Greve - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:42Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 14:		Linje 14:
	* [https://snl.no/greve Greve] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/greve Greve] i ''Store norske leksikon''.
	* [[Leksikon:Grevskap\|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Grevskap\|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]
	[[Kategori:Titulatur]]		[[Kategori:Titulatur]]

PaulVIF på 24. mai 2021 kl. 13:05

2021-05-24T13:05:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2021 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grevehjelm og krone 1671.jpg\|Grevehjelm ~~og krone~~ med de elleve «trallene» (bøylene) i visiret, ~~som~~ det var foreskrevet i forordningen om grevenenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.\|[[Riksarkivet]]}}		{{thumb\|Grevehjelm og krone 1671.jpg\|Grevehjelm med de elleve «trallene» (bøylene) i visiret, og krone slik det var foreskrevet i forordningen om grevenenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.\|[[Riksarkivet]]}}
	'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.		'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

PaulVIF på 24. mai 2021 kl. 13:02

2021-05-24T13:02:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2021 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Grevehjelm og krone 1671.jpg\|Grevehjelm og krone med de elleve «trallene» (bøylene) i visiret, som det var foreskrevet i forordningen om grevenenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.\|[[Riksarkivet]]}}
	'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.		'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 18:48

2018-05-21T18:48:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.		'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

	Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.		Eldste bruk av tittelen var i [[Frankrike]] i tidlig [[middelalder]], og grevene var da i utgangspunktet kongens [[fogd]] på tinget. Etterhvert ble de kongelige [[Embetsmann\|embetsmenn]] som styrte [[Landskap\|landskapene]]. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

	I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt\|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.		I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte [[lensherre\|lensherrer]]. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt\|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 18:43

2018-05-21T18:43:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 18:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.		'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

	Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.		Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 18:42

2018-05-21T18:42:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 18:42
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]
			[[Kategori:Titulatur]]

Cnyborg på 15. apr. 2016 kl. 09:06

2016-04-15T09:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2016 kl. 09:06
Linje 4:		Linje 4:

	I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt\|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.		I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt\|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.

			==Se også==

			* [[Greve (slekt)]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 15. apr. 2016 kl. 09:05

2016-04-15T09:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2016 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	''''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.		'''[[Greve]]''' er en [[adel\|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

	Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.		Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

Cnyborg: Ny side: ''''Greve''' er en høyadelig tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordn...

2015-10-20T08:43:14Z

Ny side: ''''Greve''' er en høyadelig tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordn...

Ny side

''''[[Greve]]''' er en [[adel|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.

Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.

==Kilder==

* [https://snl.no/greve Greve] i ''Store norske leksikon''.
* [[Leksikon:Grevskap|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''.

[[Kategori:Adel]]