Grethe Hejer (1926–2021) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: ytterligere formatering

2026-06-26T12:17:38Z

ytterligere formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) var scenograf og arkitekt. I 1950- og 1960-åra arbeidet hun som scenograf på flere norske spillefilmer, blant annet De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959) og Freske fraspark (1963). Fra 1969 og framover konsentrerte Hejer seg om arbeid for [[NRK]], og fram til midten av 1990-åra var hun involvert i 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun arbeidet også sporadisk som filmoversetter.</onlyinclude>		'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) var scenograf og arkitekt. I 1950- og 1960-åra arbeidet hun som scenograf på flere norske spillefilmer, blant annet ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''[[Ung flukt]]'' (1959) og ''[[Freske fraspark]]'' (1963). Fra 1969 og framover konsentrerte Hejer seg om arbeid for [[NRK]], og fram til midten av 1990-åra var hun involvert i 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun arbeidet også sporadisk som filmoversetter.</onlyinclude>

	== Tidlig liv og studier ==		== Tidlig liv og studier ==

Aslak Kittelsen: ingress og litt formatering

2026-06-26T12:17:01Z

ingress og litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) ~~har~~ arbeidet som scenograf på ~~en rekke~~ norske spillefilmer, og ~~har laget kulturfilmer~~ for [[NRK]]. Grethe ~~(egentlig Margrethe)~~ Hejer ble født i [[Oslo]]~~. Grethe~~ vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn~~\|O. Mustad & Søns~~]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</~~onlyinclude~~>		'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) var scenograf og arkitekt. I 1950- og 1960-åra arbeidet hun som scenograf på flere norske spillefilmer, blant annet De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959) og Freske fraspark (1963). Fra 1969 og framover konsentrerte Hejer seg om arbeid for [[NRK]], og fram til midten av 1990-åra var hun involvert i 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun arbeidet også sporadisk som filmoversetter.</onlyinclude>

			== Tidlig liv og studier ==
			Grethe Hejer ble født Margrethe Hejer i [[Oslo]], og vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb, og lærte seg dermed [[kroatisk]], et språk hun fikk nytte av senere i livet.<ref>Innenfor tidligere Jugoslavia var det offisiell politikk at serbokroatisk var ett og samme språk, men i dag regnes kroatisk som et eget språk. Se {{SNL-artikkel\|https://snl.no/kroatisk\|kroatisk}}.</ref>

	Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.		Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.

			== Karriere som scenograf ==
	Grethe Hejer var noen ganger tolk ved offisielle besøk i Norge fra Jugoslavia. Hun var også tolk under innspillingen av den norsk-jugoslaviske filmen ''Blodveien'' som ble tatt opp i Norge i 1954 og som ble regissert av Kåre Bergstrøm og Radoš Novaković. Arbeidet med denne filmen medførte at hun ganske raskt fikk flere oppdrag i filmbransjen, ikke som oversetter, men som det hun hadde utdannelse til, som «filmarkitekt». På 1950- og 1960-tallet var hun det vi i dag kaller scenograf på en rekke sentrale norske spillefilmer, flere ganger med Kåre Bergstrøm og tilsammen på rundt 20 filmer.		Grethe Hejer var noen ganger tolk ved offisielle besøk i Norge fra Jugoslavia. Hun var også tolk under innspillingen av den norsk-jugoslaviske filmen ''Blodveien'' som ble tatt opp i Norge i 1954 og som ble regissert av Kåre Bergstrøm og Radoš Novaković. Arbeidet med denne filmen medførte at hun ganske raskt fikk flere oppdrag i filmbransjen, ikke som oversetter, men som det hun hadde utdannelse til, som «filmarkitekt». På 1950- og 1960-tallet var hun det vi i dag kaller scenograf på en rekke sentrale norske spillefilmer, flere ganger med Kåre Bergstrøm og tilsammen på rundt 20 filmer.

