Cnyborg på 16. mai 2024 kl. 12:52

2024-05-16T12:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 12:52
Linje 4:		Linje 4:
	[[Larvik grevskap]], eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i søndre [[Vestfold]]. Setegårdene var [[Brunla (setegård)\|Brunla]], [[Halsen (setegård)\|Halsen]] og [[Fritsø hovedgård\|Fritsø]]. Disse eiendommene ble definert som et kongelig [[len]], men lenet ble gjort arvelig og knytta til grevetittelen.		[[Larvik grevskap]], eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i søndre [[Vestfold]]. Setegårdene var [[Brunla (setegård)\|Brunla]], [[Halsen (setegård)\|Halsen]] og [[Fritsø hovedgård\|Fritsø]]. Disse eiendommene ble definert som et kongelig [[len]], men lenet ble gjort arvelig og knytta til grevetittelen.

	To år senere, i 1673, ble g[[Grevskapet Griffenfeldt]] oppretta for rikskansler [[Peder Griffenfeld\|Peder Schumacher]] – som tok adelsnavnet Griffenfeldt. Det tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], med setegården [[Sem (setegård i Tønsberg)\|Sem]]. Greven falt snart i unåde, og i 1676 ble grevskapet inndratt. Men kongen valgte å forlene det til Gyldenløve under navnet [[Tønsberg grevskap]]. Han beholdt det til 1684, da han solgte det til [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]]. Året etter ble navnet endre til [[Jarlsberg grevskap]], og slektas navn ble [[Wedel Jarlsberg]].		To år senere, i 1673, ble [[Grevskapet Griffenfeldt]] oppretta for rikskansler [[Peder Griffenfeld\|Peder Schumacher]] – som tok adelsnavnet Griffenfeldt. Det tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], med setegården [[Sem (setegård i Tønsberg)\|Sem]]. Greven falt snart i unåde, og i 1676 ble grevskapet inndratt. Men kongen valgte å forlene det til Gyldenløve under navnet [[Tønsberg grevskap]]. Han beholdt det til 1684, da han solgte det til [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg\|Gustav Wilhelm von Wedel]]. Året etter ble navnet endre til [[Jarlsberg grevskap]], og slektas navn ble [[Wedel Jarlsberg]].

	Begge grevskap fikk privilegier som skatte- og tiendefrihet, [[patronatsrett]] og [[Birk\|birkerett]]. Byene ble også lagt under grevskapene. [[Larvik]] fikk [[Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] på samme tid. [[Tønsberg]] ble skilt ut i 1684. De velstående grevene økte etter hvert størrelsen på godssamlingene, og i praksis tilsvarte de etter hvert de eldre [[Brunla len]] og Tønsberg len. Disse to grevskapene ble stående utafor [[Amt\|amtsstrukturen]] i resten av landet, men i praksis var det mange likheter også. For eksempel var oppgavene til birkeskriveren og birkefogden i et av grevskapene mer eller mindre de samme som [[Sorenskriver\|sorenskriverens]] og [[Fogd\|fogdens]] i amtene.		Begge grevskap fikk privilegier som skatte- og tiendefrihet, [[patronatsrett]] og [[Birk\|birkerett]]. Byene ble også lagt under grevskapene. [[Larvik]] fikk [[Kjøpstad\|kjøpstadsrettigheter]] på samme tid. [[Tønsberg]] ble skilt ut i 1684. De velstående grevene økte etter hvert størrelsen på godssamlingene, og i praksis tilsvarte de etter hvert de eldre [[Brunla len]] og Tønsberg len. Disse to grevskapene ble stående utafor [[Amt\|amtsstrukturen]] i resten av landet, men i praksis var det mange likheter også. For eksempel var oppgavene til birkeskriveren og birkefogden i et av grevskapene mer eller mindre de samme som [[Sorenskriver\|sorenskriverens]] og [[Fogd\|fogdens]] i amtene.

