Grete Prytz Kittelsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-06-13T14:58:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 14:58
Linje 14:		Linje 14:
	Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og [[Sentralinstituttet for industriell forskning]] for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.		Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og [[Sentralinstituttet for industriell forskning]] for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.

	Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket [[~~Cathrineholm~~]] i Halden som designer.		Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket [[Cathrineholms Jernværk\|Cathrineholms Mek. Verksted, Støperi og Emaljefabrik]] i Halden som designer.

	Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet.		Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet.

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-02-10T19:27:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2024 kl. 19:27
Linje 6:		Linje 6:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Kaffekanne designet av Grete Prytz Kittelsen i Manchester Art Gallery.jpg\|Kaffekannen «Lotus» designet av Grete Prytz Kittelsen, utstilt på ''Manchester Art Gallery''.\|Aurora Revå Olsen (2024).}}		{{thumb\|Kaffekanne designet av Grete Prytz Kittelsen i Manchester Art Gallery.jpg\|Kaffekannen «Lotus», designet av Grete Prytz Kittelsen, utstilt på ''Manchester Art Gallery''.\|Aurora Revå Olsen (2024).}}
	{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}		{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}
	Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.		Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn illustrasjon

2024-02-10T19:25:40Z

Liv og virke: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2024 kl. 19:25
Linje 6:		Linje 6:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Kaffekanne designet av Grete Prytz Kittelsen i Manchester Art Gallery.jpg\|Kaffekannen «Lotus» designet av Grete Prytz Kittelsen, utstilt på ''Manchester Art Gallery''.\|Aurora Revå Olsen (2024).}}
	{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}		{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}
	Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.		Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:53:41Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:53
Linje 44:		Linje 44:
	*[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon].		*[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon].
	*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].		*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].
	* Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}		* Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}
	*{{hbr1-1\|pc00000002688249\|Grete Adelgunde Prytz Kittelsen}}		*{{hbr1-1\|pc00000002688249\|Grete Adelgunde Prytz Kittelsen}}

Marianne Wiig: kat.

2022-02-15T15:09:36Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 15:09
Linje 49:		Linje 49:
	{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}		{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gullsmeder]]
			[[Kategori:Designere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Gullsmeder]]~~
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]

Stigrp på 11. nov. 2021 kl. 23:09

2021-11-11T23:09:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 23:09
Linje 6:		Linje 6:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}
	Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.		Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.

Linje 22:		Linje 22:

	==Enkelte bosteder==		==Enkelte bosteder==
	{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}
	Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løchenveien (Oslo)\|Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]].		Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løchenveien (Oslo)\|Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]].

Linje 28:		Linje 28:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
			{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg\|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen \|2016}}
	I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag):		I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag):

Linje 35:		Linje 36:

	==Kilder==		==Kilder==
	~~{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg\|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen \|2016}}~~
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49277/787/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1947]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49277/787/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1947]

Hans P. Hosar: fiksa onlyinclude

2021-08-24T05:44:31Z

fiksa onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i [[Oslo]]) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)\|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude>		'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i [[Oslo]]) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)\|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude>

	==Familie ==		==Familie ==

Kallrustad: HBR-lenke etc.

2021-08-19T08:29:41Z

HBR-lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}		{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}
	<onlyinclude>'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i Oslo), var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)\|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i [[Oslo]]) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)\|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude>

	==Familie ==		==Familie ==
Linje 44:		Linje 44:
	*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].		*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].
	* Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}		* Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}
			*{{hbr1-1\|pc00000002688249\|Grete Adelgunde Prytz Kittelsen}}

	{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}		{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}
Linje 53:		Linje 54:
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2010]]		[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Marianne Wiig: onlyinclude, lenker

2021-06-30T11:08:28Z

onlyinclude, lenker

Marianne Wiig: f-merking

2021-06-30T10:58:36Z

f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 10:58
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Dødsfall i 2010]]		[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
			{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}		{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen faksimile foto.JPG\|Grete Prytz Kittelsen.\|Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' (Kunstindustrimuseet 1982).}}
	'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i Oslo), var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.		<onlyinclude>'''[[Grete Prytz Kittelsen]]''' (født 28. juni 1917 i [[Aker herred\|Vestre Aker]], død 25. september 2010 i Oslo), var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet ''[[J. Tostrup (foretak)\|J. Tostrup]]''. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av ''Scandinavian Design''-periodens mest kjente utøvere.</onlyinclude>

	== Familie ==		==Familie ==
	Grete Prytz Kittelsen - opprinnelig ''Adelgunde Margrethe Prytz'' - var datter av gullsmed, rektor [[Jakob Tostrup Prytz]] (~~1886-1962~~) og Ingerid Juel (~~1888-1962~~), og var gift to ganger; først i 1945 med arkitekt, professor [[Arne Korsmo]] (~~1900-1968~~), ekteskapet oppløst i 1960, deretter i 1971 med direktør, cand.jur. Sverre Kittelsen (~~1915-2002~~). Hun var sønnedatter av arkitekt, senere gullsmed [[Torolf Prytz]] (1858-1938), og tippoldebarn av gullsmed [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890).		Grete Prytz Kittelsen - opprinnelig ''Adelgunde Margrethe Prytz'' - var datter av gullsmed, rektor [[Jakob Tostrup Prytz]] (1886–1962) og [[Ingerid Juel Ingerid Juel (1888–1962)\|Ingerid Juel]] (1888–1962), og var gift to ganger; først i 1945 med arkitekt, professor [[Arne Korsmo]] (1900–1968), ekteskapet oppløst i 1960, deretter i 1971 med direktør, cand.jur. [[Sverre Kittelsen (1915–2002)\|Sverre Kittelsen]] (1915–2002). Hun var sønnedatter av arkitekt, senere gullsmed [[Torolf Prytz]] (1858-1938), og tippoldebarn av gullsmed [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890).