	Blant filmene var ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''[[Ung flukt]]'' (1959), ''Herren og hans tjenere'' (1959), ''Omringet'' (1960), ''Hans Nielsen Hauge'' (1961), ''Om Tilla'' (1963), ''Freske fraspark'' (1963), ''Bare et liv'' (1968) og ''Bjurra'' (1969). Dette var både filmer som utspiller seg i moderne tid og historiske dramaer som krevde innsikt i historiske perioder. Samtidig med filmarbeidet praktiserte hun det regulære arkitektfaget og tegnet boliger, blant annet sin egen bolig på Slemdal i Oslo.		Blant filmene var ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' (1958), ''[[Ung flukt]]'' (1959), ''Herren og hans tjenere'' (1959), ''Omringet'' (1960), ''Hans Nielsen Hauge'' (1961), ''Om Tilla'' (1963), ''Freske fraspark'' (1963), ''Bare et liv'' (1968) og ''Bjurra'' (1969). Dette var både filmer som utspiller seg i moderne tid og historiske dramaer som krevde innsikt i historiske perioder. Samtidig med filmarbeidet praktiserte hun det regulære arkitektfaget og tegnet boliger, blant annet sin egen bolig på Slemdal i Oslo.

			== Arbeid for NRK ==
	Barnefilmen ''Bjurra'' (1970) var en samproduksjon mellom NRK og [[Norsk Film\|Norsk Film A/S]], og her var hun både filmarkitekt og produksjonsleder. I 1969 stoppet hennes arbeid med kinofilmer nesten opp. Dette året tegnet hun dekorasjonene til [[Per Bronken\|Per Bronkens]] oppsetning av ''Selma Brøter'' (1970) i [[Fjernsynsteatret]], og dette førte til at hun fikk fast jobb i NRK. Fram til midten av 1990-tallet var hun arkitekt, scenograf, dekoratør og rekvisitør på 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun jobbet med oppsetninger i Fjernsynsteatet, men også med større fjernsynsserier som ''Benoni og Rosa'' (1975) og ''Vestavind'' (1992). Hun var scenograf på fjernsynsfilmen ''Edvard Munch'' (1974), i regi av Peter Watkins. En av de få kinofilmene hun jobbet på mens hun var ansatt i NRK var Vibeke Løkkebergs ''Hud'' (1986), hvor Hejer var rekvisitør og ble nominert til [[Amandaprisen\|Amanda]] for beste faglige innsats.		Barnefilmen ''Bjurra'' (1970) var en samproduksjon mellom NRK og [[Norsk Film\|Norsk Film A/S]], og her var hun både filmarkitekt og produksjonsleder. I 1969 stoppet hennes arbeid med kinofilmer nesten opp. Dette året tegnet hun dekorasjonene til [[Per Bronken\|Per Bronkens]] oppsetning av ''Selma Brøter'' (1970) i [[Fjernsynsteatret]], og dette førte til at hun fikk fast jobb i NRK. Fram til midten av 1990-tallet var hun arkitekt, scenograf, dekoratør og rekvisitør på 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun jobbet med oppsetninger i Fjernsynsteatet, men også med større fjernsynsserier som ''Benoni og Rosa'' (1975) og ''Vestavind'' (1992). Hun var scenograf på fjernsynsfilmen ''Edvard Munch'' (1974), i regi av Peter Watkins. En av de få kinofilmene hun jobbet på mens hun var ansatt i NRK var Vibeke Løkkebergs ''Hud'' (1986), hvor Hejer var rekvisitør og ble nominert til [[Amandaprisen\|Amanda]] for beste faglige innsats.

Linje 82:		Linje 87:
	===Rekvisita===		===Rekvisita===
	*Sult (1966)		*Sult (1966)

			== Fotnoter ==
			<references/>

	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}

Aslak Kittelsen på 19. jun. 2026 kl. 11:56

2026-06-19T11:56:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2026 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</onlyinclude>		'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</onlyinclude>

	Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.		Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.

Aslak Kittelsen på 19. jun. 2026 kl. 11:55

2026-06-19T11:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2026 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 1926) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.		[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</onlyinclude>

	Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.		Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.
Linje 17:		Linje 17:

	Grethe Hejer jobbet med film fram til slutten av 1980-tallet. Noe av det siste hun var med på var den korte fjernsynsfilmen ''Norwegian Wood'' (1988), som ble vist på filmfestivalen i Lausanne. I Lausanne var hun jurymedlem i 1990. Flere av fjersynsfilmene kan sees på NRK’s arkivtjeneste på nettet. I 2014 overleverte Grethe Hejer sitt eget arkiv til [[Nasjonalbiblioteket]].		Grethe Hejer jobbet med film fram til slutten av 1980-tallet. Noe av det siste hun var med på var den korte fjernsynsfilmen ''Norwegian Wood'' (1988), som ble vist på filmfestivalen i Lausanne. I Lausanne var hun jurymedlem i 1990. Flere av fjersynsfilmene kan sees på NRK’s arkivtjeneste på nettet. I 2014 overleverte Grethe Hejer sitt eget arkiv til [[Nasjonalbiblioteket]].

