Grete Waitz - Sideversjonshistorikk

Stigrp: typo

2025-02-05T07:56:54Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grete Andersen verdensrekord faksimile 1975.jpg\|Faksimile fra ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'' 25. juni 1975; utsnitt av omtale av verdensrekorden på ~~300~~ meter for (den gang) Grete Andersen.}}		{{thumb\|Grete Andersen verdensrekord faksimile 1975.jpg\|Faksimile fra ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad'' 25. juni 1975; utsnitt av omtale av verdensrekorden på 3000 meter for (den gang) Grete Andersen.}}
	{{thumb\|Grete Waitz-løpet skilt Frogner Oslo.jpg\|Grete Waitz var i 1984 med på å grunnlegge Grete Waitz-løpet i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Grete Waitz-løpet skilt Frogner Oslo.jpg\|Grete Waitz var i 1984 med på å grunnlegge Grete Waitz-løpet i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	'''[[Grete Waitz]]''' (født ''Andersen'' [[1. oktober]] [[1953]] i [[Oslo]], død [[19. april]] [[2011]] samme sted) var en av Norges fremste idrettsutøvere, og en av verdens fremste kvinnelige langdistanseløpere. Hun begynte sin karriere med EM-bronse på 1500 meter i 1974, og ble verdensmester i maratonløp i 1983, sølvvinner i OL i 1984 og vinner av New York maraton ni ganger. Hun tilhørte [[Sportsklubben Vidar]] i Oslo. Utenfor idretten jobbet hun som lærer.		'''[[Grete Waitz]]''' (født ''Andersen'' [[1. oktober]] [[1953]] i [[Oslo]], død [[19. april]] [[2011]] samme sted) var en av Norges fremste idrettsutøvere, og en av verdens fremste kvinnelige langdistanseløpere. Hun begynte sin karriere med EM-bronse på 1500 meter i 1974, og ble verdensmester i maratonløp i 1983, sølvvinner i OL i 1984 og vinner av New York maraton ni ganger. Hun tilhørte [[Sportsklubben Vidar]] i Oslo. Utenfor idretten jobbet hun som lærer.

Stigrp på 9. des. 2024 kl. 08:43

2024-12-09T08:43:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:43
Linje 20:		Linje 20:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Grete Waitz gravminne Oslo.jpg\|Grete Waitz er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.		En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.

Linje 27:		Linje 28:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~{{thumb\|Grete Waitz gravminne Oslo.jpg\|Grete Waitz er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}~~
	* [https://snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Store norske leksikon''.
	*Bolme, Magne; Bryhn, Rolf: «Grete Waitz» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/Grete_Waitz		*Bolme, Magne; Bryhn, Rolf: «Grete Waitz» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. desember 2024 fra https://snl.no/Grete_Waitz

Stigrp: /* Kilder */

2024-12-09T08:42:54Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:42
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}		*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}
	*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjeringens beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]		*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjeringens beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21. april 2013]

	{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}		{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}

Stigrp: /* Kilder */

2024-12-09T08:42:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:42
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}		*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}
	*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om ~~regjerings~~ beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]		*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjeringens beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]

	{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}		{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}

Stigrp: /* Kilder */

2024-12-09T08:42:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:42
Linje 33:		Linje 33:
	*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}		*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}
	*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjerings beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]		*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjerings beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]

	* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no.

	{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}		{{DEFAULTSORT:Waitz, Grete}}

Stigrp: /* Kilder */

2024-12-09T08:41:49Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:41
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Grete Waitz\|nb}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}		*{{hbr1-1\|pc00000003156869\|Grete Waitz}}
			*[https://www.aftenposten.no/norge/i/8pwpA/waitz-blir-begravet-paa-statens-bekostning NTB-melding om regjerings beslutning om begravelse på Statens bekostning, referert i Aftenposten 21, april 2013]

	* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no.		* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no.

Stigrp: /* Ettermæle */ legger til sitat

2024-12-09T08:39:18Z

Ettermæle: legger til sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:39
Linje 22:		Linje 22:
	En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.		En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)\|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser.

	Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]].		Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. I forbindelse med regjeringens beslutning om gravferd på Statens bekostning, uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg blant annet:

			{{sitat\|Hun var en ener som brukte sin posisjon for å fremme breddeidretten og folkehelsen. Hennes idrettsprestasjoner ruver, nasjonalt og internasjonalt. Hun var en kvinnepionér som brøt barrierene for kvinnelige idrettsutøvere.}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-12-09T08:28:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:28
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Grete Andersen begynte tidlig i tenårene med organisert løpetrening, og ble medlem av Sportsklubben Vidar. I 1971 deltok hun i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors. I 1972 deltok hun under OL i München ~~året etter~~. Mellom 1973 og 1979 mottok hun sju kongepokaler under NM i friidrett, og i alt vant hun 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.		Grete Andersen begynte tidlig i tenårene med organisert løpetrening, og ble medlem av Sportsklubben Vidar. I 1971 deltok hun i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors. I 1972 deltok hun under OL i München. Mellom 1973 og 1979 mottok hun sju kongepokaler under NM i friidrett, og i alt vant hun 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.

	Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.		Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-12-09T08:27:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:27
Linje 11:		Linje 11:
	Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.		Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.

	Grete Waitz ble verdensmester i maraton i 1983 og tok sølv i OL i 1984.		Grete Waitz ble verdensmester i maraton under friidretts-VM i Helsingfors i 1983. Hun tok sølv i OL i 1984.

	I 1977 mottok ~~hun~~ ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''.		I 1977 mottok Waitz ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''.

	Grete Waitz var utdannet lærer og kombinerte læreryrket med løpingen fram til begynnelsen av 1980-tallet.		Grete Waitz var utdannet lærer og kombinerte læreryrket med løpingen fram til begynnelsen av 1980-tallet.

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-12-09T08:25:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 08:25
Linje 9:		Linje 9:
	Grete Andersen begynte tidlig i tenårene med organisert løpetrening, og ble medlem av Sportsklubben Vidar. I 1971 deltok hun i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors. I 1972 deltok hun under OL i München året etter. Mellom 1973 og 1979 mottok hun sju kongepokaler under NM i friidrett, og i alt vant hun 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.		Grete Andersen begynte tidlig i tenårene med organisert løpetrening, og ble medlem av Sportsklubben Vidar. I 1971 deltok hun i sitt første internasjonale seniormesterskap, EM i Helsingfors. I 1972 deltok hun under OL i München året etter. Mellom 1973 og 1979 mottok hun sju kongepokaler under NM i friidrett, og i alt vant hun 33 NM-titler og satte 23 norske rekorder.

	Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. ~~Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser~~.		Gjennombruddet internasjonalt kom i 1974, med tredjeplass på 1500 meter i EM, og i 1975 satte hun verdensrekord på 3000 meter, som hun forbedret i 1976. I 1979 ble hun første kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London.

			Grete Waitz ble verdensmester i maraton i 1983 og tok sølv i OL i 1984.

	I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''.		I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''.