00:49Z

HBR etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 07:00
Linje 10:		Linje 10:
	Berget døde av kreft i november 2017. Våren etter ble hun posthumt tildelt [[Rachel Grepp-prisen]], med spesiell henvisning til arbeidet hun gjorde som statsråd.		Berget døde av kreft i november 2017. Våren etter ble hun posthumt tildelt [[Rachel Grepp-prisen]], med spesiell henvisning til arbeidet hun gjorde som statsråd.

	Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.		Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i [[Oslo]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			*{{hbr1-1\|POLra00000042\|Grete Anni Berget}}.
	* {{WP-lenke\|Grete Berget\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Grete Berget\|nb}}.
	* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/104454 Grete Anni Berget], begravdeioslo.no.		* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/104454 Grete Anni Berget], begravdeioslo.no.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T12:53:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:53
Linje 19:		Linje 19:
	{{DEFAULTSORT:Berget, Grete}}		{{DEFAULTSORT:Berget, Grete}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]

Stigrp: legger til bilde

2020-12-19T14:39:44Z

legger til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2020 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Grete Berget gravminne Oslo.jpg\|Grete Berget er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}
	'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].		'''[[Grete Berget\|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].

Cnyborg: Ny side: '''Grete Anni Berget''' (født 25. mars 1954 på Vinstra, død 9. november 2017) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til…

2020-07-24T06:09:36Z

Ny side: '''Grete Anni Berget''' (født 25. mars 1954 på Vinstra, død 9. november 2017) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til…

Ny side

'''[[Grete Berget|Grete Anni Berget]]''' (født [[25. mars]] [[1954]] på [[Vinstra]], død [[9. november]] [[2017]]) var journalist og politiker. Som barne- og familieminister 1991 til 1996 var hun sentral i arbeidet med å utvide fødselspermisjonen og legge inn egen fedrekvote i den, og i arbeidet med [[partnerskapsloven]].

Berget var gift med korrespondent [[Per Ritzler]].

I 1988 ble hun informasjonssjef ved [[Statsministerens kontor]], og året etter ble Berget personlig rådgiver for [[Gro Harlem Brundtland]]. Hun ble i 1991 statsråd i [[Barne- og familiedepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], og satt til den gikk av i 1996. Det var i 1993 at hun fremma lovforslaget om fedrekvote i fødselspermisjonen, og samme år ble også partnerskapsloven vedtatt.

Fra 1998 til 2001 var hun informasjonssjef i [[Arbeiderpartiet]]. Hun ble i 2002 rådgiver i [[Europabevegelsen]], og fra 2003 til 2009 var hun generalsekretær der. Hun fikk så over i en stilling som seniorpresserådgiver hos [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]].

Berget døde av kreft i november 2017. Våren etter ble hun posthumt tildelt [[Rachel Grepp-prisen]], med spesiell henvisning til arbeidet hun gjorde som statsråd.

Hun er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Grete Berget|nb}}.
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/104454 Grete Anni Berget], begravdeioslo.no.

{{DEFAULTSORT:Berget, Grete}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1954]]
[[Kategori:Dødsfall i 2017]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}