	==Filmografi==		==Filmografi==

	===Scenografi===		===Scenografi===
	* I romantisk tid (1998; tv-serie)		* I romantisk tid (1998; tv-serie)
Linje 59:		Linje 61:
	*I slik en natt (1958)		*I slik en natt (1958)
	*Slik vil vi ha det (1955)		*Slik vil vi ha det (1955)

	===Regi===		===Regi===
	*Norwegian Wood (1988)		*Norwegian Wood (1988)
Linje 66:		Linje 69:
	*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
	*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)

	===Manus===		===Manus===
	*Norwegian Wood (1988)		*Norwegian Wood (1988)
Linje 72:		Linje 76:
	*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
	*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)

	===Produksjonsleder===		===Produksjonsleder===
	*Bjurra (1970)		*Bjurra (1970)

	===Rekvisita===		===Rekvisita===
	*Sult (1966)		*Sult (1966)

	{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}		{{Nordic Women in Film-artikkel\|Øivind Hanche}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
	~~{{DEFAULTSORT:Hejer, Grethe}}~~
	~~{{kvinner i lokalhistoria}}~~
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Fødsler i 1926]]		[[Kategori:Fødsler i 1926]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2021]]		[[Kategori:Dødsfall i 2021]]
Linje 89:		Linje 94:
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:Manusforfattere]]		[[Kategori:Manusforfattere]]

			{{DEFAULTSORT:Hejer, Grethe}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Emilhyttel: bilde

2026-04-27T07:34:22Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 1926) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.		[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 1926) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.

Linje 19:		Linje 20:
	===Scenografi===		===Scenografi===
	* I romantisk tid (1998; tv-serie)		* I romantisk tid (1998; tv-serie)
	*Søndagsengler (1996)		* Søndagsengler (1996)
	* Hud (1986)		*Hud (1986)
	*Alma (1985; tv)		*Alma (1985; tv)
	*En måned på landet (1985; tv)		*En måned på landet (1985; tv)
Linje 29:		Linje 30:
	*Semmelweiss (1982; tv)		*Semmelweiss (1982; tv)
	*Jenny (1981; tv)		*Jenny (1981; tv)
	* Byggmester Solness (1981; tv)		*Byggmester Solness (1981; tv)
	*Den som henger i en tråd (1979; tv)		*Den som henger i en tråd (1979; tv)
	*Fruen fra havet (1978; tv)		*Fruen fra havet (1978; tv)
Linje 35:		Linje 36:
	*Visittid (1975; tv)		*Visittid (1975; tv)
	*Edvard Munch (1974)		*Edvard Munch (1974)
	*Benoni og Rosa (1973; tv)		* Benoni og Rosa (1973; tv)
	* Aksel og Marit (1973; tv)		* Aksel og Marit (1973; tv)
	*Miranda (1973; tv)		*Miranda (1973; tv)
Linje 49:		Linje 50:
	*Om Tilla (1963)		*Om Tilla (1963)
	*Freske fraspark (1963)		*Freske fraspark (1963)
	*Klokker i måneskinn (1962)		* Klokker i måneskinn (1962)
	*Bussen (1961)		*Bussen (1961)
	*Hans Nielsen Hauge (1961)		*Hans Nielsen Hauge (1961)
	*Omringet (1960)		*Omringet (1960)
	* Venner (1959)		*Venner (1959)
	* Herren og hans tjenere (1959)		* Herren og hans tjenere (1959)
	*De dødes tjern (1958)		*De dødes tjern (1958)
	*I slik en natt (1958)		*I slik en natt (1958)
	*Slik vil vi ha det (1955)		*Slik vil vi ha det (1955)
	=== Regi===		===Regi===
	*Norwegian Wood (1988)		*Norwegian Wood (1988)
	*Hans E. Kinck (1980)		*Hans E. Kinck (1980)
Linje 65:		Linje 66:
	*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
	*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)		*Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
	===Manus ===		===Manus===
	*Norwegian Wood (1988)		*Norwegian Wood (1988)
	*Hans E. Kinck (1980)		*Hans E. Kinck (1980)
Linje 84:		Linje 85:
	[[Kategori:Dødsfall i 2021]]		[[Kategori:Dødsfall i 2021]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Kroatia]]~~
	~~[[Kategori:Trondheim kommune]]~~
	[[Kategori:Tolker]]		[[Kategori:Tolker]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:Manusforfattere]]		[[Kategori:Manusforfattere]]

