Grini (Larvik gnr. 81) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:40

2025-07-09T16:40:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:40
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini]]''', i dag matrikkelnummer Larvik gnr. 81, tidligere Lardal gnr. 81, etter at Lardal beholdt sine gårdsnummer ved [[Kommunesammenslåing\|kommunesammenslåingen]] i 2018.		'''[[Grini (Larvik gnr. 81)\|Grini]]''', i dag matrikkelnummer Larvik gnr. 81, tidligere Lardal gnr. 81, etter at Lardal beholdt sine gårdsnummer ved [[Kommunesammenslåing\|kommunesammenslåingen]] i 2018.

	Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen.		Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen (uttales 'jipp').

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Grini-gipen */

2025-07-09T16:19:01Z

Grini-gipen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:19
Linje 40:		Linje 40:

	Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.		Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.

			Som rettighetshaver til deltakelse i [[Kjærrafisket]] har gården eierandeler i matrikkeleiendommen [[Kjærra (Larvik gnr. 83)]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:16

2025-07-09T16:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:16
Linje 36:		Linje 36:

	== Grini-gipen ==		== Grini-gipen ==
			{{thumb\|Grini-gipen.jpg\|Grini-gipen i [[Numedalslågen]].\|[[Åsmund Eknæs]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1973}}
	Gjennom Hoggtveita rett nedenfor [[Kjærrafossen]] er [[Numedalslågen]] bare noen få meter bred, og inntil bergveggen på østsiden står Grini-gipen, som er flere hundre år gammel fangstform. Anlegget er en firkantet kasse som består av stålspiler, opprinnelig av tre. Denne blir senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Foran på kassen er det en traktformet åpning (kalt «kalven») som laksen når strømvirvelen i bakevja som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen hvor den ikke kommer ut igjen.		Gjennom Hoggtveita rett nedenfor [[Kjærrafossen]] er [[Numedalslågen]] bare noen få meter bred, og inntil bergveggen på østsiden står Grini-gipen, som er flere hundre år gammel fangstform. Anlegget er en firkantet kasse som består av stålspiler, opprinnelig av tre. Denne blir senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Foran på kassen er det en traktformet åpning (kalt «kalven») som laksen når strømvirvelen i bakevja som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen hvor den ikke kommer ut igjen.

	Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.		Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.
	~~<gallery widths="250" heights="250"">~~
	~~Fil:Grini-gipen.jpg\|Grini-gipen i [[Numedalslågen]].{{byline\|[[Åsmund Eknæs]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1973}}~~
	~~</gallery>~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:15

2025-07-09T16:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:15
Linje 26:		Linje 26:
	Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen.		Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen.

			== Historie ==
	Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.		Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:13

2025-07-09T16:13:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:13
Linje 29:		Linje 29:

	Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på flere tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss.		Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på flere tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss.

			I 1742 nevnes Grini som et [[dragonkvarter]].

			Grini har hovedsakelig utgjort et gårdsbruk, men var i tiden fra rundt 1650 og til 1810 delvis delt i to, og i en kort periode tre bruk. Husmannsplassen Brekka ble skilt ut som et selvstendig bruk tidlig på 1800-tallet, men ble lagt inn undeer gården igjen i 1880-åra. Den østre delen av skoge ble tidlig på 1900-tallet solgt til [[Treschow-Fritzøe AS\|Treschow]], ellers har den ikke vært delt opp.

	== Grini-gipen ==		== Grini-gipen ==

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 15:41

2025-07-09T15:41:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 15:41
Linje 43:		Linje 43:
	{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Kjærrafisket]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Lardal]]		[[Kategori:Lardal]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 15:30

2025-07-09T15:30:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 15:30
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Grini		\| navn = Grini
	\| bilde = Grini gård Lardal.jpg		\| bilde = Grini gård Lardal.jpg
	\| bildetekst = {{byline\|''Lardal bygdebok. 3'', s. 953}}		\| bildetekst = Gården sett mot vest, [[Numedalslågen]] i øvre bildekant.{{byline\|''Lardal bygdebok. 3'', s. 953}}
	\| altnavn = Gronini (1398), Granyna (1399), Grenine (1469), Grinne (1593), Grinj (1604)		\| altnavn = Gronini (1398), Granyna (1399), Grenine (1469), Grinne (1593), Grinj (1604)
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 28:		Linje 28:
	Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.		Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.

	Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på flere tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss		Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på flere tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss.

			== Grini-gipen ==
			Gjennom Hoggtveita rett nedenfor [[Kjærrafossen]] er [[Numedalslågen]] bare noen få meter bred, og inntil bergveggen på østsiden står Grini-gipen, som er flere hundre år gammel fangstform. Anlegget er en firkantet kasse som består av stålspiler, opprinnelig av tre. Denne blir senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Foran på kassen er det en traktformet åpning (kalt «kalven») som laksen når strømvirvelen i bakevja som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen hvor den ikke kommer ut igjen.

			Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.
			<gallery widths="250" heights="250"">
			Fil:Grini-gipen.jpg\|Grini-gipen i [[Numedalslågen]].{{byline\|[[Åsmund Eknæs]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|1973}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 10:28

2025-07-09T10:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 10:28
Linje 28:		Linje 28:
	Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.		Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.

	Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på ~~fleree~~ tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss		Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på flere tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 10:28

2025-07-09T10:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn = Gronini (1398), Granyna (1399), Grenine (1469), Grinne (1593), Grinj (1604)		\| altnavn = Gronini (1398), Granyna (1399), Grenine (1469), Grinne (1593), Grinj (1604)
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Merovingertida\|Merovingertiden]]		\| ryddet = Antatt [[Merovingertida\|Merovingertiden]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Styrvold		\| sted = Styrvold
Linje 25:		Linje 25:

	Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen.		Grini er en gammel matrikkelgård i tidligere [[Lardal kommune]], og har vært en av de største og eldste gårdene i [[Lardal]]. Det var også en av de største og viktigste «laksegårdene» langs [[Numedalslågen]] og opphavet til den såkalte Grini-gipen.

			Gården ble ryddet før [[vikingtiden]] og ved veien sør for gården ligger det sju gravhauger i en sirkel. Den største på en forhøyning med en vid utsikt over bygda.

			Jordmonnet har vært rikt og gården har foruten laksefisket også hatt en rik skog på fleree tusen [[dekar]]. Gården har også et grustak hvor det er funnet en spydspiss fra bronsealderen, og senere også to sverd og en spydspiss

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-07-09T05:46:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 05:46
Linje 27:		Linje 27:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 941–955. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=~~309~~}}.		* ''Lardal bygdebok. 3 : Gårdshistorie for Styrvold og Hem kirkesogn'', ss. 941–955. Utg. Kommunen. Svarstad. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048067\|side=308}}.

	{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.34074\|N\|9.92432\|Ø}}