Cnyborg: Ny side: Et '''grevskap''' er et distrikt som bestyres av en greve. I og med at adelen ikke fikk så stort omfang i Norge som i mange andre europeiske land, har det bare vært to grevskap her. == De norske grevskapene == Larvik grevskap, eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i søndre Vestfold. Setegårdene var Brunla, Halsen og Fritsø hovedg…

2024-05-16T12:52:12Z

Ny side: Et '''grevskap''' er et distrikt som bestyres av en greve. I og med at adelen ikke fikk så stort omfang i Norge som i mange andre europeiske land, har det bare vært to grevskap her. == De norske grevskapene == Larvik grevskap, eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i søndre Vestfold. Setegårdene var Brunla, Halsen og Fritsø hovedg…

Ny side

Et '''[[grevskap]]''' er et distrikt som bestyres av en [[greve]]. I og med at [[Adel|adelen]] ikke fikk så stort omfang i Norge som i mange andre europeiske land, har det bare vært to grevskap her.

== De norske grevskapene ==
[[Larvik grevskap]], eller Laurvigen grevskap, ble oppretta i 1671. Det omfatta godset til stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i søndre [[Vestfold]]. Setegårdene var [[Brunla (setegård)|Brunla]], [[Halsen (setegård)|Halsen]] og [[Fritsø hovedgård|Fritsø]]. Disse eiendommene ble definert som et kongelig [[len]], men lenet ble gjort arvelig og knytta til grevetittelen.

To år senere, i 1673, ble g[[Grevskapet Griffenfeldt]] oppretta for rikskansler [[Peder Griffenfeld|Peder Schumacher]] – som tok adelsnavnet Griffenfeldt. Det tilsvarte det tidligere [[Tønsberg len]], med setegården [[Sem (setegård i Tønsberg)|Sem]]. Greven falt snart i unåde, og i 1676 ble grevskapet inndratt. Men kongen valgte å forlene det til Gyldenløve under navnet [[Tønsberg grevskap]]. Han beholdt det til 1684, da han solgte det til [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg|Gustav Wilhelm von Wedel]]. Året etter ble navnet endre til [[Jarlsberg grevskap]], og slektas navn ble [[Wedel Jarlsberg]].

Begge grevskap fikk privilegier som skatte- og tiendefrihet, [[patronatsrett]] og [[Birk|birkerett]]. Byene ble også lagt under grevskapene. [[Larvik]] fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] på samme tid. [[Tønsberg]] ble skilt ut i 1684. De velstående grevene økte etter hvert størrelsen på godssamlingene, og i praksis tilsvarte de etter hvert de eldre [[Brunla len]] og Tønsberg len. Disse to grevskapene ble stående utafor [[Amt|amtsstrukturen]] i resten av landet, men i praksis var det mange likheter også. For eksempel var oppgavene til birkeskriveren og birkefogden i et av grevskapene mer eller mindre de samme som [[Sorenskriver|sorenskriverens]] og [[Fogd|fogdens]] i amtene.

[[Adelsloven]] av 1821 førte til at grevskapene ble avskaffa. De ble slått sammen til [[Jarlsberg og Larvik amt]], som etter hvert ble til Vestfold. Når det gjelder grevskapet Larvik hadde det i realiteten blitt oppløst noen år før. I 1805 hadde det nemlig blitt kjøpt av kongen, og da [[Kielfreden]] ble inngått ble det regna som hans private eiendom. Da han solgte det til private i 1817 opphørte også lensprivilegiene. Jarlsberg mista privilegiene i 1821, men beholdt navnet grevskap helt til [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] døde i 1893 som den siste norske lensgreven. Godset ble da omdanna til et [[stamhus]], noe det fortsatt er per 2024.

== I andre land ==
Grevskap forekommer også i en rekke andre land. I [[England]] er ''counties'' (''count'' = 'greve') fortsatt i bruk om distrikter på fylkesnivå, men i mange sammenhenger er de erstatta av ''districts'', og grevskapene har nå mest seremoniell betydning. [[Skottland]] og Wales har og seremonielle grevskap. [[Irland]] og [[Nord-Irland]] har ''counties'' som distrikt på fylkesnivå. Britene tok med seg betegnelsen til [[USA]], der den fortsatt er i bruk - i det aller meste av landet totalt løsrevet fra noen som helst adelig kobling.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Grevskap|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''.

[[Kategori:Verdslig inndeling]]
[[Kategori:Adel]]

Grevskap - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. mai 2024 kl. 12:52