Grimelund (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:45:25Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:45
Linje 50:		Linje 50:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [[Finn Holden\|Holden, Finn]]. ''Vinderen'', s. 47 (husmannsplassene). Utg. ~~Baneforl.~~. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148092\|side=46}}.		* [[Finn Holden\|Holden, Finn]]. ''Vinderen'', s. 47 (husmannsplassene). Utg. Baneforlag. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148092\|side=46}}.
	* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4		* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

PaulVIF: /* Kilder */

2025-06-22T17:29:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2025 kl. 17:29
Linje 50:		Linje 50:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [[Finn Holden\|Holden, Finn]]. ''Vinderen'', ss. 47 (husmannsplassene). Utg. Baneforl.. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148092\|side=46}}.		* [[Finn Holden\|Holden, Finn]]. ''Vinderen'', s. 47 (husmannsplassene). Utg. Baneforl.. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148092\|side=46}}.
	* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4		* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

PaulVIF på 22. jun. 2025 kl. 16:31

2025-06-22T16:31:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2025 kl. 16:31
Linje 26:		Linje 26:
	Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.		Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.

	Gården lå opprinnelig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)		Gården lå opprinnelig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den ble da kjøpt av oberstløytnant og senere stiftsamtmann i Bergen, Christian Petersen som eide den fram til 1782. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)

	Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)		Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)
Linje 34:		Linje 34:
	Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.		Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.

	~~Grimeliund~~ hadde på denne tiden følgende husmannsplasser: Sadelmakerbråten, Bråten, Grimelundstuen/Smedstuen/Nystuen og [[Gullerud under Grimelund\|Gullerud]].		Grimelund hadde på denne tiden følgende husmannsplasser: Sadelmakerbråten, Bråten, Grimelundstuen/Smedstuen/Nystuen og [[Gullerud under Grimelund\|Gullerud]].

	I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.		I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.

PaulVIF på 22. jun. 2025 kl. 16:18

2025-06-22T16:18:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2025 kl. 16:18
Linje 33:		Linje 33:

	Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.		Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.

			Grimeliund hadde på denne tiden følgende husmannsplasser: Sadelmakerbråten, Bråten, Grimelundstuen/Smedstuen/Nystuen og [[Gullerud under Grimelund\|Gullerud]].

	I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.		I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.

PaulVIF: /* Kilder */

2025-06-22T16:10:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2025 kl. 16:10
Linje 48:		Linje 48:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''
			* [[Finn Holden\|Holden, Finn]]. ''Vinderen'', ss. 47 (husmannsplassene). Utg. Baneforl.. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148092\|side=46}}.
	* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4		* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:31Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Grimelund Grimelund] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4		* Holden, Finn: ''Vestre Aker-En bygd blir by'', Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* Kluge, Rolf (1970). Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53.		* Kluge, Rolf (1970). Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53.
	* Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705.		* Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:08:04Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:08
Linje 53:		Linje 53:
	* Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705.		* Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705.
	* Gjelsvik, Tore (1916-2006) (1977). Hjemmefronten: den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: Cappelen. s. 76. ISBN 8202038995.		* Gjelsvik, Tore (1916-2006) (1977). Hjemmefronten: den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: Cappelen. s. 76. ISBN 8202038995.
	* ~~{{WP-artikkel\|~~https://no.wikipedia.org/wiki/Kretsen~~\|Kretsen}}~~		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Kretsen «Kretsen»], Wikipedia

	{{Artikkelkoord\|59.94268\|N\|10.69265\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94268\|N\|10.69265\|Ø}}

Mbakkel2 på 19. des. 2023 kl. 14:20

2023-12-19T14:20:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 14:20
Linje 26:		Linje 26:
	Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.		Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.

	Gården lå ~~opprinne4lig~~ under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)		Gården lå opprinnelig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)

	Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)		Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)

Rool: Lagt til bilde.

2023-12-16T23:34:26Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2023 kl. 23:34
Linje 20:		Linje 20:
	\| postnr = 0374		\| postnr = 0374
	}}		}}
			{{thumb\|Oslo, Grimelundshaugen 12, Grimelund gård, våningshus.jpg\|Grimelund gård, våningshuset.\|Roy Olsen\|2009}}

	'''[[Grimelund (gård i Oslo)\|Grimelund]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]].		'''[[Grimelund (gård i Oslo)\|Grimelund]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune\|Oslo]].

PaulVIF på 9. mai 2022 kl. 09:02

2022-05-09T09:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:02
Linje 33:		Linje 33:
	Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.		Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.

	I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av Akers ~~Sogneselskap~~ – et selskap som ble stiftet i 1807 av [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.		I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.

	Ved sin død etterlot Frithjof seg fire barn i alderen 10 til 20 år. Eldste datter Ragnhild var da gift, mens resten av barneflokken ble spredt. Overformynderiet forpaktet bort gården frem til Sigurd som eldste sønn kunne overta denne på skifte i 1904. Deler av skogen forble i sameie mellom de fire søsknene.		Ved sin død etterlot Frithjof seg fire barn i alderen 10 til 20 år. Eldste datter Ragnhild var da gift, mens resten av barneflokken ble spredt. Overformynderiet forpaktet bort gården frem til Sigurd som eldste sønn kunne overta denne på skifte i 1904. Deler av skogen forble i sameie mellom de fire søsknene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2025 kl. 16:18
Linje 33:		Linje 33:

	Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.		Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)\|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred\|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården.

			Grimeliund hadde på denne tiden følgende husmannsplasser: Sadelmakerbråten, Bråten, Grimelundstuen/Smedstuen/Nystuen og [[Gullerud under Grimelund\|Gullerud]].

	I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.		I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] på Ullevål.