Emilhyttel på 27. mar. 2026 kl. 07:52

2026-03-27T07:52:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 07:52
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:~~Forfattere~~]]		[[Kategori:Manusforfattere]]

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-03-23T09:09:24Z

formattering, lenker, kategori

Vis endringer

Ville Lähteenmäki: sortering

2026-03-18T09:06:32Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 09:06
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nordic Women in Film]]		[[Kategori:Nordic Women in Film]]
			{{DEFAULTSORT:Hejer, Grethe}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T13:40:50Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

[[Grethe Hejer (1926–2021)|Grethe Hejer]]'''
Scenograf. Født i 1926. Har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for NRK.
Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i Oslo. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for O. Mustad & Søns fabrikk i Karlovac i Kroatia (daværende Jugoslavia) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.
Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til Norge med sin familie. Hun fortsatte studiet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige arkitekter. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til Eyvind Moestue, Esben Poulsson og Reidar Winge Lund.
Grethe Hejer var noen ganger tolk ved offisielle besøk i Norge fra Jugoslavia. Hun var også tolk under innspillingen av den norsk-jugoslaviske filmen Blodveien som ble tatt opp i Norge i 1954 og som ble regissert av Kåre Bergstrøm og Radoš Novaković. Arbeidet med denne filmen medførte at hun ganske raskt fikk flere oppdrag i filmbransjen, ikke som oversetter, men som det hun hadde utdannelse til, som «filmarkitekt». På 1950- og 1960-tallet var hun det vi i dag kaller scenograf på en rekke sentrale norske spillefilmer, flere ganger med Kåre Bergstrøm og tilsammen på rundt 20 filmer.
Blant filmene var De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959), Herren og hans tjenere (1959), Omringet (1960), Hans Nielsen Hauge (1961), Om Tilla (1963), Freske fraspark (1963), Bare et liv (1968) og Bjurra (1969). Dette var både filmer som utspiller seg i moderne tid og historiske dramaer som krevde innsikt i historiske perioder. Samtidig med filmarbeidet praktiserte hun det regulære arkitektfaget og tegnet boliger, blant annet sin egen bolig på Slemdal i Oslo.
Barnefilmen Bjurra (1970) var en samproduksjon mellom NRK og Norsk Film A/S, og her var hun både filmarkitekt og produksjonsleder. I 1969 stoppet hennes arbeid med kinofilmer nesten opp. Dette året tegnet hun dekorasjonene til Per Bronkens oppsetning av Selma Brøter (1970) i Fjernsynsteatret, og dette førte til at hun fikk fast jobb i NRK. Fram til midten av 1990-tallet var hun arkitekt, scenograf, dekoratør og ===Rekvisitør=== på 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun jobbet med oppsetninger i Fjernsynsteatet, men også med større fjernsynsserier som Benoni og Rosa (1975) og Vestavind (1992). Hun var scenograf på fjernsynsfilmen Edvard Munch (1974), i regi av Peter Watkins.
En av de få kinofilmene hun jobbet på mens hun var ansatt i NRK var Vibeke Løkkebergs Hud (1986), hvor Hejer var ===Rekvisitør=== og ble nominert til Amanda for beste faglige innsats.
I tillegg til arbeidet som scenograf begynte Grethe Hejer fra 1974 å jobbe med egne produksjoner i NRK, ofte i samarbeid med Kåre Bergstrøm, men også med forfatterne André Bjerke og Carl Frederik Prytz. Den første av disse var Fragmenter av en stilart – Ålesund i jugendsperspektiv, som ble vist første gang i januar 1975. Noen av disse programmene handlet om arkitektur, men de hadde også tematikk fra andre estetiske og historiske felter.