	== Liv og virke ==		==Liv og virke==

	Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (~~1806-1890~~) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.		Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'' i Oslo, som ble grunnlagt av tippoldefaren [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806–1890) i 1832. Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.

	Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun giftet seg med [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Her forble hun ansatt til firmaet ble solgt ut av familien i 1986. Hun laget de kommende årene en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''.		Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun giftet seg med [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Her forble hun ansatt til firmaet ble solgt ut av familien i 1986. Hun laget de kommende årene en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''.

	Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og Sentralinstituttet for industriell forskning for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.		Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved ''Institute of Design'' i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og [[Sentralinstituttet for industriell forskning]] for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet henne en ''Grand Prix'' på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.

	Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket Cathrineholm i Halden som designer.		Prytz Korsmos emaljeeksperimenter fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål. Mellom 1955 og 1972 var hun også tilknyttet emaljeverket [[Cathrineholm]] i Halden som designer.

	Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet.		Grete Prytz Kittelsen gjorde seg også bemerket innen formgivning av smykker, blant annet formga hun uformelle smykker i sølv og emalje uten dyre steiner. Blant arbeidene hennes var store halssmykker i sølv og glass, utviklet sammen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini på slutten av 1950-tallet.
Linje 21:		Linje 21:
	Kittelsen deltok i en rekke kollektivutstillinger i utlandet. Hun mottok en rekke priser, blant annet Lunningprisen i 1952, gullmedalje på Deutsche Handwerkmesse i München i 1960 og ved Triennalen 1957 og 1961, i tillegg til den nevnte Milano-utmerkelsen i 1954. I 1972 ble hun utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Hun hadde også flere verv, blant annet var hun president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975-1978, og i 1979 var hun med på stiftelsen av Foreningen Brukskunst. Hun var også styremedlem 1977-1983 i World Crafts Council.		Kittelsen deltok i en rekke kollektivutstillinger i utlandet. Hun mottok en rekke priser, blant annet Lunningprisen i 1952, gullmedalje på Deutsche Handwerkmesse i München i 1960 og ved Triennalen 1957 og 1961, i tillegg til den nevnte Milano-utmerkelsen i 1954. I 1972 ble hun utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Hun hadde også flere verv, blant annet var hun president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975-1978, og i 1979 var hun med på stiftelsen av Foreningen Brukskunst. Hun var også styremedlem 1977-1983 i World Crafts Council.

	== Enkelte bosteder ==		==Enkelte bosteder==
	{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}		{{thumb\|Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG\|Her i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] i Oslo, midterste hus (nr. 12), bodde Grete Prytz fra midten av 1950-tallet. Hennes daværende ektemann, [[Arne Korsmo]], tegnet boligene sammen med Christian Norberg-Schulz. \|Vidar Iversen \|2014}}
	Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løchenveien (Oslo)\|Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]].		Etter krigen bosatte ekteparet Arne og Grete Korsmo seg i Korsmos egentegnede bolig i [[Havna allé (Oslo)\|Havna allé]] 12 i Oslo fra 1933. Etter et par år flyttet de til [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 31, og deretter til [[Løchenveien (Oslo)\|Løkenveien]] 9 på [[Bygdøy]].
Linje 27:		Linje 27:
	Midt på 1950-tallet tegnet Korsmo tre unike boliger i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] på Vettakollen i Oslo, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]]. Ekteparet Korsmo bosatte seg i en av boligene, Planetveien 12, og der bodde Grete Prytz også etter at hun ble skilt fra Korsmo, helt fram til sin død. Boligen, inkludert interiøret, ble fredet i 2014 av Riksantikvaren, blant annet begrunnet i at den hadde vært benyttet som arbeidshjem av både Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen.		Midt på 1950-tallet tegnet Korsmo tre unike boliger i [[Planetveien (Oslo)\|Planetveien]] på Vettakollen i Oslo, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]]. Ekteparet Korsmo bosatte seg i en av boligene, Planetveien 12, og der bodde Grete Prytz også etter at hun ble skilt fra Korsmo, helt fram til sin død. Boligen, inkludert interiøret, ble fredet i 2014 av Riksantikvaren, blant annet begrunnet i at den hadde vært benyttet som arbeidshjem av både Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsen.

	== Ettermæle ==		==Ettermæle==
	I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag):		I 1982 ga Kunstindustrimuseet ut en 150-års jubileumsbok for gullsmedfirmaet J. Tostrup (usignert), og der ble Grete Prytz Kittelsen gitt denne beskrivelsen (utdrag):

Linje 34:		Linje 34:
	Grete Prytz Kittelsen er gravlagt sammen med sin andre ektemann på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo.		Grete Prytz Kittelsen er gravlagt sammen med sin andre ektemann på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo.

	== Kilder ==		==Kilder==
	{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg\|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen \|2016}}		{{thumb\|Grete Prytz Kittelsen gravminne Ris.jpg\|Grete Prytz Kittelsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen \|2016}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/733/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946]
Linje 43:		Linje 43:
	*[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon].		*[https://nbl.snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen Astrid Skjerven om Grete Prytz Kittelsen i Norsk biografisk leksikon].
	*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].		*[http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Bygninger-i-Planetveien-i-Oslo-fredet Riksantikvaren om fredning av bygninger i Planetveien i Oslo, 10. januar 2014].
	*Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}		* Kunstindustrimuseet i Oslo: ''Tostrup, 1832-1982 : seks generasjoner i ett museum''. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022808160}}

	{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}		{{DEFAULTSORT:Kittelsen,Grete Prytz}}