Etter at Kåre Bergstrøm døde i 1976 fortsatte Hejer å produsere programmer alene, gjerne etter ideer hun og Bergstrøm allerede hadde utarbeidet. Antallet er usikkert, men det har vært mulig å spore opp ti stykker av dem. Selv mener hun det var 15 til sammen. Grethe Hejer var både involvert i å skrive manus, filme, klippe og ferdigstille disse korte filmene.
Selv om hun i hovedsak brukte sin arkitektutdannelse innen film- og fjernsynsproduksjon gjennom disse årene, kom også hennes språkkompetanse til nytte. Hun jobbet sporadisk som filmoversetter, særlig med filmer fra jugoslaviske, tyske, franske og engelske språkområder.
Grethe Hejer jobbet med film fram til slutten av 1980-tallet. Noe av det siste hun var med på var den korte fjernsynsfilmen Norwegian Wood (1988), som ble vist på filmfestivalen i Lausanne. I Lausanne var hun jurymedlem i 1990.
Flere av fjersynsfilmene kan sees på NRK’s arkivtjeneste på nettet. I 2014 overleverte Grethe Hejer sitt eget arkiv til Nasjonalbiblioteket.
==Filmografi==
===Scenografi===
I romantisk tid (1998; tv-serie)
Søndagsengler (1996)
Hud (1986)
Alma (1985; tv)
En måned på landet (1985; tv)
Lystige koner (1985; tv)
Du kan da ikke bare gå… (1985; tv)
Soldatene synger ikke lenger (1985; tv)
Fribillett til Soria Moria (1984; tv)
Semmelweiss (1982; tv)
Jenny (1981; tv)
Byggmester Solness (1981; tv)
Den som henger i en tråd (1979; tv)
Fruen fra havet (1978; tv)
Vårnatt (1976)
Visittid (1975; tv)
Edvard Munch (1974)
Benoni og Rosa (1973; tv)
Aksel og Marit (1973; tv)
Miranda (1973; tv)
En folkefiende (1971; tv)
Ti års bryllupsdag (1970; tv)
Bjurra (1970)
Selma Brøter (1969; tv)
Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen (1968)
Musikanter (1967)
Vaktpostene (1965)
Pappa tar gull (1964)
Klokker i måneskinn (1964)
Om Tilla (1963)
Freske fraspark (1963)
Klokker i måneskinn (1962)
Bussen (1961)
Hans Nielsen Hauge (1961)
Omringet (1960)
Venner (1959)
Herren og hans tjenere (1959)
De dødes tjern (1958)
I slik en natt (1958)
Slik vil vi ha det (1955)
===Regi===
Norwegian Wood (1988)
Hans E. Kinck (1980)
En reise på regnbuen (1978; sammen med André Bjerke)
Ex libris (1977; sammen med Kåre Bergstrøm)
Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
===Manus===
Norwegian Wood (1988)
Hans E. Kinck (1980)
Ex libris (1977; sammen med Kåre Bergstrøm)
Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
===Produksjonsleder===
Bjurra (1970)
===Rekvisita===
Sult (1966)
{{Nordic Women in Film-artikkel|Øivind Hanche}}{{NWIF uferdig}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordic Women in Film]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2026 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}		<onlyinclude>{{thumb\|Grethe Hejer.jpg\|Grethe Hejer.\|Nordic Women in Film}}
	[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]] (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</onlyinclude>		'''[[Grethe Hejer (1926–2021)\|Grethe Hejer]]''' (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) har arbeidet som scenograf på en rekke norske spillefilmer, og har laget kulturfilmer for [[NRK]]. Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i [[Oslo]]. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for [[O. Mustad & Søn\|O. Mustad & Søns]] fabrikk i Karlovac i [[Kroatia]] (daværende [[Jugoslavia]]) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.</onlyinclude>

	Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.		Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til [[Norge]] med sin familie. Hun fortsatte studiet ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges Tekniske Høgskole]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige [[Arkitekt\|arkitekter]]. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til [[Eyvind Moestue]], [[Esben Poulsson]] og Reidar Winge Lund.